Jehovas Vitne!

[Gjest anno-2007]

Er det noen som vet om man bli godkjent om man er Jehovas Vitne? Er det noen land som ikke godtar denne religionen?

Veldig takknemlig for svar:-)

[Gjest mijaja]

det lurer jeg og på, håper du får svar :-)

[latinomama]

Vet ikke hvorvidt det teller negativt eller positivt. Det kan komme an på hvilket land du søker, og hvor opptatt landet er av religionstilknytning. Jeg hadde rettet dette spørsmålet til et av de tre adopsjonsforeningene.

[Gjest Ikke nå nei]

Vet ikke om det er land som ikke godtar denne religionen, men vet at du nok må regne med inngående spørsmål fra barnevernet og eventuelt bufetat.

Særlig spørsmål ang barneoppdragelse, og derees eventuelle behov for at barnet skal velge samme religiøse tilknyting som dere selv, og om dere vil nekte kontakt med barnet om det etterhvert ikke ønsker å regne seg selv som jehovas vitne, i og med at det er kjent at det er vanlig å bryte kontakt med eventuelle utstøtte medlemmer.

Dere må nok også regne med spørsmål om feiring av fødselsdager og jul, og dere vil kanskje oppleve at mangel på feiring av disse vil bli probelmatisert.

Barnevernet vil nok også problematiserer synet på blodoverføring, og dere kan regne med spørsmål om deres tanker rundt dette.

Jeg vet om noen som ikke har blitt godkjent og og noen som har blitt godkjent.

Det skader jo ikke å prøve!

[Lotte :o)]

Sakset fra "ønskebarn"s web-side:

Medlem siden: Jul 2006

Innlegg: 2.040

Standard

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Hjertebarnet Vis innlegg

Enda en ny regel som noen nevner på RQ-sidene, er at Kina ikke vil godta søkere som tilhører en religion som nekter blodoverføring, vaksinasjoner og sånn (Det er jo forsåvidt et forståelig krav syns jeg).

Rumor Queen svarer at dette ikke er en ny regel hos Kina, for de har lenge ikke ville godta Jehovas Vitner av denne årsak.

Interessant, jeg har ikke visst om dette.

Vi fikk beskjed om at om vi var medlem av jehovas vitner så fikk vi ikke adoptere i det hele tatt. Det fikk vi beskjed om av bv.

__________________

[Gjest abrahamsen]

Jeg trodde ikke de ble godkjent her i Norge jeg, men nå ble jeg litt usikker..

[Gjest mer enn skeptisk]

Jeg trodde ikke Jehovas vitner ble godkjente her i Norge. Men nå skriver noen her inne at de kjenner noen som er godkjente. Merkelig. Kanskje de ikke har fortalt om at de er Jehovas vitner?

Barn av Jehovas vitner skiller seg jo vesentlig ut fra andre norske barn. Vanligvis legges det stor vekt på at familiene som skal adoptere er så "vanlige" som mulig. Barna har jo allerede med seg bagasje.

Jeg er lærer, og jeg ser at barn av Jehovas vitner har det vanskelig på mange måter. De får ikke delta i aktiviteter og selskaper som er en selvfølge for jevnaldrene. Dette kan være svært vanskelig og belastende for barn. Og det er jo ikke engang deres valg. At voksne velger en sånn livsstil synes jeg er helt greit, men ikke at barn blir til de grader involvert i de voksnes valg.

En annen sak er det medisinske. Barna blir jo nektet medisinsk hjelp hvis det er nødvendig med blodoverføringer. Her kan selvsagt barnevernet gripe inn og overprøve foreldrenes avgjørelse. Overta omsorgen og sørge for at barnet får nødvendig behandling. Men dette er ingen trygg og god opplevelse for barn. Oghva med tillitten til foreldrene når andre voksne overprøver foreldrenes avgjørelser.

I tillegg kommer at barn av Jehovas vitner blir avvist av familie og nettverk dersom de velger å gå ut av Jehovas vitner når de blir gamle nok til å velge selv.

Totalt syns jeg barn av Jehovas vitner kommer i en svært vanskelig livssituasjon som de bør slippe å få oppleve. Jeg håper aktive Jehovas vitner ikke blir godkjente som adoptivforeldre, av hensyn til barnets beste.

[Gjest anno-2007]

Jeg trodde ikke Jehovas vitner ble godkjente her i Norge. Men nå skriver noen her inne at de kjenner noen som er godkjente. Merkelig. Kanskje de ikke har fortalt om at de er Jehovas vitner?

Barn av Jehovas vitner skiller seg jo vesentlig ut fra andre norske barn. Vanligvis legges det stor vekt på at familiene som skal adoptere er så "vanlige" som mulig. Barna har jo allerede med seg bagasje.

Jeg er lærer, og jeg ser at barn av Jehovas vitner har det vanskelig på mange måter. De får ikke delta i aktiviteter og selskaper som er en selvfølge for jevnaldrene. Dette kan være svært vanskelig og belastende for barn. Og det er jo ikke engang deres valg. At voksne velger en sånn livsstil synes jeg er helt greit, men ikke at barn blir til de grader involvert i de voksnes valg.

En annen sak er det medisinske. Barna blir jo nektet medisinsk hjelp hvis det er nødvendig med blodoverføringer. Her kan selvsagt barnevernet gripe inn og overprøve foreldrenes avgjørelse. Overta omsorgen og sørge for at barnet får nødvendig behandling. Men dette er ingen trygg og god opplevelse for barn. Oghva med tillitten til foreldrene når andre voksne overprøver foreldrenes avgjørelser.

I tillegg kommer at barn av Jehovas vitner blir avvist av familie og nettverk dersom de velger å gå ut av Jehovas vitner når de blir gamle nok til å velge selv.

Totalt syns jeg barn av Jehovas vitner kommer i en svært vanskelig livssituasjon som de bør slippe å få oppleve. Jeg håper aktive Jehovas vitner ikke blir godkjente som adoptivforeldre, av hensyn til barnets beste.

Nå er ikke det medisinske noe problem når det gjelder barna.Der er det legene som tar ansvaret og gjør det de må og skal når situasjonen krever det. Ikke barnevernet.Fint om du kan komme med rette opplysninger og ikke feilinformere.

[Gjest mer enn skeptisk]

Nå er ikke det medisinske noe problem når det gjelder barna.Der er det legene som tar ansvaret og gjør det de må og skal når situasjonen krever det. Ikke barnevernet.Fint om du kan komme med rette opplysninger og ikke feilinformere.

Beklager hvis jeg har kommet med feil opplysninger. Mulig det har kommet nye regler nå i det siste. Til ganske nylig har det vært nødvendig med underskrift fra foreldre eller foresatte til umyndige barn på medisinske inngrep. Jeg kjenner personlig til en sak for ca to år siden da barnevernet midlertidig overtok omsorgen for et barn fordi foreldrene nektet nødvendig medisinsk behandling. Barnevernet ga så godkjennelse til behandlingen.

[Col mammi]

Heisann anno 2007

Ja man blir godkjent for adopsjon som Jehovas vitne. Noen erfarer dog at veien er noe lengre enn det den er for andre. Selv tok det oss nesten 3 år, noe som ikke er så uvanlig lengre.

Når det gjelder hvilke land det kan være lurt å sende sin søknad til vet jeg at det er kommet barn til familier av Jehovas vitner fra Kina, Filipinene, Etiopia og Colombia. Selv fikk vi for 3 år siden en liten jente fra Colombia og kan på det varmeste andbefale dette giverland av mange grunner. En av grunnene er landet har religionsfrihet og at landet selv har nærmere 130 000 vitner så mulighetene for å knytte særlige bånd i giverlandet er absolutt tilstede. Selv opplevde vi å bli tatt godt vare på av lokale vitner. Det gjorde vårt 2 måneder lange opphold til en svært spesiell og dyrebar opplevelse.

Så ikke la frykt for negative holdninger stoppe dere om det er adopsjon dere ønsker. Det er verdt alle anstrengelser det måtte koste. Lykke til.

[problemdamen]

hei.

Jeg er et av j.v og jeg har ikke selv måtte adoptere, men jeg har en kusine som er selv et av J:V og hun og hennes mann fikk adoptere 3 stk, en fra kina, en fra india og en fra afrika. Og jeg har en søster som har adoptert.

Når det gjelder dette med blodoverføringer er det flere og felere som nekter den type behandling selv om ikke de er j.v. min søster som også er et av j.v har adoptert et lite barn fra kina og deres datter fikk en sykdom som normalt sett skulle ha blitt behandlet med blod. men det var andre metoder, og legene behandler stadig flere og flere uten blod ved denne sykdommen.

ville bare si det

[Mrs. Wallace]

hei.

Jeg er et av j.v og jeg har ikke selv måtte adoptere, men jeg har en kusine som er selv et av J:V og hun og hennes mann fikk adoptere 3 stk, en fra kina, en fra india og en fra afrika. Og jeg har en søster som har adoptert.

Når det gjelder dette med blodoverføringer er det flere og felere som nekter den type behandling selv om ikke de er j.v. min søster som også er et av j.v har adoptert et lite barn fra kina og deres datter fikk en sykdom som normalt sett skulle ha blitt behandlet med blod. men det var andre metoder, og legene behandler stadig flere og flere uten blod ved denne sykdommen.

ville bare si det

Og jeg vil gjerne si at det er ingen som _må_ adoptere. Det er noe man velger.

[Gjest anno-2007]

Takker alle som en som har svart meg. Jeg spør ikke på egne vegne,men for noen som er Jehovas Vitne som er i tenkeboksen.Jeg er ikke det selv(som om det skulle bety noe for spørsmålet jeg stilte...)Trodde ikke Kina var et aktuelt land?Mente VB svarte at sør Afrika og Kina var et av de landene som ikke godtok J V. Jeg vet at de ønsker seg barn av hele sitt store hjerte, at de ikke MÅ:-) Selv om jeg tror DEN formuleringen ikke var ment som den bli oppfattet.

Ha en god helg alle sammen.

[Gjest indiamam]

Heisann anno 2007

Ja man blir godkjent for adopsjon som Jehovas vitne. Noen erfarer dog at veien er noe lengre enn det den er for andre. Selv tok det oss nesten 3 år, noe som ikke er så uvanlig lengre.

Når det gjelder hvilke land det kan være lurt å sende sin søknad til vet jeg at det er kommet barn til familier av Jehovas vitner fra Kina, Filipinene, Etiopia og Colombia. Selv fikk vi for 3 år siden en liten jente fra Colombia og kan på det varmeste andbefale dette giverland av mange grunner. En av grunnene er landet har religionsfrihet og at landet selv har nærmere 130 000 vitner så mulighetene for å knytte særlige bånd i giverlandet er absolutt tilstede. Selv opplevde vi å bli tatt godt vare på av lokale vitner. Det gjorde vårt 2 måneder lange opphold til en svært spesiell og dyrebar opplevelse.

Så ikke la frykt for negative holdninger stoppe dere om det er adopsjon dere ønsker. Det er verdt alle anstrengelser det måtte koste. Lykke til.

Så hyggelig at dere har fått adoptere! Jeg har noen bekjente som er J.V. De er hyggelige og omsorgsfulle mennesker. Jeg er ikke enig i alt de tror på, men de er gode omsorgspersoner.

Når det gjelder barn av J.V. har jeg noen spørsmål. Det hevdes i flere innlegg her at J.V. nekter blodoverføring, også for sine barn. Hvis det er sånn som en skriver at det finnes alternativ behandling med like gode resultater, så er det vel og bra. Ingen grunn til å velge blodoverføring da. Men hvis det ikke finnes alternativer.

. Hvis barnet er sykt eller skadet og det eneste som kan redde det er blodoverføring, hva da? Vil et J.V allikevel velge å si nei til blodoverføring, på vegne av sitt barn? Og som voksen og forelder til umyndige barn, vil en da velge å dø fra sine

barn? Hva om man etter at man fikk barn er blitt aleneforelder pga dødsfall. Skal da barna bli foreldreløse fordi man nekter blodoverføring. Dette synes jeg er vanskelige spørsmål. Men jeg regner med at dere har tenkt grundig igjennom det. Hva skjer dersom et J.H vitne gir tillatelse til blodoverføring for sitt barn som vil dø uten denne behandlingen. Vil hele familien,både foreldrene og barna, bli utstøtt av menigheten? Og hvis barnet får blodoverføring uten at foreldrene har tillatt det, hva da? Vil barnet fortsatt bli akseptert i menigheten?

Det andre spørsmålet jeg syns det er vanskelig å forholde meg til i forbindelse med J.V. er dette med utstøting fellesskapet. En ting er at man ikke lenger er velkommen på menighetssamlinger o.l. Det syns jeg er spesielt, men ikke så veldig problematisk. En som ikke lenger vil være J.V. og tar avstand fra tro/levesett har vel ikke lenger behov for menighetsfellesskapet. Men man kan jo allikevel være glad i- og føle tilknytning til mennesker i fellesskapet. Er det sånn at de som ikke lenger er med i menigheten ikke lenger kan ha noen kontakt med menneskene der? Eller er det opptil enhver å avgjøre selv. Hvis det er sånn at det ikke lenger kan være noen kontakt, gjelder dette også foreldre, søsken og nærmeste familie? I såfall synes jeg det er et stort problem. For hvilken rett har vi til å adoptere et barn inn i vår familie, som vårt eget, for så å senere støte det fra oss fordi det ikke deler vår tro? Jeg syns det er tragisk hvis det er sånn, for alle barn enten de er egenfødte eller adopterte. Men ekstra ille er det med adoptivbarn som har opplevd avvisning tidlig i livet også.

Er det sånn? Mister barnet hele sin familie, og sin omgangskrets, hvis det velger å ikke leve som J.V. når det blir gammelt nok til å ta den avgjørelsen selv?

[Col mammi]

Så hyggelig at dere har fått adoptere! Jeg har noen bekjente som er J.V. De er hyggelige og omsorgsfulle mennesker. Jeg er ikke enig i alt de tror på, men de er gode omsorgspersoner.

Når det gjelder barn av J.V. har jeg noen spørsmål. Det hevdes i flere innlegg her at J.V. nekter blodoverføring, også for sine barn. Hvis det er sånn som en skriver at det finnes alternativ behandling med like gode resultater, så er det vel og bra. Ingen grunn til å velge blodoverføring da. Men hvis det ikke finnes alternativer.

. Hvis barnet er sykt eller skadet og det eneste som kan redde det er blodoverføring, hva da? Vil et J.V allikevel velge å si nei til blodoverføring, på vegne av sitt barn? Og som voksen og forelder til umyndige barn, vil en da velge å dø fra sine

barn? Hva om man etter at man fikk barn er blitt aleneforelder pga dødsfall. Skal da barna bli foreldreløse fordi man nekter blodoverføring. Dette synes jeg er vanskelige spørsmål. Men jeg regner med at dere har tenkt grundig igjennom det. Hva skjer dersom et J.H vitne gir tillatelse til blodoverføring for sitt barn som vil dø uten denne behandlingen. Vil hele familien,både foreldrene og barna, bli utstøtt av menigheten? Og hvis barnet får blodoverføring uten at foreldrene har tillatt det, hva da? Vil barnet fortsatt bli akseptert i menigheten?

Det andre spørsmålet jeg syns det er vanskelig å forholde meg til i forbindelse med J.V. er dette med utstøting fellesskapet. En ting er at man ikke lenger er velkommen på menighetssamlinger o.l. Det syns jeg er spesielt, men ikke så veldig problematisk. En som ikke lenger vil være J.V. og tar avstand fra tro/levesett har vel ikke lenger behov for menighetsfellesskapet. Men man kan jo allikevel være glad i- og føle tilknytning til mennesker i fellesskapet. Er det sånn at de som ikke lenger er med i menigheten ikke lenger kan ha noen kontakt med menneskene der? Eller er det opptil enhver å avgjøre selv. Hvis det er sånn at det ikke lenger kan være noen kontakt, gjelder dette også foreldre, søsken og nærmeste familie? I såfall synes jeg det er et stort problem. For hvilken rett har vi til å adoptere et barn inn i vår familie, som vårt eget, for så å senere støte det fra oss fordi det ikke deler vår tro? Jeg syns det er tragisk hvis det er sånn, for alle barn enten de er egenfødte eller adopterte. Men ekstra ille er det med adoptivbarn som har opplevd avvisning tidlig i livet også.

Er det sånn? Mister barnet hele sin familie, og sin omgangskrets, hvis det velger å ikke leve som J.V. når det blir gammelt nok til å ta den avgjørelsen selv?

Håper du ikke har oppgitt å få svar fra meg. har prøvd nå flere ganger og faller ut midt i skrivingen. Har du en anonym e-post adresse svarer jeg veldig gjerne der. Nå har jeg en søkk våt jente som må tørkes etter å ha lekt vannkrig i gaten.

[Gjest indiamam]

Håper du ikke har oppgitt å få svar fra meg. har prøvd nå flere ganger og faller ut midt i skrivingen. Har du en anonym e-post adresse svarer jeg veldig gjerne der. Nå har jeg en søkk våt jente som må tørkes etter å ha lekt vannkrig i gaten.

Så hyggelig at du vil svare på spørsmålene mine. Jeg har en hotmail adresse, men den er ikke anonym. Vet ikke hvordan jeg oppretter en ny, for når jeg søker på hotmail kommer jeg bare inn på den hotmail adressen jeg allerede har. Kan du gi meg en anonym E-post adresse til deg? Så kan jeg sende min hotmail adresse dit. Det er helt greit for meg at du får min E-post adresse, har bare ikke lyst til å legge den ut på DOL, siden den altså ikke er anonym.

[Col mammi]

Så hyggelig at du vil svare på spørsmålene mine. Jeg har en hotmail adresse, men den er ikke anonym. Vet ikke hvordan jeg oppretter en ny, for når jeg søker på hotmail kommer jeg bare inn på den hotmail adressen jeg allerede har. Kan du gi meg en anonym E-post adresse til deg? Så kan jeg sende min hotmail adresse dit. Det er helt greit for meg at du får min E-post adresse, har bare ikke lyst til å legge den ut på DOL, siden den altså ikke er anonym.

Har etter mye om og men klart å få meg en hotmail adresse du kan bruke. Den er [email protected]. Svarer så snart jeg får svar på denne adressen.

[Gjest indiamam]

Har etter mye om og men klart å få meg en hotmail adresse du kan bruke. Den er [email protected]. Svarer så snart jeg får svar på denne adressen.

Takk skal du ha! Nå har jeg sendt deg en mail med min hotmail adresse.

[Gjest lurer fælt nå...]

Håper du ikke har oppgitt å få svar fra meg. har prøvd nå flere ganger og faller ut midt i skrivingen. Har du en anonym e-post adresse svarer jeg veldig gjerne der. Nå har jeg en søkk våt jente som må tørkes etter å ha lekt vannkrig i gaten.

Og hvorfor ikke svare her, vi er sikkert mange som er interesserte i svaret ?

[Blessed woman x 2]

Og hvorfor ikke svare her, vi er sikkert mange som er interesserte i svaret ?

Tenker det samme som deg, som har signatur :lurer fælt nå.

Lurer også på alle disse spørsmålene som indiamam skrev. Hadde

jo vært kjekt å vite hva som er riktig.

Hvorfor ikke svare her da? :-)