er jeg helt håpløs?

[Gjest småarg mor]

Her er en typsik situasjon hos oss: I kveld har vi vært borte (hele familien) og kom sent hjem. Tidligere har vi laget en regel om at det blir lite/ingen lesing på sengen hvis ungene får leke lenger enn vanlig/gjørs på å drøye leggingen/vi har gjort noe som gjør at de legger seg sent (som i kveld). I tillegg til å komme sent hjem fra noe som har vært veldig gøy for ungene hele kvelden, drøyer de skikkelig når jeg skal få dem i seng.

Når vi kommer på rommet kommer også faren (som måtte ordne noe først og dermed var senere enn meg). Jeg sier til ungene at det ikke blir lesing i dag fordi bla, bla og det blir rama-skrik fra eldste på 4 år. Jeg forklarer at sånn er det og det er regelen vi har etc. og tar med meg minstemann. Faren begynner alikevel å lese mens jeg er legger minsten -fordi 4-åringen skriker og maser så fælt. Jeg kommer for å si god natt og ender selvf opp som kjipen.

Faren synes jeg er for streng og vanskelig og argumenterer senere med at han bare leste litt -heller det enn at det blir ramaskrik. Jeg er helt uenig! Når ungene ikke er i seng før 22 mener jeg at det er for sent å bruke tid på lesing -og ihvertfall når det er noe vi har laget en "regel" på.

4-åringen har i det siste konsekvent begynt å gråte for å få viljen sin i ett og alt. Hun gråter så fort hun ikke får det som hun vil -uansett hva det gjelder.

Hva synes dere? hva ville dere gjort i en slik situasjon?

For å nevne et annet eksempel for noen dager siden, mente faren at den minste ikke skulle ha på seg bilbelte (på E6) fordi hun gråt og hylte så fælt (hun ville ikke ha på beltet) -det var bedre med ro i bilen og at hun fikk viljen sin så kunne vi ta det på igjen senere når hun hadde roet seg.

[Gjest togli]

Den pappaen må nok få en leksjon i konsekvensoppdragelse;)

Han må forstå at de handlingene han gjør får konsekvenser på sikt og at han kun utsetter (og forverrer) problemet. Han må lære seg å tenke lengre enn bare "her og nå"....

[pekkaline]

Jeg hadde ikke kjørt bilen en cm før beltet var på. Jeg håper at dere ikke diskuterer mens ungene hører på!? For da finner de ut hvem de kan trekke.......

At 4 åringen gråter for å oppnå ting er noe dere kanskje har skylden i begge to pga delte meninger som barnet har oppfattet. De er skarpere enn vi tror.

Du og din mann må først bli enige og regler. Jeg synes at tv-programmet Nanny911 er supert , der kan -dere hente noen triks.

[Tinkebøtta]

Om noen er håpløs her må det vel være faren - ikke deg!

En ting er å svikte regelen om kveldsrutinene, men å la barnet trasse seg til å slippe bilbelte på motorveien er jo hårreisende spør du meg!

Dette må du og pappaen snakke om uten ungene tilstede og bli enige om faste grenser som begge kan klare å overholde. Viktig tror jeg med få og tydelige grenser i trassperioder samt å la barnet faktisk få medbestemmelsesrett over enkelte ting som vedrører seg selv.

Visse ting må likevel stå fast, og barns sikkerhet er en av de tingene man ikke firer på kravene til uansett

[Gjest småarg mor]

Om noen er håpløs her må det vel være faren - ikke deg!

En ting er å svikte regelen om kveldsrutinene, men å la barnet trasse seg til å slippe bilbelte på motorveien er jo hårreisende spør du meg!

Dette må du og pappaen snakke om uten ungene tilstede og bli enige om faste grenser som begge kan klare å overholde. Viktig tror jeg med få og tydelige grenser i trassperioder samt å la barnet faktisk få medbestemmelsesrett over enkelte ting som vedrører seg selv.

Visse ting må likevel stå fast, og barns sikkerhet er en av de tingene man ikke firer på kravene til uansett

Tok ikke av beltet -jeg hadde heller hoppet ut av bilen i fart for å si det sånn! Det var bare for å komme med et eksempel på hva jeg har å "stri" med

Men hva med kveldsrutinen jeg nevnte da? -var jeg urimelig?

[Tinkebøtta]

Tok ikke av beltet -jeg hadde heller hoppet ut av bilen i fart for å si det sånn! Det var bare for å komme med et eksempel på hva jeg har å "stri" med

Men hva med kveldsrutinen jeg nevnte da? -var jeg urimelig?

Nei, jeg synes den regelen dere har satt er fornuftig.

Vi har noe av det samme her hjemme. Etter tannpuss og kveldsstell bærer det i seng og hvis tiden da strekker til får de spille litt Nintendo på senga. (De får ikke spille Nintendo ellers, annet enn i helgene) Kl. 08.30 er siste frist for å slå av lyset og legge seg til å sove - uansett. Dette vet de godt, og det blir som en motivasjonsfaktor for å bli ferdige med kveldsrutinene.

For at en slik rutine skal fungere må man såklart være litt prinsippfast over en periode og ikke gi etter ved minste motstand, for den kommer garantert. Når rutinen fungerer greit, kan man gjøre unntak innimellom i spesielle situasjoner synes jeg. Barn kan godt forholde seg til unntak bare ikke unntaket blir regelen, om du skjønner... :-)

En annen ting som jeg synes er viktig i denne sammenhengen er at små barn blir påminnet om slike "tidsfrister" i god tid, slik at de får tid til å områ seg. Og dermed får anledning til å få lagt seg i tide for belønningen. Om de så trasser, haler ut tiden eller lignende må de jo få smake konsekvensen.

[frosken]

Det er selvfølgelig ikke bra å la 4 åringen skrike seg til hva som helst. Du og faren må bli enige om hva hun skal få lov til og ikke.

Når det gjelder "regelen" din, så er jeg enig med faren i at det er bedre å lese i 5 minutter enn å gjøre et poeng av å ikke gjøre det. Ungen må være utrolig sliten kl 22, og det er sannsynligvis lettere for henne å roe seg fort med litt lesing enn det motsatte. Det er jo ikke hennes "skyld" at klokka har blitt så mye.

[Ulrikke]

Jeg ser for meg at det i dette tilfellet vil være enklere for en overtrøtt 4-åring å sovne etter 5 minutters lesing, enn etter at hun har giret seg opp og fort kan hyle i en time sikkert...

Når det er sagt, så er måten det skjer på selvfølgelig ikke bra... At han kommer og gjør en ting som du har sagt nei til... Så selvom jeg er enig med ham i dette tilfellet, så er jeg ikke enig i måten han gjorde det på...

Dere bør tenke gjennom litt hva dere synes er viktig, og ta en diskusjon og bli enige om en del situasjoner/konsekvenser osv. På kammerset, ikke foran ungene, så klart. De skal oppleve at mamma og pappa er enige uansett.

[Gjest sola mi]

Når det gjelder legging så har vi det slik at vi lokker ungene til å legge seg en halvtime før de må slik at vi kan lese for dem og eller at ungene kan leke på sengekanten alene hvis de har lyst til det.

Men er vi ikke i seng før på tida da sier vi at det ikke blir lesing fra oss.

Men når det er sagt så er ikke ungene skyld i at dere er sent hjemme. Da er de overtrøtte og her hadde vel jeg støttet mannen din. 5 min. med lesing eller at ungen selv hadde kikket i boken sin alene hadde vi gjort for å unngå å skrike. Tenk på deg selv når du har vært i selskap. Det er ikke lett å bare legge seg ned og sove på sekundet!

Det funker bra hos oss når vi hver kveld ser for oss hvordan ungen er og hva klokken er blitt.Og vi forklarer hele tiden hvorfor vi gjør som vi gjør den kvelden.

Når det gjelder sikkerhet og bilkjøring er det ALDRI diskusjon om å sitte i sele eller ei. Hvis ikke barnet vil ha på seg sele så kjører ikke bilen og vi sier at politiet vil ta oss og bli sinte og det vil vi vel ikke?! Det vil ikke barnet heller skal du se...Og hvis dette ikke hjelper da stopper dere bilen og sier at barnet får være igjen utenfor..Og dette vil heller ikke en 4 åring synes er noe alternativ. Her må dere være strenge.

Lykke til.

[laban]

Mine unger har godtatt mer dersom de er forberedt.

I lese-tilfellet hadde jeg snakket om dette allerede FØR selskapet, slik at alle parter var inneforstått med situasjonen, og ikke tatt noen diskusjon på det etterpå. Hvis det ble senere enn planlagt, slik at alle var uforberedt, hadde jeg nok akseptert en mini-lesestund - men da etter avtale dersom alt annet gikk greit og lynraskt, ikke etter en konflikt.

Vedr. bilbelte: Ikke start eller kjør før det er på. Lat som om du har all verdens tid. Tas beltet av underveis, sving av ved første mulighet og vent til det er på igjen. Du mister kanskje noen minutter en gang eller to, men vil få igjen for dette senere.

[Speak]

Det er jo helt klart at barnet tester grenser her, og da er det viktig å være bestemt. Til tider har jeg vært VELDIG bestemt slik at snuppa virkelig skal forstå at det faktisk er jeg som bestemmer her i huset. (Og få plukket av henne slik trass du beskriver)

Det hadde vært helt uaktuelt at barnet satt uten belte i bilen, og det hadde også vært uaktuelt å lese så sent dersom dette var en regel man hadde.

Stå på og vær tøff en periode, så forstår barnet at grining ikke hjelper for å få vilja si.

[Lillemus]

Når det gjelder lesing på sengen så er det da bedre med 5 minutters lesing og en unge som roer seg etterpå, enn en unge som hyler i halvtimesvis?

Ang. bilbelte er far helt på jordet! I min bil får _ingen_ sitte på uten å ha bilbeltet på seg, selv ikke kjæresten min som er noe slapp på det området.

[jubalong70]

Jeg reagerer veldig sterkt på det siste eksempelet. Det å bruke bilbelte er ikke noe man velger! Man tåler hyl og skrik i timesvis for at ungene skal ha på seg bilbelte.

Det eneste faren oppnår ved å gi etter for gråtingen til 4-åringen er at hun skjønner at det er den beste måten å få viljen sin på. Hun kommer da til å gjøre det oftere og oftere.

Ta en alvorsprat med mannen din (i enerom) og forklar hva som skjer når han gir etter på den måten. Spør om han synes det er greit at hun gråter for hver minste ting hun vil for å få viljen sin. Og spør fra meg om han synes det er greit at hun dør eller blir livstruende skadet i en ellers ufarlig kollisjon.

Når det gjelder lesingen så tror jeg at jeg hadde vært litt smidigere der. Det finnes jo bøker som leses på 2 minutter, og slike er jo et godt alternativ på slike dager - så lenge ungene ikke er kjempetrøtte.

Men det er nå også slik at dere hadde laget en regel, og da blir det helt feil å gråte seg til viljen sin.

Dere bør ta den uvanen hennes nå med en gang - det blir _ikke_ bedre med tiden.

[Linnea78]

Nei, jeg synes den regelen dere har satt er fornuftig.

Vi har noe av det samme her hjemme. Etter tannpuss og kveldsstell bærer det i seng og hvis tiden da strekker til får de spille litt Nintendo på senga. (De får ikke spille Nintendo ellers, annet enn i helgene) Kl. 08.30 er siste frist for å slå av lyset og legge seg til å sove - uansett. Dette vet de godt, og det blir som en motivasjonsfaktor for å bli ferdige med kveldsrutinene.

For at en slik rutine skal fungere må man såklart være litt prinsippfast over en periode og ikke gi etter ved minste motstand, for den kommer garantert. Når rutinen fungerer greit, kan man gjøre unntak innimellom i spesielle situasjoner synes jeg. Barn kan godt forholde seg til unntak bare ikke unntaket blir regelen, om du skjønner... :-)

En annen ting som jeg synes er viktig i denne sammenhengen er at små barn blir påminnet om slike "tidsfrister" i god tid, slik at de får tid til å områ seg. Og dermed får anledning til å få lagt seg i tide for belønningen. Om de så trasser, haler ut tiden eller lignende må de jo få smake konsekvensen.

Må få si dere har en noe rar døgnrytme... Her i huset pleier vi å spise frokost i 08.30-tida. Hvis vi har fri da, ellers er vi på jobb og hos dagmamma.... :-)

[Linnea78]

Jeg syns regelen om å ikke lese hvis barna trekker ut tiden før de legger seg er fin. Men denne regelen ville jeg ha gjentatt, slik at de husker den da de ordner seg på badet om kvelden. Jeg ville nok ikke hatt med i den samme regelen at det ikke blir lesing da dere er borte. Det blir jo på en måte straff for at barna har det morsomt borte en kveld. Så jeg ville nok tatt det punktet ut av regelen. En ting som iallefall er sikkert er at du og pappa må bli enige, og ikke diskutere i barnas nærvær.

[Mirabell]

På den ene siden:

Det er ikke OK å la barna skrike seg til goder når de først har fått nei.

På den andre side:

Som foreldre bør man tenke over hva man sier nei til først, og så stå for det. I tilfellet med lesing når det er blitt seint, ville jeg gjort et av følgende eksempler:

1) Sagt fra tidlig (i bilen hjem?) at "i dag er det blitt så seint at det ikke blir tid til lesing på sengen"

2) "i dag er det blitt så seint at det bare blir en liten lesing på sengen", f.eks. kun en Ludde-bok e.l.

I dette tilfellet hadde ikke barna noe valg selv, ikke deres skyld at det ble seint. På lørdager gir vi ofte barna valget mellom lesing på sengen, eller TV-titting i pysjen. Når de velger TV, blir det IKKE lesing likevel, selv om de prøver seg. De må stå for valget sitt.

[Gjest Timiti]

Når det gjelder lesingen. Jeg hadde helt klart lest i noen minutter. Det må da være mye bedre det, enn å la ungene hyle i en halvtime? Og spesielt siden det ble sent denne kvelden ettersom det var noe dere som familie gjorde. Jeg synes det er helt i orden å si at det ikke blir lesing om barna velger å være litt lenger oppe (hjemme) for å leke. Men i dette tilfellet var det vel ikke bare barnas skyld at det ble sent? Da blir det for meg feil å "straffe" dem med å ikke lese.

Det med bilbeltet er selvsagt ikke noe å diskutere. Ingen bilbelte, ingen kjøring. Enkelt og greit.

[Gjest småarg mor]

Når det gjelder lesingen. Jeg hadde helt klart lest i noen minutter. Det må da være mye bedre det, enn å la ungene hyle i en halvtime? Og spesielt siden det ble sent denne kvelden ettersom det var noe dere som familie gjorde. Jeg synes det er helt i orden å si at det ikke blir lesing om barna velger å være litt lenger oppe (hjemme) for å leke. Men i dette tilfellet var det vel ikke bare barnas skyld at det ble sent? Da blir det for meg feil å "straffe" dem med å ikke lese.

Det med bilbeltet er selvsagt ikke noe å diskutere. Ingen bilbelte, ingen kjøring. Enkelt og greit.

Det at vi kom sent hjem var jo ikke bare deres feil, men de drøyde noe helt vanvittig etter at vi kom hjem og jeg sa da flere ganger at det nå ikke kom til å bli lesing fordi det var for sent og fordi de gjørs på å drøye.

[Gjest småarg mor]

På den ene siden:

Det er ikke OK å la barna skrike seg til goder når de først har fått nei.

På den andre side:

Som foreldre bør man tenke over hva man sier nei til først, og så stå for det. I tilfellet med lesing når det er blitt seint, ville jeg gjort et av følgende eksempler:

1) Sagt fra tidlig (i bilen hjem?) at "i dag er det blitt så seint at det ikke blir tid til lesing på sengen"

2) "i dag er det blitt så seint at det bare blir en liten lesing på sengen", f.eks. kun en Ludde-bok e.l.

I dette tilfellet hadde ikke barna noe valg selv, ikke deres skyld at det ble seint. På lørdager gir vi ofte barna valget mellom lesing på sengen, eller TV-titting i pysjen. Når de velger TV, blir det IKKE lesing likevel, selv om de prøver seg. De må stå for valget sitt.

De drøyde etter at vi kom hjem, begynte å leke, gjemme seg og gjøre andre ting som gjorde at leggingen tok usedvanlig lang tid. Jeg sa mange ganger at det ikke kom til å bli lesing.

[Gjest småarg mor]

Jeg reagerer veldig sterkt på det siste eksempelet. Det å bruke bilbelte er ikke noe man velger! Man tåler hyl og skrik i timesvis for at ungene skal ha på seg bilbelte.

Det eneste faren oppnår ved å gi etter for gråtingen til 4-åringen er at hun skjønner at det er den beste måten å få viljen sin på. Hun kommer da til å gjøre det oftere og oftere.

Ta en alvorsprat med mannen din (i enerom) og forklar hva som skjer når han gir etter på den måten. Spør om han synes det er greit at hun gråter for hver minste ting hun vil for å få viljen sin. Og spør fra meg om han synes det er greit at hun dør eller blir livstruende skadet i en ellers ufarlig kollisjon.

Når det gjelder lesingen så tror jeg at jeg hadde vært litt smidigere der. Det finnes jo bøker som leses på 2 minutter, og slike er jo et godt alternativ på slike dager - så lenge ungene ikke er kjempetrøtte.

Men det er nå også slik at dere hadde laget en regel, og da blir det helt feil å gråte seg til viljen sin.

Dere bør ta den uvanen hennes nå med en gang - det blir _ikke_ bedre med tiden.

Det med bilbeltet gjaldt ikke 4-åringen, men 2-åringen. Men ja, er helt enig med deg uansett. Fullstendig uaktuelt.