Til dere som har tatt keisersnitt

[Pus123]

Jeg skal bli tatt med keisersnitt om en mnd.. Hvordan syns dere det var i forskjell fra en vanlig fødsel? og tok det lang tid før dere kom dere igjen etterpå? er veldig spent, fødte vanlig sist gang..

[Ulrikke]

Jeg har ikke født vanlig, så jeg kan bare svare for keisersnittbiten. Jeg har vært gjennom rier osv, men etter 28 timer hadde snuppa det IKKE bra, og det var bare 6 cm åpning, så da ble det hastesnitt.

Hun ble født kvart på seks om morgenen. Følte meg rimelig groggy den dagen, men det hadde vel noe med flere døgn uten søvn å gjøre, pluss 28 timer med smerter som ikke førte noen sted hen, tipper jeg. Smertene skal du egentlig ikke være redd for, for på barsel får du så mye smertestillende du bare vil ha.

Om kvelden samme dag var jeg oppe og en tur i dusjen. Trodde aldri jeg skulle komme meg opp, men det gikk faktisk helt greit.

Morgenen etter fjernet de kateteret, og jeg tenkte med skrekk og gru på hvordan det skulle gå når jeg måtte gå på do. Men det gikk det også! Og om ettermiddagen dusjet jeg helt på egenhånd (dagen før var det ei inne med meg så jeg ikke skulle gå i bakken

Etter dag 2 fikk jeg "kjeft" for at jeg lå for lite stille (av de samme som pisket meg opp av senga, det føltes litt komisk... hehe). Men jeg hadde en kjempevond seng, det gjorde nesten vondere i halebein/korsrygg å ligge i den hele dagen enn å gå rundt. Jeg tok ingen smertestillende etter dag to, men jeg fikk tilbudet hyppig, og beskjed om å si fra hvis jeg ombestemte meg (det er altså helt normalt å ta en god del).

Det gjør vondt å snu seg i senga og å komme ut av den. Det føltes som om magen skulle revne, men da jeg bestemte meg for å ikke være redd for at den faktisk skulle gjøre det (det var egentlig tanken på det som var aller verst, ikke smertene i seg selv), så gikk det helt greit. Dag 3 satt jeg i skredderstilling på senga mi og ammet, og pleierne humret og himlet med øynene og lurte på om ikke jeg husket at jeg hadde tatt keisersnitt. Snuppa ble født søndag morgen, jeg dro hjem torsdag etter eget ønske. Da fikk jeg til ammingen (noe som kan ta lenger tid ved keisersnitt enn ved vanlig fødsel).

Jeg prøvde meg på en gåtur med vogna da snuppa var akkurat en uke. Det var IKKE vellykket. Men sånn i det daglige ellers funket ting helt ok. Jeg husker ikke helt når jeg overhodet ikke merket noe til snittet, det tok noen uker tror jeg - men det var bare sånn at jeg kjente at det VAR der, det gjorde ikke vondt like lenge, så klart!! Jeg klarte meg helt fint hjemme uten smertestillende.

Med de MANGE timene med rier som jeg hadde, kontra keisersnittet jeg til slutt ble nødt til, så har jeg flere ganger tenkt at om jeg skulle født igjen, så hadde jeg valgt keisersnitt om jeg hadde kunnet. Riene var uutholdelige og jeg hadde overhodet ingen kontroll på dem. Snittet var vondt mye lenger, så klart - men det var mer kontrollerbart, følte jeg. Men det kan så klart hende at det hadde føltes annerledes om jeg hadde fått føde "ferdig".

Keisersnittet går helt sikkert helt fint! Lykke til!

[Jentene2]

Jeg synes det gikk veldig fort å komme meg etter begge deler. Jeg fikk (kraftig :-))smertestillende når jeg låg på overvåkingen etter keisersnittet, og deretter fikk jeg en omgång med paracet en stund før jeg skulle opp første gang.

Smerten synes jeg var var helt grei å holde ut og synes egentlig at jeg kom meg fortere når det gjelder smerten, enn ved den vanlige fødseln for da hadde jeg vondt å sitte ganske lenge etterpå.

Lykke til, det er jo en litt annerledes opplevelse enn vanlig fødsel, men når det er planlagt går ting veldig rolig for seg, men man har jo veldig mange flere rundt seg inne i rommet.

[jubalong70]

Bare for å være ekkel så er det vel ikke du som blir tatt med keisersnitt da

Vår første ble tatt med keisersnitt. DEt var et akuttsnitt etter spontan vannavgang og hun lå i seteleie.

Jeg fikk spinalbedøvelse og var følgelig våken under hele operasjonen.

Det var en flott opplevelse. Jeg fikk se henne så vidt før de tok henne og "pusset" henne litt. Når hun var pakket inn i teppe fikk jeg snuse litt og hilse på henne igjen. Fikk ikke tatt noe særlig på henne fordi armene var "opptatt" med div. slanger.

Så gikk pappa og barn bort mens jeg ble dopet og sydd sammen.

Det tok endel timer før jeg fikk se henne igjen. Men det var i grunnen greit, for jeg var skikkelig sløvet av medisinene jeg hadde fått. Utpå morgenen kom en barnepleier med henne for å la henne die, men hun var overhodet ikke interessert i puppen.

Jeg måtte ligge helt flatt i minst 6 timer etter operasjonen. Men etter at jeg fikk komme opp gikk det helt greit.

Jenta ble født ca. kl. 02.30. Og jeg var i dusjen omtrent ved 16-tiden.

Jeg var litt ustø, men det gikk greit. Hadde en pleier utenfor døra

Første natta tok jeg smertestillende, men trengte ikke noe mer etter det. De ansatte trodde jeg prøvde å være heltemodig, men jeg følte ikke behov for mer smertestillende.

Såret var jo der, men ikke spesielt vondt.

Ryggen var det som var vondest. Tror spinalbedøvelsen traff ett eller annet. Det gikk heldigvis over etter noen dager.

Jeg trodde jeg skulle savne den "få barnet på magen"-følelsen, men jeg gjorde ikke det.

[Gjest Ekstremutgave.]

Jeg var ille tilredt etter vaginal fødsel med mye jordmortøys. Hadde svært intense smerter i uker etterpå og fikk _ingen_ smertelindring, men masse kjeft for at jeg ikke klarte å sitte normalt og i det hele tatt ba om hjelp. Alt var da normalt og naturlig, må vite. Hadde kroniske underlivssmerter i ca 1 1/2 år etterpå. Bedret seg da jeg bokstavelig talt fikk grått meg til en operasjon.

Ukene etter planlagt keisersnitt ble for formaliteter å regne i sammenligning.

[April]

Uten å gå i detalj om alt som skjedde; det tok to reoperasjoner og fire mnd før jeg var friskmeldt etter at eldstejenta ble født med keisersnitt. Mye styr.

Yngstejenta er født vaginalt, da var jeg på beina igjen med det samme.

Men alle har jo forskjellige historier. Ingen er lik.

[Dorthe]

Jeg har hatt tre keisersnitt og mitt beste råd er å stå opp så fort du kan etterpå. Begge de to gangene sto jeg opp med en gang jeg var i stand til det samme dagen og mens jeg var full av morfin.

[Gjest prust]

Jeg har hatt en vaginal fødsel, et akutt keisersnitt og et planlagt keisersnitt.

Det siste gikk veldig rolig og kontrollert for seg, jeg kunne prate med mannen min og kirurgene mens de opererte meg, og jeg fikk se jenta min med en gang hun kom ut. Det var vondt å sette inn den sprøyta i ryggen (og akkurat da ville jeg heller hatt vaginal fødsel, men det varte jo ikke lenge!), men ellers fikk jeg det jeg ville av smertestillende etter operasjonen. Trengte forresten ikke så mye, ifølge sykepleierne (jeg visste jo ikke hvor mye som var vanlig). Jenta mi hadde fått vann i lungene, og måtte ligge på nyfødtposten det første døgnet. Dermed fikk jeg ikke henne med inn på post-operativ etter operasjonen. Det var litt nedtur.

Tida etter et keisersnitt har vært mye mer tungvint enn etter den vaginale fødselen. Etter første keisersnitt kunne jeg ikke løfte f.eks. vogna ut av bilen før etter 5-6 uker. Etter det andre keisersnittet måtte jeg vente 7-8 uker - så all kjøring med bil og vogn måtte planlegges slik at noen kunne hjelpe meg med vogna.

Lykke til med keisersnittet! Det går sikkert fint!