Ulykke med vogna - var jeg uforsvarlig?

[fuji1365380447]

Uff, jeg er helt på gråten og skjelven ennå, etter en ekkel opplevelse i dag.

Lilletuppa hadde akkurat sovnet i vogna, og vi skulle spise lunsj på kafe mens hun sov. Utenfor var det en (rullestols)rampe, og en trapp. Jeg trillet henne opp rampen og satt henne utenfor et øyeblikk, mens jeg stakk hodet inn for å se om vi ville kunne se henne fra bordet vårt.

Alle som bor i Oslo har vel merket hvor vanvittig det blåser i dag. I de sekundene jeg var inne, så tok vinden tak i kalesjen på vogna, og kastet vogna utfor trappa (tre trinn). Ungen lå og sov inni, og ble kastet ut av vogna og ut på asfalten med temmelig stor kraft. Jeg hadde satt på fotbremsen, men vinden gjorde jobben....

Hun hylskrek i noen grusomme minutter, men falt til ro relativt raskt, før hun sovnet i vogna igjen.

Jeg gråt og var helt fortvilet, og ennå mer fortvilet ble jeg når det viser seg at mannen min er rasende på meg for å være så uforsiktig og uforsvarlig.

Jeg ble selvfølgelig ennå mer fortvilet, og sa " at jeg satte jo på bremsen!"

Han mener at jeg burde forutsett at vinden kunne tatt tak, og at man ALDRI går fra vognen like ved en trapp.

Hva syntes dere? Var det en uforsvarlig handlig?

Alt er vel med snuppa - på mirakuløst vi så fikk hun ingen skrammer, bortsett fra et lite rødt merke i hodet. Hun har vært våken og glad og tilstede hele resten av dagen, så jeg er ikke redd for at hun har skadet seg. Men det var så nære på at jeg er helt fælen.

Men jeg syntes fremdeles ikke at jeg gjorde noe veldig uforsvarlig...

[Gjest Persille]

Jeg synes IKKE du handlet uforsvarlig!

Om du hadde satt fra deg vognen der, gått inn og satt deg - og ikke sett den, så skulle jeg vært enig med gubben. Men ikke når du stikker hodet inn for å se om det er noe ledig.

Dessuten, hun hadde falt ut selv om det ikke var en trapp i nærheten også, vognen hadde like mye veltet - så trappen gjorde det nok ikke noe særlig verre.

Han roer seg nok etterhvert, og det gikk jo heldigvis bra

[fuji1365380447]

Jeg synes IKKE du handlet uforsvarlig!

Om du hadde satt fra deg vognen der, gått inn og satt deg - og ikke sett den, så skulle jeg vært enig med gubben. Men ikke når du stikker hodet inn for å se om det er noe ledig.

Dessuten, hun hadde falt ut selv om det ikke var en trapp i nærheten også, vognen hadde like mye veltet - så trappen gjorde det nok ikke noe særlig verre.

Han roer seg nok etterhvert, og det gikk jo heldigvis bra

Takk! Jeg føler meg som verdens værste mor her jeg sitter...

Men ungen har det bra, heldigvis.

[jubalong70]

Jeg synes ikke du var uforsvarlig. Det er slike ting som kan hende. Det er leit og man blir forskrekket, men man kan da ikke forutsi alt mulig heller.

Dessuten er det veldig lett å være etterpåklok...

Det å ikke parkere en vogn ved en trapp - det har jeg da gjort utrolig mange ganger. Hos svigermor sover minsten ute på trappa nesten hver søndag. Det har enda aldri skjedd noe med hverken vogn eller barn.

Vær glade for at det gikk så bra og ikke tenk mer på det som skjedde. Det var absolutt ikke noe uforsvarlig i det i det hele tatt!

[kakki1365380609]

Det er faktisk bare slik som skjer av og til. Kunne like godt ha hendt hvem som helst av oss, og alle har vi vel opplevelser som setter en støkk i oss.

Din mann ble sikkert skremt og derfor anklager han deg. Neste gang kan det være han som gjør noe uten å tenke gjennom det først.

Vær glad for at alt gikk bra og prøv å roe deg ned og ha en fin lørdagskveld )

[soleil]

Tenker han ble sint fordi han ble redd.. Det er en del som kan skje som en ikke kan forutse, da. Du gjorde en vurdering der og da, akkurat slik mannen din kanskje også ville gjort i en lignende situasjon. Noen ganger tar man bare feil..

Da jeg var liten satt min mor på bussen med meg i barnevogn. Da bussen stoppa lente en dame seg på vogna så jeg spratt ut av vogna og havna nedi ved bussdørene. Heldigvis gikk ikke døra opp med en gang, ellers kunne jeg blitt klemt i hjel. Shit happens.. Nestenulykker kan skje hele tida og man lærer av det.

[Gjest Sinai]

Jeg ser du får masse støtteerklæringer her inne, og regner med at dette er fordi du er kjent inne på forumet her... Det er også bare andre kjente som har svart...

Jeg synes ikke det var forsvarlig å sette igjen vogna ute i den vinden som har vært i dag... ikke bare pga akkurat det som skejdde med deg, men også pga ting som kan følge med vinden og slå inn i vogna. Masse farer forbundet med slikt vær. Og uansett - sette igjen ungen ute i Oslo?? DET er da vel heller ikke forsvarlig, skulle jeg mene...

[Dorthe]

Jeg ser du får masse støtteerklæringer her inne, og regner med at dette er fordi du er kjent inne på forumet her... Det er også bare andre kjente som har svart...

Jeg synes ikke det var forsvarlig å sette igjen vogna ute i den vinden som har vært i dag... ikke bare pga akkurat det som skejdde med deg, men også pga ting som kan følge med vinden og slå inn i vogna. Masse farer forbundet med slikt vær. Og uansett - sette igjen ungen ute i Oslo?? DET er da vel heller ikke forsvarlig, skulle jeg mene...

Enda farligere med sånne som meg som kunne dytte ned vogna fra rampa i forbannelsen fordi den sto i veien

Jeg hadde ikke gjort det, men lysten hadde vært stor

[cecily]

Uff, så leit.

Jeg forsøker å aldri sette fra meg vogna et sted jeg ser at den kan velte eller noen kan skumpe borti den. En ulykke tar så utrolig kort tid. Dersom vogna stod like ved en trapp utendørs, så var kanskje ikke det lureste stedet å gå ifra, men hvem kunne forutse at vinden skulle få så kraftig tak.

Jeg tror nok at jeg ville blitt litt sint på mannen om han hadde satt vogna slik at den veltet, selv om jeg i grunn vet at han ikke tar noen sjangser og at dette var et hendelig uhell.

[Maggi]

Jeg synes det var uforsvarlig, men de fleste gjør jo slike ting en eller annen gang. Gled deg ovar at det gikk bra med den lille, og det er lett å bebreide i etterkant..

[Gjest togli]

Huff og huff, så godt at det gikk bra med lillejenta! Skjønner godt at du ble redd og sitter igjen med dårlig samvittighet.....

Dette kunne nok skjedd hvem som helst for vi alle kan gjøre ting som i ettertid kan virke uforsvarlig. Jeg hadde nok ikke våget å slippe vogna i kraftig vind, men vet at jeg kan være en smule overhysterisk

Jeg synes iallefall det er dumt av mannen din å være sur og sint på deg pga dette. Han reagerer nok slik fordi han har blitt skremt. Alt gikk tross alt bra og du gjør ikke denne tabben på nytt;-)

[Gjest Jente31]

Hei,

Vi er alle mennesker, - vi er ikke feilfrie.

Skjønner du ble skjelven, og helt fra deg.

Men forsøk å legge det fra deg. Tenk heller på, at det gikk så bra som det gjorde. Og at du sikkert kommer til å tenke over hvor du setter fra deg vogna fra nå )

Jeg synes ikke du er en dårlig mor pga en slik hendelse. Dette kunne skjedd oss alle i et stresset øyeblikk.

[fuji1365380447]

Enda farligere med sånne som meg som kunne dytte ned vogna fra rampa i forbannelsen fordi den sto i veien

Jeg hadde ikke gjort det, men lysten hadde vært stor

Helt ærlig - den sto ikke i veien for at noen skulle komme inn.

[Dorthe]

Helt ærlig - den sto ikke i veien for at noen skulle komme inn.

Det er bra, men det er få steder med rampe og noen har mye større stoler enn meg ;o)

[rose23]

Nei, det var ikke uforsvarlig av deg. Jeg kunne ha gjort det samme selv!

[Gjest Persille]

Takk! Jeg føler meg som verdens værste mor her jeg sitter...

Men ungen har det bra, heldigvis.

Vel, det skal komme langt flere episoder enn dette, så du blir verre

Sånn har vi det innimellom alle sammen, og det er utallige episoder å ta av. En venninde låste sønnen (2) inne i bilen utenfor barnehagen, sønnen (2,5) til en kollega låste seg selv inne i huset da han var ute med eldstedatteren (hun skulle hentes av noen), datteren (1) til en annen venninde datt ned trappen, og av barna i barnehagen er det ti ganger så mange episoder som skyldes uheldige omstendigheter for foreldrene.

Du er ingen dårlig mor for det

[Gjest veve]

Vel, det skal komme langt flere episoder enn dette, så du blir verre

Sånn har vi det innimellom alle sammen, og det er utallige episoder å ta av. En venninde låste sønnen (2) inne i bilen utenfor barnehagen, sønnen (2,5) til en kollega låste seg selv inne i huset da han var ute med eldstedatteren (hun skulle hentes av noen), datteren (1) til en annen venninde datt ned trappen, og av barna i barnehagen er det ti ganger så mange episoder som skyldes uheldige omstendigheter for foreldrene.

Du er ingen dårlig mor for det

Hvis du ringer legevakten, får du flere eksempler :-)

Ikke lett å være mor å tenke alle konsekvenser hele tiden :-)

[PieLill]

Du gjorde noe som går helt greit i 9999 av ti tusen tilfeller. Men denne gangen var du uheldig. En annen gang vil du tenke mer over vinden. Det vil alle vi andre som har lest denne tråden også.

Jeg synes at man som par bør støtte hverandre og vise romslighet om den ene på en eller annen måte er involvert i en ulykke/skade. Det er fort gjort. Og fort gjort og kaste sten i glasshus...

mvh

[brilleslangen]

Jeg vet jo ikke hvor sterk vinden var og om den var så ille at man kunne tenkt seg at den kunne velte vogna...

Men utover det at jeg ikke vet hvor ille vinden var, synes jeg ikke det høres så veldig galt ut. Klart ville jeg vært skeptisk til å sette igje vogna utenfor, men det skyldes nok mer at jeg kommer fra bondelandet og ikke er vant til så mye folk, og derfor ikke hadde tatt sjansen på å sette igjen vogna utenfor kafeen uanmsett, men hadde tatt den med meg inn. Men for ere som bor der blir jo saken annerledes. Her hjemme kunne jeg funnet på å sette igjen vogna ute, og det at du tenkte på at du måtte sjekke om du så vogna var jo bra. At uhellet så skjedde kan ikke du noe for. For alt du vet kunne et vindkast revet vogna ut av hendene på deg når du trillet også, med sdamme resultat, så uhell kan skje...

Men at mannen din laster deg for uhellet regner jeg som en naturlig reaksjon fra hans side. Om han hadde vært ute og kommet hjem og fortalt at vogna hadde blåst ned fra ei trapp mens ungen lå nedi, så hadde sikkert også du sagt ti lham at han måtte passe på bedre:-)

Selv opplevde jeg at tuppa falt ned en trapp da ho var nesten 3 år og slo tennene såpass at vi måtte til tannlege å file vekk skarpe kanter pga at ho slo av biter på to tenner og den ene tanna døde, Da hadde ho gått trappa uten å skade seg i 1,5 år, og hadde god balanse generelt sett så hvem kunne tenkt seg at det skulle skje et uhell akkurat den dagen. Så jeg har ikke noe skyldfølelse i forhold til det uhellet, men det finnes sikkert de som synes jeg burde passet bedre på...

Uhellet skjedde forresten ikke når ho gikk i trappa, men ho sto øverst og prøvde å få løs kosten som hang på en spiker like ved døren, og når kosten løsnet så mistet hun balansen og falt, og istedet for å lande bums på rompa ramlet hun istedet utfor trappa med hodet først, dermed var det munnen som traff trappetrinnet og tennene fikk hard medfart...

Ulykken kunne sikkert vært unngått ved at ho aldri har fått leke på trappa, men man kan ikke overbeskytte ungene heller, og ho hadde jo gått trappa såpass lenge uten uhell.. Det som skjedde, det skjedde bare...

Dattera mi lærte også at å holde føttene på pedalene er nødvendig for å greie å bremse. Jeg var ute sammen med henne og ho syklet på flata utenfor huset vårt. Litt lengre bort var det en bratt nedoverbakke, og plutselig satte ho utfor bakken og "glemte" å bremse. Jeg ropte at ho måtte bremse, men fikk ingen raksjon. så løp jeg etter og prøvde å ta henne igjen, og greide det nesten, hadde sykkelen holdt seg oppe et par tre sekunder til så hadde jeg nådd ho igjen og greid å ta tak i ho. Men sykkelen fikk for stor fart og veltet og datteren min falt med et smell i asfalten og jeg kan nok takke hjelmen fo at det gikk så bra som det gjorde. Det var første og siste gang dattera mi syklet ned den bakken uten å bremse. I tiden som fulgte etterpå trente vi på å sykle i bakken. Jeg sjekket at ho visste hvordan ho skulle greie å bremse, evt hjalp ho å ordne pedalene slik at ho greide å bremse, før fikk sykle ned bakken og minnet henne på å bremse når jeg syntes farten var stor nok. Så det er det eneste sykkeluhellet vi ha hatt til tross for at ho lærte å sykle uten støttehjul da ho var 3 år og 10 mnd gammel. Jeg har ingen skyldfølelse i forhold til det uhellet i bakken, selv om det helt sikkert hadde vært mulig å unngå det også...

[pekkaline]

Det var et uhell som kunne skjedd med hvem som helst. Jeg forstår det som at du bare skulle bort til bordet å sjekke utsyn til vognen. For å ha et øye med den mens du skulle være der. At vinden tok den var grusomt, men et uhell du ikke skal lastes så veldig for. Jeg håper at ordene om at du var uforsiktig, kom fra din mann rett etter du var ferdig å fortelle. Altså en utblåsning etter å ha blitt skremt av historien. Jeg hadde blitt sinna om min mann kom å fortalte noe slikt. see? Han klarer sikkert å se annerledes på det når han har fått roet seg ned. Så godt at babyen klarte seg bra!!!! Grusom opplevelse......