TV 2 i dag

[nedtelling]

Dette er Roald, mannen som var på tv igår. Jeg vil først som sist bare få si en ting som jeg føler er viktig for å unngå spekulasjoner: Det finnes IKKE andre grunner til avslaget enn kona, Nina`s leddgikt som ble nevnt i reportasjen. Om vi hadde hatt noen skjulte/andre årsaker, grunner til avslaget ville vi aldri gått ut offentlig med dette, for dette kan jeg love dere kostet. Ingen av oss liker å stikke seg frem, vi er rolige og litt tilbaketrukne mennesker begge to, men nå har bufetat gått så langt at nok var nok, dette måtte alle få se!! Vi kunne ikke gå videre i livet uten å "si fra". Det kommer nok mere ikveld.

Jeg har ikke sett innslaget på tv da vi bor i England.. skulle ønske at jeg gjorde det, da jeg også har hørt om et par tilfeller hvor det søkere har fått avslag pga kvinnens leddgikt.. Jeg har selv leddgikt og vi ble godkjente både i den gang BUFA og i Colombia. hadde vi søkt nå så hadde vi mest sannsynligvis ikke fått adoptere da.

Det som provoserer meg er at selv om man har en kronisk sykdom så skal man liksom være en dårligere mor.. at barnet kan bli syk pga mors sykdom høres så inni hampen dumt ut. Vi har hatt sønnen vår nå i snart 4 år,.. han har ikke tatt skade av å ha meg som mor.

Jeg ønsker dere lykke til og stå på - ikke gi dere

Hilsener fra leddgiktsmammaen

[thuva1365380402]

Som jeg føler med dere! Det er grusomt og nedverdigende å bli behandlet slik!

Saken deres fører tankene og følelsene tilbake til vår egen vanskelige adopsjonssak for noen år siden.

Vi ble i utgangspunktet godkjente, og papirene våre ble sendt til giverlandet. Vi stod i kø for tildeling av barn da jeg ble syk. Jeg hadde en alvorlig infeksjon og store smerter, og ble innlagt på sykehus for behandling. Fordi området var betent måtte de i første omgang bare behandle. De kunne ikke gå inn å gjøre undersøkelser om hva som forårsaket infeksjonen. Jeg ble utskrevet fra sykehuset da jeg var frisk nok til å fortsette behandlingen hjemme, og fikk beskjed om å komme tilbake for undersøkelse om fire uker.

For å gjøre en lang historie kort. Undersøkelsen viste at jeg ikke hadde noen kronisk eller alvorlig sykdom. Jeg var frisk! Min mann og jeg var overlykkelige, for det var klart at avbrudd av adopsjonssaken spøkte i hodet mens jeg var syk, og i ukene jeg ventet på undersøkelsen. Siden alt var i orden fant vi ingen grunn til å melde fra til adopsjonsmyndighetene om at jeg hadde vært syk. Vi snakket også med legen min om dette, og han mente det ikke var noen som helst grunn til å gi beskjed om sykdommen jeg hadde hatt.

Et halvt år etter, da vi nettopp hadde fått beskjed fra adopsjonsforeningen om at vi kunne vente tildeling i nærmeste fremtid, fikk vi plutselig brev fra myndighetene om at godkjenningen var lagt på is, da de hadde mottatt et anonymt brev om at vi var uegnet som foreldre. Barnevernet måtte gjøre en ny utredning og nye legeattester og erklæringer måtte gjøres på nytt. Vi måtte kort sagt begynne forfra. Vi ble anklaget fordi vi ikke hadde gitt beskjed om sykdommen.

Det var en fryktelig tid. Barnet som var tiltenkt oss, ble tildelt andre.

Vi fikk ny flott utredning av barnevernet som gjorde svært grundige undersøkelser. Alle legeattester osv var i orden, og vi fikk kun anbefalinger.

I mellomtiden hadde jeg funnet ut hvem den anonyme brevskriveren var. Det var en tidligere venn av familien som brøt kontakten med oss da vi ble godkjente som adoptivforeldre. Hun og hennes mann hadde fått avslag på sin søknad pga arbeidsledighet og ustabil økonomi. De taklet rett og slett ikke at vi fikk godkjenning.

Da hun ble avslørt som brevskriveren ringte hun adopsjonsmyndighetene og satte fram nye beskyldninger om oss. Helt utrolig at myndighetene festet mer lit til hennes anonyme brev og ubekreftede beskyldninger framsatt på telefonen, enn på barnevernets nye grundige utredning og uttalelser fra leger. Men det gjorde de. vi fikk avslag! Først etter andre runde med anke, til departementet fikk vi godkjenning.

Vi var så letta, glade og overlykkelige at vi droppet å gå ut til pressen med vår historie som vi hadde planlagt. Dessuten var vi helt uslitte etter den lange prosessen.

Vi er nå lykkelige foreldre til verdens skjønneste barn!

Jeg synes det er fantastisk at dere har hatt ork til å gå ut med en så belastende historie. Det kan være til hjelp for mange i lignende situasjoner.

Jeg ønsker dere lykke til videre! Stå på!! Jeg håper og tror at myndighetene tar til vettet og godkjenner dere!

Er det virkelig mulig av enkelte personer å få seg til å gjøre sånt. Ærlig talt. Dere må ha hatt en utrolig tøff tid. Det var virkelig bra dere ble godkjente til slutt. Tenk at en person kan ødelegge for dere på denne måten.

Ønsker dere lykke til i framtiden også.

[Gjest ChiengMai]

Det var en sterk historie fra deg "lykke til" Ufattelig at slikt går an, men en ting har jeg lært meg nå, og det er at ingenting forbauser meg lenger. Før vi startet denne adopsjonsprosessen var jeg uvitende, stolte på at det offentlige ville behandle oss rettferdig og fint, nå sitter jeg bare med hakeslepp og sjokk! Tror nesten ikke det jeg får se, og jeg har sett mye nå, ikke bare hos oss selv, men også hos andre vi har kontakt med i lign. situasjon. Vi har så langt holdt oss til selve saken vår da dette er klart viktigst, saksbehandlere, rådgivende leger som plutselig blir "eksperter" på Ninas sykdom og som tillater seg å overprøve ekspertisen etc etc....høyst kritikkverdige forhold har ennå ikke kommet frem, og det venter vi med, for nå måtte selve saken frem, det er jo den som betyr noe. Målet vårt har jo vært å belyse dette med diskriminering og stigmatisering, og det ser det jammen ut som om vi har lykkes med. Tusen takk til Tv2 for det!!! Flott med en nyhetskanal som tar den svake parts parti i kampen mot det offentlige.

Vi må også si at vi ble leie oss, såret og provoserte når vi hørte direktøren i bufetat på tv som bl.a. uttalte at "når vekten av usikkerheten blir for stor, da må det bli nei" hvilken "usikkerhet" er det de er så redde for???Ninas revmatolog kom med veldige gode skussmål, kalte henne nærmest frisk (og vi må da stole på en spesialist??) hun gis gode prognoser, hun er i 100% jobb uten fravær grunnet diagnosen. Jeg, mannen er 100%frisk.Sosialrapporten fra b.v. var svært god, Det er som tidl. nevnt her både av oss og andre intet annet som hefter ved oss enn dette. Så hva er det bufetat er så redde for??? Hvilket menneskesyn er det de egentlig står for? Skal man være helt lytefri og supermenneske for å adoptere?? Det står ihvertfall ikke det i retningslinjene, for der står det at man ved sykdom/funkjsonshemming skal se på den TOTALE omsorgsevne. Har de gjort dette med oss?? nei det tror jeg sannelig ikke de har.:-)

Vi håper inderlig at det fremover nå vil gå lettere for alle å komme gjennom dette nåløyet, klart vi mener det må stilles krav og at enkelte ikke er skikket til å bli foreldre vet jo alle, men som alle skjønner nå så bruker bufetat feil filter rett og slett, de vraker oss utfra tøysete ting som ikke er relevante og som veldig lett kan oppfattes som diskriminerende. Jeg undres på om de i det hele tatt aner hvilken belastning det er å bli utsatt for sånt? Hvor tøft det er å bli stempet som "uskikket", når vi ser andre barn, hører om andre som får barn,..så tenker vi....dette får ikke vi, for det er "forståsegpåere" der ute som mener vi ikke kan ta oss av et barn....når disse forståsegpåerne overhodet ikke kjenner oss, har møtt oss eller snakket med oss...og når vi begge er vel fungerende som lever et helt normalt liv...da blir det bare for dumt. Dette skjønner alle. Du så provoserende det er når det kommer fremmede mennesker inn i livet vårt og forteller oss at det ikke er sånn som vi, våre spesialister, vår familie, våre venner, våre bekjente eller våre arbeidskolleger opplever oss....men at det er sånn som de sier det er..(!)...om jeg skal få si det veldig forsiktig så grenser dette til frekkhet..

Tusen takk til alle som har støttet oss, og tusen takk til "C&M mamma" og "Sølvsjø" som bekrefter vår historie her. Vi venter nå på endelig svar fra bufdir, så dette blir spennende, vi setter nå vår lit til bufdir, håper at de ser saken som den er og gir oss innvilgning. Vi lover å kunngjøre svaret!:-)

Uffameg, jeg blir helt matt av å lese sånt som dette. Håper inderlig tingene går i deres favør til slutt. Lykke til!

[Gjest anonym i kveld]

Er det virkelig mulig av enkelte personer å få seg til å gjøre sånt. Ærlig talt. Dere må ha hatt en utrolig tøff tid. Det var virkelig bra dere ble godkjente til slutt. Tenk at en person kan ødelegge for dere på denne måten.

Ønsker dere lykke til i framtiden også.

Ja, det er ille at noen får seg til å gjøre sånt. Det må åpenbart være sjuke folk. Men, jeg syns det er enda mer skremmende at de som er satt til å ta sånne viktige avgjørelser handler som de gjør. Vi burde kunne forvente at det er erfarne, velutdannede og friske mennesker, med sunt bondevett som innehar sånne stillinger. Jeg er så sjokkert over hva noen har opplevd at jeg knapt klarer å uttrykke meg. Og dette er sikkert bare toppen av isfjellet.