Ligge på eget rom

[Lillyme]

Når la dere babyen på eget rom? Jenta mi kaver så fælt om natta at jeg ikke får sove... Dessuten så våkner hun når jeg legger meg hvis hun ikke har sovnet skikkelig. Hun er bare 7 uker, så jeg føler det er litt for tidlig, men det går jo utover søvnen min og jeg er ikke så opplagt for tiden for å si det sånn...

[fuji1365380447]

Det er utrolig forskjellig hva som føles riktig for folk. Du må føle hva som blir riktig for deg.

I den første spebarnstiden så er det ikke uvanlig å sove veldig lett - det er fordi vi MÅ våkne og gi mat. Heldivis så begynte i allefall jeg og sove bedre etter et pr mnd. Nyfødte lager så utrolig mye lyder når de sover også - til tider føltes det som det lå en hel dyrehage oppi senga hennes.

Vi har hatt barnesengen inne på vårt rom helt frem til nå (nå er hun 10 mnd). Det har føltes riktig for oss. På den måten så har det vært lett og trøste og gi pupp om natta uten at man selv må opp av sengen.

Nå må jeg ut av dyna og opp på beina for å f.eks gi sutten og trøste litt om natta - og da våkner jeg jo mye mer til enn da jeg bare kunne strekke ut armen og dytte inn sutten.

[simane]

Vi har han fortsatt på rommet vårt enda han akkurat har blitt et år. Nå skyldes det bare latskap for vi må rydde ut av rommet hans som brukes som oppbevaringsrom.

Det er kun du som vet når tiden er inne for å flytte henne på eget rom. Selv ville jeg vente til han sov natten igjennom og det har han så vidt begynt med nå i det siste. Dersom du synes det er greit å pendle mellom rommene for å amme/gi flaske om natten er det ingen ting i veien for å legge henne på eget rom.

Foreningen for uventet barnedød anbefaler forøvrig å ha dem på foreldrenes rom de første 6 mnd.

http://www.lub.no/oslo/lub.nsf/id/2ADC72B93E4A725541256BE4004561C9?OpenDocument

[jubalong70]

Våre har flyttet inn på eget rom når de har vært 9, 8 og 13 mnd gamle. At siste ble så gammel var fordi vi måtte få ferdig jentenes rom så de kunne flytte ut av det som skulle bli hans rom

Jeg skjønner godt at du sliter. Personlige ville jeg ikke valgt å legge et så lite barn på eget rom. Dette både pga ammingen og pga at jeg ikke hadde klart å slappe av hvis jeg ikke hørte ungen til enhver tid når jeg var våken.

Men hva dere skal gjøre er det bare dere som kan bestemme.

Sannsynligvis vil du bli mindre sensitiv for lydene hennes, og hun vil roe seg mer når det har gått noen uker til.

[Torv]

Æsj da, har det ikke blitt bedre?...og du har prøvd med bag har jeg forstått?

Kanskje det er mageondt? Ta deg en tur til kiropraktor. Kan hende det hjelper med bare 1 time.

Håper det ordner seg for deg nå, det er ikke godt å være i mangel på søvn over lengre tid!

Lykke til!!

[Mrs. Wallace]

Sånn hadde vi det med førstemann også, noe som gjorde at jeg sov veldig, veldig dårlig - og det er slitsomt! Løsningen for oss ble å legge ham på eget rom allerede da han var 6 uker gammel. Rommet var rett ved siden av, og vi hadde dørene på gløtt. Dermed unngikk jeg å ligge og lytte til de minste små lyder, men hørte det med umiddelbart om han våknet på ordentlig og trengte trøst eller mat.

Dette førte til at vi fikk adskillig bedre nattesøvn, både liten og stor.

Lillesøster ligger fremdeles på rommet vårt, og hun er over halvannet år. Hun har en helt annen historie og blir urolig av å ligge alene, og trenger noen der for å sove skikkelig.

Så fasiten er vel rett og slett at unger er forskjellige, og man må kjenne etter hva som fungerer for hver enkelt. Har dere mulighet til å prøve å legge babyen på et rom som ikke er for langt unna, er det jo bare å prøve. Blir hun mer urolig, merker dere det fort.

[Gjest Mom33]

Begge våre har sovet på eget rom i egen seng fra den dagen vi kom hjem fra sykehuset. Rommene lå vegg i vegg, vi hadde delvis dørene åpne og alltid på baby-callingen.

Begge ungene gikk kjapt ned til ett måltid om natta, så det ble ikke noe mye løping. Satte en gyngestol inne på rommet, hadde lys med dimmer og satt der og ammet/gav flaske når de krevde det. Våknet de i 5-6-tida om morgenen tok vi de inn i senga vår for morgenpupp og kos.

Jeg har aldri sovet godt med ungene i senga, begge to var mer som propeller da de var babyer. Ikke sov de godt i vår seng heller, så for oss var det med egen seng/rom veldig riktig.

Man må i grunnen bare prøve seg fram, for noen fungerer det ene og for andre noe annet. Ikke tenk så mye på hva andre synes og mener om valget deres, det er jo ikke de som skal leve deres liv.

:-)

Lykke til!

[Mirabell]

Min eldste lå på eget rom fra den dagen vi kom hjem fra sykehuset. Det gikk helt greit. (Hadde alltid åpne dører mellom vårt rom og barnerommet. Hvis ungen din ligger urolig uten å skrike, men holder deg våken, syns jeg det er en god ide å ha henne på eget rom. Hun trenger en uthvilt mor!

[Lillyme]

Æsj da, har det ikke blitt bedre?...og du har prøvd med bag har jeg forstått?

Kanskje det er mageondt? Ta deg en tur til kiropraktor. Kan hende det hjelper med bare 1 time.

Håper det ordner seg for deg nå, det er ikke godt å være i mangel på søvn over lengre tid!

Lykke til!!

Joda, det har blitt litt bedre. Hun kaver ikke så fælt lenger sånn som hun gjorde. Nå kaver hun bare i oppvåkningsfasen. Har lagt en smal pute på hver side av henne og pakker henne godt inn i teppe før jeg legger dyna over henne. Men hun sover så lett og våkner ofte når jeg legger meg. Dessuten så ligger jeg våken en times tid før hun begynner å gråte siden hun kaver veldig i oppvåkningsfasen...

[Gjest Elextra]

Mine har ligget på eget rom etter kun et par uker, av samme grunner som du nevner. Må legge til at døren til rommet deres kun har vært et par meter fra vår, at dørene gjerne har stått på gløtt og at jeg sover veldig lett.

[Spirello]

Poden min var vel 2,5 mnd. før han flytta inn på rommet sitt tror jeg.. Men fra han var seks uker sov han i vugga i stua. nettopp fordi han sov dårlig og våknet lett av lyder fra oss, og vi sov dårlig og våknet bare han lagde et pip. Gikk fint det, og mor og far ble mer opplagte.