5 åring som "glemmer seg..."

[Liliaceae]

Vår jente på 5 år er fæl til å glemme seg når det gjelder både det ene og det andre.

Eksempler:

Trekke i snoren og vaske hendene etter do.

Beskjeder som at hun skal rydde utelekene før hun kommer inn.

Lukke trappegrinden når hun går opp/ned trappen. (vi har en 1 åring, derfor trappegrind)

Rydde klær og sko når hun har vært ute.

Det meste er altså daglige ting, som vi må terpe på hver eneste gang og det er ganske slitsomt.

Nå de siste ukene har det toppet seg med at hun "glemmer å gå på do". En ting er at uhell kan skje, og at hun da skynder seg inn for å skifte klær. Men hun gidder ikke å gå inn for å skifte klær, men blir værende ute med våt bukse.

I dag ble pappa'n så irritert og sint over n'te gang med våt bukse, at han sa det ikke blir noe barne-tv de dagene hun skvetter i buksa.

Jeg ville ikke blande meg inn idet han kom med sin formaningstale. Men er helt uenig i fremgangsmåten her.

Jeg er mer for å gjøre noe ekstra koselig sammen, hvis hun er flink. I alle fall ikke straffe henne, for da er jeg redd for at dette blir en negativ spiral...

Hjelp meg med argumenter mot straff og for en annen måte å løse "glemme seg" problematikken....

PS

Jeg prøver å være i forkant med at hun alltid går på do når hun kommer hjem fra barnehagen og ca. etter barne-tv. Hun sendes på do før vi drar ut noe sted. Men likevel skjer det altså...

[hjertebarnet]

Barn lærer mye mye lettere av belønning enn av straff. Det vil derfor være mye bedre om dere belønner henne når hun er flink, enn å straffe når hun ikke klarer det.

Et forslag er rett og slett å lage et belønningssystem med et stort ark på veggen, der hun får feks klistrestjerne for hver gang hun rydder opp etter seg ute, et smile-merke for hver dag hun ikke har hatt uhell i buksen, osv. Ikke ta for mange ting på en gang, plukk ut feks de to viktigste tingene å trene på. Ros henne masse når det går bra.

[Gjest prust]

En venninne fortalte nylig om at hennes femåring ikke gadd å gå på do og tisse, og skvettet i underbuksa. De hadde denne uka begynt med å si at hvis hun gjorde det, fikk hun ikke være ute mer den dagen, selv om alle andre barn i gata var ute. De var spente på om det virket, det hadde virket på søstera.

Vår jente ble tørr da hun var 3 år, men i 4-5 års alderen hadde hun en laaaaang periode på mange mange månedere, der hun ofte sskvettet i trusa. Vi gjorde ikke så mye ut av det, men nå, når hun snart er 6, skjer det sjelden.

[PieLill]

Nå var ikke dette det svaret du ville ha.

Men jeg synes du skal gi pappas metode en sjanse. Negative konsekvenser, endog straff, er også en del av livet som barn må lære seg å forholde seg til. Når barn gir beng og mister respekten for det foreldrene sier er ikke store og små jordskjelv det dummeste.

Dessuten synes jeg at pappa også må ha noe å si om han skal beholde sitt egasjement, og barna skjønner fort om mamma har ombestemt pappa.

Generelt er jeg tilhenger av logiske konsekvenser. Ikke se barne-TV er jo ikke den mest åpenbare sammenhengen. Men av og til er det viktigste at ubehaget/tapet blir stort nok til at det er bryet verdt å gjøre som man får beskjed om og komme seg på do i tide.

Om dere før pappas eksplosjon hadde blitt enig om et belønningssystem, kunne dette sikkert også vært en gangbar vei. Men det er litt slik at bordet fanger. Og selv om jeg ikke liker det, må jeg innrømme at iblant er pappas bestemte og tildels bryske framgangsmåte den beste.

mvh

[Liliaceae]

Nå var ikke dette det svaret du ville ha.

Men jeg synes du skal gi pappas metode en sjanse. Negative konsekvenser, endog straff, er også en del av livet som barn må lære seg å forholde seg til. Når barn gir beng og mister respekten for det foreldrene sier er ikke store og små jordskjelv det dummeste.

Dessuten synes jeg at pappa også må ha noe å si om han skal beholde sitt egasjement, og barna skjønner fort om mamma har ombestemt pappa.

Generelt er jeg tilhenger av logiske konsekvenser. Ikke se barne-TV er jo ikke den mest åpenbare sammenhengen. Men av og til er det viktigste at ubehaget/tapet blir stort nok til at det er bryet verdt å gjøre som man får beskjed om og komme seg på do i tide.

Om dere før pappas eksplosjon hadde blitt enig om et belønningssystem, kunne dette sikkert også vært en gangbar vei. Men det er litt slik at bordet fanger. Og selv om jeg ikke liker det, må jeg innrømme at iblant er pappas bestemte og tildels bryske framgangsmåte den beste.

mvh

Nå var ikke dette det svaret du ville ha.

-Nei. Men jeg respekterer at du har andre synspunkter!

Men jeg synes du skal gi pappas metode en sjanse. Negative konsekvenser, endog straff, er også en del av livet som barn må lære seg å forholde seg til. Når barn gir beng og mister respekten for det foreldrene sier er ikke store og små jordskjelv det dummeste.

-Jeg har i dag sendt henne på do jevnlig og hun har selv minnet oss på at hun ikke får se barne tv eller får godteri, hvis hun ikke passer på. Så i dag har det fungert greit.

Mulig det er en kombinasjon av at trusselen sitter friskt i minne, samt at jeg hjalp henne med å sende henne på do...

Dessuten synes jeg at pappa også må ha noe å si om han skal beholde sitt egasjement, og barna skjønner fort om mamma har ombestemt pappa.

- Helt enig med deg i det. Vi pleier ikke å overstyre hverandre.

I denne saken så jeg ikke helt at inndragelse av barnetv + godteri hadde sammenheng med at hun glemmer å gå på do!

Generelt er jeg tilhenger av logiske konsekvenser. Ikke se barne-TV er jo ikke den mest åpenbare sammenhengen. Men av og til er det viktigste at ubehaget/tapet blir stort nok til at det er bryet verdt å gjøre som man får beskjed om og komme seg på do i tide.

Om dere før pappas eksplosjon hadde blitt enig om et belønningssystem, kunne dette sikkert også vært en gangbar vei. Men det er litt slik at bordet fanger. Og selv om jeg ikke liker det, må jeg innrømme at iblant er pappas bestemte og tildels bryske framgangsmåte den beste.

-Ja, vi får gi det en sjanse nå i alle fall. Belønningssystem fungerer ikke så bra på denne jenta her. Vi har prøvd det tidligere. På eldstejenta har det fungert greit.

- Men generelt; hvilken fremgangsmåte skal til for å få barn til å gjennomføre enkle beskjeder uten krangling og annet dill dall (hvorfor må jeg, er det nødvendig, uff/æsj, orker ikke osv).

- Vi pleier å være rett på sak og gidder ikke å argumentere. Dette er kanskje litt "hardt", men likevel er det slitsomt med all klagingen/spørsmåenel/ for nesten hver eneste enkle beskjed som blir gitt.. *sukker høyt*

[hjertebarnet]

En venninne fortalte nylig om at hennes femåring ikke gadd å gå på do og tisse, og skvettet i underbuksa. De hadde denne uka begynt med å si at hvis hun gjorde det, fikk hun ikke være ute mer den dagen, selv om alle andre barn i gata var ute. De var spente på om det virket, det hadde virket på søstera.

Vår jente ble tørr da hun var 3 år, men i 4-5 års alderen hadde hun en laaaaang periode på mange mange månedere, der hun ofte sskvettet i trusa. Vi gjorde ikke så mye ut av det, men nå, når hun snart er 6, skjer det sjelden.

Huff stakkars jente, som attpåtil må straffes på den måten. Bare rister på hodet, jeg, over en slik måte å takle det på fra foreldrenes side.

[double]

Det er absolutt ikke bra å gi straff for ikke å klare disse tingene. Det kan være mange årsaker til glemmingen, også ting hun ikke selv kan noe for.

Hvis positiv belønning ikke har noen virkning og hun fortsetter å være like glemsk, synes jeg det bør undersøkes. Positiv belønning kan f.eks være at hun får et fint klistremerke hun kan sette inn i en egen bok hver gang hun har vært flink. Etter et visst antall klistremerker kan hun få en ting hun ønsker seg.

Men det aller første jeg ville gjort var å få sjekket en urinprøve, så du er sikker på at ikke en urinveisinfeksjon er årsaken til uttissingen.

[PieLill]

Nå var ikke dette det svaret du ville ha.

-Nei. Men jeg respekterer at du har andre synspunkter!

Men jeg synes du skal gi pappas metode en sjanse. Negative konsekvenser, endog straff, er også en del av livet som barn må lære seg å forholde seg til. Når barn gir beng og mister respekten for det foreldrene sier er ikke store og små jordskjelv det dummeste.

-Jeg har i dag sendt henne på do jevnlig og hun har selv minnet oss på at hun ikke får se barne tv eller får godteri, hvis hun ikke passer på. Så i dag har det fungert greit.

Mulig det er en kombinasjon av at trusselen sitter friskt i minne, samt at jeg hjalp henne med å sende henne på do...

Dessuten synes jeg at pappa også må ha noe å si om han skal beholde sitt egasjement, og barna skjønner fort om mamma har ombestemt pappa.

- Helt enig med deg i det. Vi pleier ikke å overstyre hverandre.

I denne saken så jeg ikke helt at inndragelse av barnetv + godteri hadde sammenheng med at hun glemmer å gå på do!

Generelt er jeg tilhenger av logiske konsekvenser. Ikke se barne-TV er jo ikke den mest åpenbare sammenhengen. Men av og til er det viktigste at ubehaget/tapet blir stort nok til at det er bryet verdt å gjøre som man får beskjed om og komme seg på do i tide.

Om dere før pappas eksplosjon hadde blitt enig om et belønningssystem, kunne dette sikkert også vært en gangbar vei. Men det er litt slik at bordet fanger. Og selv om jeg ikke liker det, må jeg innrømme at iblant er pappas bestemte og tildels bryske framgangsmåte den beste.

-Ja, vi får gi det en sjanse nå i alle fall. Belønningssystem fungerer ikke så bra på denne jenta her. Vi har prøvd det tidligere. På eldstejenta har det fungert greit.

- Men generelt; hvilken fremgangsmåte skal til for å få barn til å gjennomføre enkle beskjeder uten krangling og annet dill dall (hvorfor må jeg, er det nødvendig, uff/æsj, orker ikke osv).

- Vi pleier å være rett på sak og gidder ikke å argumentere. Dette er kanskje litt "hardt", men likevel er det slitsomt med all klagingen/spørsmåenel/ for nesten hver eneste enkle beskjed som blir gitt.. *sukker høyt*

Du har helt rett i at belønningssystem ikke alltid fungerer like godt og ikke like godt i forhold til alle barn. Brukes det for mye, kan det gå inflasjon i hele opplegget. Dagen består av kjøpt og salg og "Hva får jeg for det?!!"

Ikke alt skal belønnes, noe må man som foreldre kreve. Hva som er riktige i forhold til det enkelte barn er som du sier høyst individuelt.

Det opplegget du har kjørt nå med påminnelse, også om negative konsekvenser, hjelp og oppmuntring høres veldig fornuftig ut. At det fungerer er også en indikator på at det sannsynligvis ikke er noe kortvarig eller langvarig fysisk galt.

"- Men generelt; hvilken fremgangsmåte skal til for å få barn til å gjennomføre enkle beskjeder uten krangling og annet dill dall (hvorfor må jeg, er det nødvendig, uff/æsj, orker ikke osv)."

Om du finner en hurtigvirkende kur må du gi meg beskjed omgående!!! Særlig om den virker på femåringer. Eller kanskje du heller vil selge den og tjene store penger? ;-)

Jeg tenker at det er helt naturlig at femåringer og også barn som er noen år eldre glemmer slike hverdagstrivialiteter som å henge opp jakken, sette skoene på plass, trekke ned på do + vaske hendene _med_såpe_, komme seg på do i tide... Så å gi dem en vennlig påminnelse, så snart som mulig etterpå forglemmelsen, ser jeg på som min forelderjobb som jeg ikke kan beklage meg over. Som regel synes jeg det er urimelig og bebreide en 5-åring for en forglemmelse. Såsant det ikker er "glemt" med vilje.

For å skape en positiv følelse til disse gjøremålene synes jeg også det er viktig at anmodninger/påminnelser så langt det er mulig kommer i en positiv og vennlig tone.

Det er viktig at man forklarer for ungene hvorfor de må gjøre slikt kjedelig, livsutfoldelsesforsinkende straffarbeid. ;-)

Men når jeg har forklart det så jeg vet de har forstått det, nekter jeg å ta hele forklaringsrunden på nytt hver gang de ojer og akker seg. Da avvises diskusjonene og diktatormamma kommer frem. "Dette vet du og nå gjør du det!" Da tar det ikke lang tid før jeg er temmelig skarp.

Og så er det "bare" å ta tiden og standhaftigheten til hjelp. Sukk.... Noen unger kan bruke _veldig_ lang tid på å bestemme seg for at slike krangler er tapt før de begynner og ikke verdt bryet og ubehaget. Men det sklir jo inn til slutt. ;-) Barn finner etter hvert også ut at skitne hender er ganske ekle.

Ut fra det du skriver tipper jeg at det er noe i denne gaten dere allerede gjør? Du bare ønsker at det virket fortere?

;-)

Hold ut! ;-)

mvh

[Gjest prust]

Huff stakkars jente, som attpåtil må straffes på den måten. Bare rister på hodet, jeg, over en slik måte å takle det på fra foreldrenes side.

Denne jenta det er snakk om, er egentlig helt tørr, men hun gidder ikke å gå på do når hun har det gøy. Mi jente var på samme måte en lang periode. Her er det ikke snakk om at de ikke kjenner at de må på do, men rett og slett latskap i forhold til å forlate det morsomme for en liten stund.

[Liliaceae]

Det er absolutt ikke bra å gi straff for ikke å klare disse tingene. Det kan være mange årsaker til glemmingen, også ting hun ikke selv kan noe for.

Hvis positiv belønning ikke har noen virkning og hun fortsetter å være like glemsk, synes jeg det bør undersøkes. Positiv belønning kan f.eks være at hun får et fint klistremerke hun kan sette inn i en egen bok hver gang hun har vært flink. Etter et visst antall klistremerker kan hun få en ting hun ønsker seg.

Men det aller første jeg ville gjort var å få sjekket en urinprøve, så du er sikker på at ikke en urinveisinfeksjon er årsaken til uttissingen.

Vel, tror nok ikke det er noe galt med urinveiene nei...

Jeg var kanskje ikke klar nok, men denne jenta her har vært tørr i flere år og plutselig har hun det med å glemme seg, fordi hun rett og slett ikke gidder å gå på do.

Hun leker ute med nabobarna og gidder ikke engang å gå inn for å skifte klær, etter at uhellet er skjedd. Så det er vi som oppdager det etter en stund. Dette er det nødt til å bli en endring på!!

[Liliaceae]

Du har helt rett i at belønningssystem ikke alltid fungerer like godt og ikke like godt i forhold til alle barn. Brukes det for mye, kan det gå inflasjon i hele opplegget. Dagen består av kjøpt og salg og "Hva får jeg for det?!!"

Ikke alt skal belønnes, noe må man som foreldre kreve. Hva som er riktige i forhold til det enkelte barn er som du sier høyst individuelt.

Det opplegget du har kjørt nå med påminnelse, også om negative konsekvenser, hjelp og oppmuntring høres veldig fornuftig ut. At det fungerer er også en indikator på at det sannsynligvis ikke er noe kortvarig eller langvarig fysisk galt.

"- Men generelt; hvilken fremgangsmåte skal til for å få barn til å gjennomføre enkle beskjeder uten krangling og annet dill dall (hvorfor må jeg, er det nødvendig, uff/æsj, orker ikke osv)."

Om du finner en hurtigvirkende kur må du gi meg beskjed omgående!!! Særlig om den virker på femåringer. Eller kanskje du heller vil selge den og tjene store penger? ;-)

Jeg tenker at det er helt naturlig at femåringer og også barn som er noen år eldre glemmer slike hverdagstrivialiteter som å henge opp jakken, sette skoene på plass, trekke ned på do + vaske hendene _med_såpe_, komme seg på do i tide... Så å gi dem en vennlig påminnelse, så snart som mulig etterpå forglemmelsen, ser jeg på som min forelderjobb som jeg ikke kan beklage meg over. Som regel synes jeg det er urimelig og bebreide en 5-åring for en forglemmelse. Såsant det ikker er "glemt" med vilje.

For å skape en positiv følelse til disse gjøremålene synes jeg også det er viktig at anmodninger/påminnelser så langt det er mulig kommer i en positiv og vennlig tone.

Det er viktig at man forklarer for ungene hvorfor de må gjøre slikt kjedelig, livsutfoldelsesforsinkende straffarbeid. ;-)

Men når jeg har forklart det så jeg vet de har forstått det, nekter jeg å ta hele forklaringsrunden på nytt hver gang de ojer og akker seg. Da avvises diskusjonene og diktatormamma kommer frem. "Dette vet du og nå gjør du det!" Da tar det ikke lang tid før jeg er temmelig skarp.

Og så er det "bare" å ta tiden og standhaftigheten til hjelp. Sukk.... Noen unger kan bruke _veldig_ lang tid på å bestemme seg for at slike krangler er tapt før de begynner og ikke verdt bryet og ubehaget. Men det sklir jo inn til slutt. ;-) Barn finner etter hvert også ut at skitne hender er ganske ekle.

Ut fra det du skriver tipper jeg at det er noe i denne gaten dere allerede gjør? Du bare ønsker at det virket fortere?

;-)

Hold ut! ;-)

mvh

He, he, ja jeg ønsker en "vidunderkur" som gjør slutt på behovet for påminnelser og masing om trivielle ting!!!

Med eldstejenta har alt slike ting nesten "gått av seg selv", kanskje bare et par ting hun har trengt litt hjelp til å huske.

Men midt-i-mellom-jenta vår på 5 år trenger påminnelser om det meste, også etter at hun har sagt at hun skal gjøre det. Hun glemmer seg midt under en aktivitet hva hun egentlig holder på med, og vi må hele tiden sjekke at hun gjør det hun får beskjed om..

Veldig lett å falle for fristelsen og begynne å leke, uansett hva hun har fått beskjed om å gjøre...*sukk*

Men det er nå godt å se at jeg ikke er den eneste som har det slik da. Synes bare det krever mye tid & energi & tålmodighet....

[double]

Vel, tror nok ikke det er noe galt med urinveiene nei...

Jeg var kanskje ikke klar nok, men denne jenta her har vært tørr i flere år og plutselig har hun det med å glemme seg, fordi hun rett og slett ikke gidder å gå på do.

Hun leker ute med nabobarna og gidder ikke engang å gå inn for å skifte klær, etter at uhellet er skjedd. Så det er vi som oppdager det etter en stund. Dette er det nødt til å bli en endring på!!

Når barn fra 5 år og oppover begynner å tisse på seg igjen er det alltid lurt å utelukke en urinveisinfeksjon før evt. andre tiltak settes i gang.

Du finner litt info her: http://www.lommelegen.no/php/sl/artikkel.php?visart=5476

Og mer utfyllende info her: http://www.nettpsykologene.no/barntisser.htm

Hvis du leser dette vil du se at ved slike problemer er det belønningssystem som vil ha best effekt. Uansett årsak til at jenta de nå tisser på seg igen, så vil jeg finne det ganske naturlig at hun synes det er flaut eller skjemmes - selv om hun ikke gir uttryk for dette.

Det blir utrolig feil å skulle kjefte på eller straffe en 5-åring fordi barnet tisser på seg.

[Petal]

Dette kjenner vi oss igjen med når det gjelder vår snart femåring også!!Vi fokuserer hovedsaklig på dette med tissingen.

Har begynt med klistremerke-skjema. Hver dag og natt som han ikke har "glemt seg" og kommer hjem med vått tøy fra barnehagen, får han et klistremerke.

Vi er nå kommet opp i 20 klistremerker som gies hver dag og så får han velge en prenie: gå på kino, badeland, lekeland eller annet. Dersom vi ser at han må på do, pleier vi å minne han på at han ikke får klistremerker om han tisser på seg og det funker helt supert!!!!!!!!!

Absolutt å anbefale. Du trenger bare noen fine glitrende klistremerker..

Det enese er vel det at det går litt for greit å få klistremerkene. Før var det våte bukser hver eller annenhverdag men nå har det ikke vært i det hele tatt siden vi begynte med det. Nesten litt irriterende for da kan han jo egentlig klare seg fint uten, men han trenger tydligvis den forsterkningen for å huske på at han må gå på do iblant. Neste skjema vil gå til 30 før det blir premie..

[PieLill]

He, he, ja jeg ønsker en "vidunderkur" som gjør slutt på behovet for påminnelser og masing om trivielle ting!!!

Med eldstejenta har alt slike ting nesten "gått av seg selv", kanskje bare et par ting hun har trengt litt hjelp til å huske.

Men midt-i-mellom-jenta vår på 5 år trenger påminnelser om det meste, også etter at hun har sagt at hun skal gjøre det. Hun glemmer seg midt under en aktivitet hva hun egentlig holder på med, og vi må hele tiden sjekke at hun gjør det hun får beskjed om..

Veldig lett å falle for fristelsen og begynne å leke, uansett hva hun har fått beskjed om å gjøre...*sukk*

Men det er nå godt å se at jeg ikke er den eneste som har det slik da. Synes bare det krever mye tid & energi & tålmodighet....

;-)

Du får heller se det som en uhørt luksus at du har minst et barn som er stort sett selvgående på området.

I min statistikk, som inkluderer flere enn mine egne, er barn som trenger stadige påminnelser det desidert mest "normale". Og de er av natur sjanseløse i "konkuranse" med de selvgående barna.

;-)

mvh

[Gjest godsnakk virker ikke alltid.]

Vår 4 årige jente hadde også vært tørr i lang tid. Men begynte plutselig å tisse på seg fordi hun ikke hadde tid til å gå på do fordi hun gjorde noe annet som var gøyere..

Jeg godtok det noen uker, men så en dag sprakk jeg da hun hadde gjort det flere dager på rad. Jeg ble skikkelig sinna og jenta vår grein. Men etterpå har hun ikke tisset mer på seg. Nå løper hun i full fart for å rekke doen og gjør dette i tide siden det ikke går galt mer.

Jeg må si at av og til så må man få lov til å bli sint på barna våre og la dem forstå alvoret. Denne pedagogiske lærdommen som mange kommer med funker overhodet ikke på alle barn. Godsnakking og klistremerker går inn den ene øra og ut den andre...

Synes din mann var flink jeg som tok ansvar for oppdragelsen her. For mange barn er nemlig barnetv viktig å få med seg og det er et gode som de helst ikke vil fratas. Det er straff for barnet, men ingen stygg straff.

Lykke til videre.

[Lillemus]

Det er absolutt ikke bra å gi straff for ikke å klare disse tingene. Det kan være mange årsaker til glemmingen, også ting hun ikke selv kan noe for.

Hvis positiv belønning ikke har noen virkning og hun fortsetter å være like glemsk, synes jeg det bør undersøkes. Positiv belønning kan f.eks være at hun får et fint klistremerke hun kan sette inn i en egen bok hver gang hun har vært flink. Etter et visst antall klistremerker kan hun få en ting hun ønsker seg.

Men det aller første jeg ville gjort var å få sjekket en urinprøve, så du er sikker på at ikke en urinveisinfeksjon er årsaken til uttissingen.

Hadde Snuppa mi begynt å tisse i buksa som 5-åring fordi hun ikke gadd gå på do så hadde jeg definitivt ikke begynt med noe belønningssystem! Jeg hadde nok gått for samme opplegg som faren i hovedinnlegget, fjernet ett eller annet gode til hun tok seg sammen og gikk på do.

At det av og til kan komme en dråpe i trusa er nå så, det overser jeg glatt, men gjentatt uttissing pga latskap hadde jeg slått ned på.

[Prinsessesjefen]

Vår 4 årige jente hadde også vært tørr i lang tid. Men begynte plutselig å tisse på seg fordi hun ikke hadde tid til å gå på do fordi hun gjorde noe annet som var gøyere..

Jeg godtok det noen uker, men så en dag sprakk jeg da hun hadde gjort det flere dager på rad. Jeg ble skikkelig sinna og jenta vår grein. Men etterpå har hun ikke tisset mer på seg. Nå løper hun i full fart for å rekke doen og gjør dette i tide siden det ikke går galt mer.

Jeg må si at av og til så må man få lov til å bli sint på barna våre og la dem forstå alvoret. Denne pedagogiske lærdommen som mange kommer med funker overhodet ikke på alle barn. Godsnakking og klistremerker går inn den ene øra og ut den andre...

Synes din mann var flink jeg som tok ansvar for oppdragelsen her. For mange barn er nemlig barnetv viktig å få med seg og det er et gode som de helst ikke vil fratas. Det er straff for barnet, men ingen stygg straff.

Lykke til videre.

Helt enig, man kan om man vil forstå seg ihjel på et barn. Det er faktisk helt uakseptabelt at en frisk 5 åring går rundt å skvetter i buksa på denne måten, og det er foreldrenes ansvar å påse at dette får konsekvenser for jenteungen. Ellers så vil hun jo aldri lære at man ikke alltid kan gjøre som man selv vil.

[double]

Når barn begynner å tisse på seg igjen etter å ha fylt 5 år, kalles det sekundær enurese (som deles inn i dag- og nattvæting).

"Når barnet leker, ser på TV eller er oppslukt med andre ting, er det ofte lettest for barnet å fortrenge at det må late vannet, nettopp fordi det er opptatt med andre ting og vil utsette toalettbesøk helt til det går galt.

Barn med dagvæting bør følge faste dotider, f.eks hver 2 time. Tidene bør følges konsekvent, samarbeid gjerne med barnehagen eller skolen slik at barnet kan få hjelp på en diskret måte til å huske på do tiden.

Toalettet oppsøkes selvfølgelig også utenom de faste tider om trangen melder seg, men de faste tider skal følges. Kroppen vil til sist venne seg til denne rytmen og barnet vil slippe uhell.

Et tips for å få barnet motivert til å følge faste dotider, er å sette opp en kontrakt med barnet, gjerne hvor barnet underskriver på at det skal følge dotiden. Denne kontrakten kan skrives f.eks med helsesøster, uroterapeut eller annen person som kjenner barnets problem og som er med på å hjelpe barnet.

Barnet er oftere villig til å etterfølge avtaler gjort med andre enn foreldrene, så kan heller foreldrene i hverdagen belønne barnet for at kontrakten overholdes og uhellene blir færre, evt. minne barnet om avtalen de har gjort dersom barnet ikke orker eller ønsker å følge de fastlagte tider.

Det kan virke slitsomt med faste tider, men dette er svært viktig å følge over tid. Ikke gi opp, til slutt vil det gi resultater!"

Jeg bryr meg ikke om at de fleste i denne tråden mener det er riktig å kjefte på/straffe barnet. Jeg mener fortsatt det er forferdelig gal måte å "løse" dette på. Barnet tisser seg jo ikke ut på pur f heller.

Det er ikke snakk om at en 5-åring ikke gidder å gå på toalettet. Det er snakk om å utsette toalett-turen litt fordi barnet er opptatt med no "viktigere". Voksne mennesker gjør da også det, men vi klarer å holde oss lenger, kjenner signalene og rekker gjerne frem til toalettet i tide.

Det gjør faktisk vondt langt inn i hjerterota her når dere mener at kjeft og straff er helt greit på dette feltet.

[PieLill]

Vår 4 årige jente hadde også vært tørr i lang tid. Men begynte plutselig å tisse på seg fordi hun ikke hadde tid til å gå på do fordi hun gjorde noe annet som var gøyere..

Jeg godtok det noen uker, men så en dag sprakk jeg da hun hadde gjort det flere dager på rad. Jeg ble skikkelig sinna og jenta vår grein. Men etterpå har hun ikke tisset mer på seg. Nå løper hun i full fart for å rekke doen og gjør dette i tide siden det ikke går galt mer.

Jeg må si at av og til så må man få lov til å bli sint på barna våre og la dem forstå alvoret. Denne pedagogiske lærdommen som mange kommer med funker overhodet ikke på alle barn. Godsnakking og klistremerker går inn den ene øra og ut den andre...

Synes din mann var flink jeg som tok ansvar for oppdragelsen her. For mange barn er nemlig barnetv viktig å få med seg og det er et gode som de helst ikke vil fratas. Det er straff for barnet, men ingen stygg straff.

Lykke til videre.

Vel talt.

mvh

[Liliaceae]

Når barn begynner å tisse på seg igjen etter å ha fylt 5 år, kalles det sekundær enurese (som deles inn i dag- og nattvæting).

"Når barnet leker, ser på TV eller er oppslukt med andre ting, er det ofte lettest for barnet å fortrenge at det må late vannet, nettopp fordi det er opptatt med andre ting og vil utsette toalettbesøk helt til det går galt.

Barn med dagvæting bør følge faste dotider, f.eks hver 2 time. Tidene bør følges konsekvent, samarbeid gjerne med barnehagen eller skolen slik at barnet kan få hjelp på en diskret måte til å huske på do tiden.

Toalettet oppsøkes selvfølgelig også utenom de faste tider om trangen melder seg, men de faste tider skal følges. Kroppen vil til sist venne seg til denne rytmen og barnet vil slippe uhell.

Et tips for å få barnet motivert til å følge faste dotider, er å sette opp en kontrakt med barnet, gjerne hvor barnet underskriver på at det skal følge dotiden. Denne kontrakten kan skrives f.eks med helsesøster, uroterapeut eller annen person som kjenner barnets problem og som er med på å hjelpe barnet.

Barnet er oftere villig til å etterfølge avtaler gjort med andre enn foreldrene, så kan heller foreldrene i hverdagen belønne barnet for at kontrakten overholdes og uhellene blir færre, evt. minne barnet om avtalen de har gjort dersom barnet ikke orker eller ønsker å følge de fastlagte tider.

Det kan virke slitsomt med faste tider, men dette er svært viktig å følge over tid. Ikke gi opp, til slutt vil det gi resultater!"

Jeg bryr meg ikke om at de fleste i denne tråden mener det er riktig å kjefte på/straffe barnet. Jeg mener fortsatt det er forferdelig gal måte å "løse" dette på. Barnet tisser seg jo ikke ut på pur f heller.

Det er ikke snakk om at en 5-åring ikke gidder å gå på toalettet. Det er snakk om å utsette toalett-turen litt fordi barnet er opptatt med no "viktigere". Voksne mennesker gjør da også det, men vi klarer å holde oss lenger, kjenner signalene og rekker gjerne frem til toalettet i tide.

Det gjør faktisk vondt langt inn i hjerterota her når dere mener at kjeft og straff er helt greit på dette feltet.

Jeg er delvis enig med deg.

Men jeg mener at det går an å gjøre flere ting i kombinasjon med hverandre.

Jeg sender nå 5 åringen jevnlig på do, dvs. tilnærmet faste tider (rett etter bhg, rundt barne-tv og ved legging).

I tillegg henger det i luften at hun ikke får se barne-tv.... Dette er ikke noe vi minner henne på jevnlig (som en trussel), men det er et faktum som kommer til å skje hvis hun slurver med dette. Hun er klar over det selv og nevner det iblant for oss. (Hvis jeg skal se barne-tv må jeg rekke å gå på do før jeg tisser på meg..)

Jeg var i utg.pkt ikke enig i dette. Kunne heller tenke meg en slags form for belønning hvis hun var flink jeg da..

Men det er et ferdig diskutert tema.

Én ting er om barnet tisser/skvetter på seg og deretter går på do for å skifte klær og evt gjøre seg ferdig med tissingen.

MEN, når barnet faktisk ikke GIDDER å gå inn ETTER at buksa er søkkvåt, handler det ikke lenger om "bare et uhell".

Da er det faktisk med viten & vilje at barnet ikke gidder å gå på do. Det er DENNE handlingen vi må slå ned på, fordi barnet om få måneder begynner på skole. Det er noe som har utviklet seg til å skje hyppigere og hyppigere, og det kan vi bare ikke ha noe av.

Skal jeg risikere at hun er syk i hele høst, fordi hun går våt i flere timer på skolen? Jeg vil jo ikke at hun skvetter på seg i første time og går våt helt til hun blir hentet på ettermiddagen på SFO. Hun har neppe vett til å skifte klær på eget initiativ.

Og det er vel ikke lærerens ansvar å sjekke alle buksebaker på vei ut og inn av klasserommet?