barn og seksualitet

[Gjest mammag]

Jeg har en sønn på 3, snart 4. Etter at han sluttet med bleie for ca 1 år siden, har vi hatt et naturlig forhold til det at han tar på seg selv, og stimulerer penis. Jeg var forberedt på dette, og føler at vi har forholdt oss riktig til denne utviklingen. Har vært opptatt av at han ikke skal føle skam, eller at det på noen måte er noe galt i det. Men i det siste har han begynt med noe som jeg opplever som rart , og vanskelig å forholde seg til; han har fått en merkelig besettelse for mine klær! Og da særlig undertøy og strømper. De første gangene jeg oppdaget dette, var det vel bare komisk. Jeg tok det som en slags utkledningslek. Men etterhvert oppdager jeg at han "sniker" seg til å låne. Jeg finner han stadig naken med mitt undertøy på. Og ved et par anledninger med reisning. Jeg innser at dette sannsynligvis er en del av hans seksuelle utvikling, og forstår at jeg ikke bør "forstyrre" det. Men dette synes jeg virkelig er vanskelig å forholde meg til! Er dette normalt av en 3-åring? Hittil har jeg taklet dette ved å bruke argumenter som at "jeg har mine klær, og han har sine, jeg trenger klærne mine selv" og at det blir fryktelig mye rot (noe som jo også er tifelle, når han tømmer undertøyskuffen utover gulvet...) Har også spurt om han ikke vil prøve pappa eller lillebror sine, men det er ikke interessant. Det at jeg har tatt det opp med han, har tydeligvis bare ført til at han gjør det når han tror ingen følger med. Og han blir sint og frustrert hvis jeg har ryddet sammen og sagt stopp. Hva er riktig måte å håndtere dette på? Jeg må innrømme at jeg finner dette fenomenet ganske rart og også litt ubehagelig. Men som sagt er jeg bevisst på å ikke forstyrre hans naturlige utvikling, og overføre mine følelser til han. Han er ellers en blid og grei gutt ( med normalt 3-års trass) som fungerer godt både sosialt og fysisk, hjemme og i barnehagen. Tar gjerne i mot tips om god faglitteratur om emnet

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg er enig med deg i at det du beskriver er uvanlig og spesielt. At seksualitet er viktig for barn er selvsagt og at barn harleker med seksuelt preg både for seg selv, og sammen med andre er også vanlig og normalt. Likevel synes jeg det du beskriver er ganske sterkt, og i en barnelegepraksis over mange år har jeg ikke opplevd tilsvarende.

Mitt råd er at du søker psykologiske råd hos en psykolog med barnearfaring. Min tanke er at psykologen vil ufariggjøre hans reaksjoner, men gi råd om at du setter helt klare grenser. Jeg opplever at hans atferd går ut over det som er akseptabelt, og at det er mulig å sette grenser på en grei måte. Du kan f.eks.legge ditt undertøy et sted der han ikke får tak i det, og han er stor nok til at dette kan være et tema som dere snakker om. Jeg er sikker på at en psykolog vil ha tanker om hva som ligger bak denne atferden, og vil ha råd om hvordan dere mer i detalj skal mestre situasjonen. Mitt poeng er at man aldri skal godta uakseptabel atferd hos barn, og at konsekvent grensesetting er helt nødvendig i slike situasjoner. Slik grensesetting må naturligvis gjøres på en måte som ikke virker forstyrrende inn på barnets utvikling. Jeg har ikke faglitteratur om emnet, men en psykolog vil nok kjenne den delen av faget.