Vi sliter litt om dagen :( (langt)

[Gjest Hva er det som skjer med den lille familien vår?]

For noen uker siden fødte jeg et nydelig, lite nurk. Mange her inne husker sikkert den første tiden hvor det meste er litt kaos.. lille nurk har ikke noe godt sovehjerte, har litt mageknip, og samtidig så driver vi og øker melkeproduksjonen.

Etter første fødsel var jeg veldig deprimert en lang stund, satt altfor mye alene, og alt ble et ork. Jeg merker godt nå at det er veldig viktig å komme seg ut og trille en tur hver dag, og også viktig å snakke med andre mennesker. Om det så er bare å veksle noen ord med noen på butikken, eller lese en avis på kaffebar. Da er overskuddet langt større til eldstebarnet, mannen, babyen og stort sett alt annet også . Søvn er også viktig merker jeg, nattesøvn er det så som så med, men om jeg tar ,med lille nurk i dobbeltsengen, kan både hun og jeg sove en drøy time-halvannen, og det gjør underverker for oss begge.

Da mannen kommer hjem ser jeg jo at han blir oppgitt over at nok en dag er gått uten at jeg har gjort noe særlig hjemme. I det siste har det kommet en oppgitt kommentar eller fem hver eneste ettermiddag, og jeg forstår han jo. Selvsagt kan det virke som ren og skjær latskap at jeg kanskje har drukket kaffe ute den dagen, eller besøkt bestemor, eller noe annet, uten å gjøre noe hjemme. Babyen sovner som regel en liten stubb på disse utfluktene våre, og er hun våken er det alltid noen som vil holde henne, eller snakke til henne. Er vi hjemme hele dagen får jeg faktisk ikke gjort stort mer likevel. Uff, jeg føler meg så verdiløs, og mannen sine kommentarer hjelper ikke på dette. På ettermiddagen ønsker jeg jo at han skal ta babyen litt, jeg vil også bruke tid på eldstebarnet, og jeg føler at vi begge ikke lenger ser den andres innsats. Hans åtte timer på jobb er likevel noe konkret, noe håndfast, og som gir avkastning. At jeg har brukt mer enn åtte timer på å pumåe, koke brystskjold, lufttørket blødende brystvorter, pumpet ut melk ifb brystbetennelse osv, det synes ikke på samme måte. Jeg er sjeleglad for at vi fikk til ammingen, men det har kostet denne gangen. Fire brystbetennelser, og da den siste kom, og jeg gikk til sengs med en gang mannen kom hjem, da kommenterte han det ikke en gang. Jeg skjønner han for så vidt, det siste året er preget av at jeg har vært kvalm, kastet opp daglig i månedsvis, orket lite, og da han håpet dette ville bedre seg etter fødselen kom det bare nye utfordringer. Sex har jeg glemt hva er, og ikke frister det heller.

Det blir bedre, gjør det ikke??

[Gjest vært der..]

Jeg synes at hvis det er så vanskelig å få til ammingen så burde du kutte den ut. Da ville kroppen din komme seg litt raskere. Og det er helt naturlig at du er sliten og mannen din burde blitt gitt en oppvekker. Kanskje det burde vært obligatorisk å sende alle pappaer på egne kurs hver gang et barn ble født i familien slik at de kunne bli minnet på alt som skjer med kvinnekroppen!? he..he.. det hadde vært noe.

Kan du spørre et nært familiemedlem (mor, far eller søster) om de kunne hjelpe deg litt hjemme et par dager i uka en tid fremover? Eller be om vaskehjelp med betaling av noen andre? Det koster ikke mye for noen timer og det ville ha hjulpet litt på mannens surhet over skitt og rot.

Selv har jeg hatt fødselsdepresjon og det er ikke noe som omgivelsene mine merket, men når jeg etterpå leste om emnet så stemte alt som hadde skjedd meg. Jeg ble liksom aldri ordentlig glad på ukesvis. Og var slapp og det som du kaller lat. Du er helt normal med andre ord. Og det burde mannen din innse.

Dere må sette av noen kvelder til å prate ut på godt og vondt. Finne løsninger her og nå uten at dere anklager hverandre. Du er som du er nå og det må han godta. Og det vil ta tid. Så dere må finne en vei å gå midlertidig. Ta gjerne kontakt med et familiekontor. De kan helt sikkert hjelpe dere med å sette ord på ting og finne løsninger.

Lykke til.

[Lillemus]

Visst går det seg til! Men kanskje du skal ta en liten prat med helsesøster og få henne til å snakke med mannen din? Du kan vel luresende ham på helsestasjonen for veiing av nurket eller noe sånt en gang han er hjemme? For det er helt normalt det du opplever, man har ofte ikke tid til annet enn den lille den første tiden - samme hvor enkelt det kan synes "utenfra" så er det til tider heldøgnsjobb med babyer i huset!

[Gjest klem til deg]

Det er desverre helt vanlig det du opplever.

Så flott at du har fått til ammingen! Ta det som en stor seier!

Ta deg en tur på helsestasjonen, og be om å få snakke med helsesøster. Det du opplever er veldig vanlig, og hun kan bekrefte dette og kanskje gi litt råd. Kanskje pappaen kunne ha godt av en samtale med henne etterpå, be om at han blir med til neste kontrolltime, sett opp denne på et tidspunkt som ikke kolliderer for mye med hans jobb.

Be om at helsesøster / helsestasjonen tilrettelegger for en barselgruppe, og at den kommer i gang så fort som mulig. En fungerende barselgruppe er gull verdt!

Kanskje dere skulle fått noe hjelp i huset, for litt over hundre kroner timen får du et gullende rent hus, det er deilig!

Pass på at du ikke går inn i en dyp depresjon, hvis det å komme seg ut med babyen hver dag hjelper, så får huset flyte. Snakk ordentlig med mannen din, si at tiden frem til babyen begynner å sove om kvelden, så må alt flte. Når baby får ordentilg kveldsrytme, får dere ta en rufs sammen om kvelden, slik at ikke alt hoper seg opp.

[Gjest mij]

Jeg får ikke skrevet noe langt svar nå, men uff som jeg føler med deg.... Mannen din er visst ikke klar over at det å ha en baby er en fulltidsjobb i seg selv? Og ikke bare 8 timer, men 24 timer, 7 dager i uka? At det sliter på både fysisk og psykisk, at kroppen er et kaos av hormoner og følelser, og man egentlig er i en slags unntakstilstand?

Dere har jo et barn fra før, så han burde jo vite litt om hvordan det er, du har sikkert forsøkt å forklare ham hvordan du har det, men forsøk en gang til. Og -ikke- unnskyld deg for alt du ikke får gjort. Å ta vare på en baby er den største jobben en kan gjøre, man får ikke bare lagt den fra seg når dagen er over slik han får med sin jobb. Egentlig burde -han- ta husarbeidet når han kommer hjem, eller ta seg av begge barna så du får slappet av litt.

Sex behøver du ikke tenke på, ingen kan forlange at du skal ha lyst når du sliter med resten av hverdagen. Slik er jo vi jenter - mens gutta kan skru av andre tanker og bekymringer. De er ganske heldige der i grunn.... :-)

De andre foreslår helsestasjonen, og det er sikkert ok om du har en grei helsesøster, men først av alt ville jeg pratet enda mer med han mannen din.

[jubalong70]

Så utrolig leit å lese. Det er så trist at ikke pappan kan forstå den enorme jobben er å ta vare på et nyfødt barn. Han kunne jo prøvd å være fysisk og psykisk tilgjengelig 24 timer i døgnet 7 dager i uka! I tillegg er man gjerne litt sliten etter både svangerskap og fødsel også. Og når man da ikke har sovet noe særlig på mange uker blir det umulig å få til alt.

Har du mulighet bør du sette deg ned med mannen din og prøve å få ham til å forstå. Jeg vet det kan være vanskelig, men prøv. Forklar hvor utrolig viktig det er for deg å få litt luft. Forklar hvor mye tid det faktisk tar å amme, lufte, koke, rape, skifte, dikke og være tilgjengelig. Og i tillegg til at det tar mye tid, sliter det både fysisk og pyskisk.

Det er en fullstendig umulighet for en mann å forstå dette 100%, siden de ikke kan amme, men det bør være mulig for ham å forstå at du blir sliten.

Med alle mine 3 har jeg vært storfornøyd om jeg har rukket å rydde ut og inn i oppvaskmaskinen i løpet av en dag.

Med førstemann prøvde mannen min seg med kommentarer som din mann, og jeg ble kjempelei meg. Jeg maktet rett og slett ikke mer.

Da nr. 2 kom tett etter nr. 1 tror jeg han skjønte litt mer - om enn ikke alt.

Med nr. 3 hadde han nok resignert

Hva gjør mannen din i helgene da? Kanskje han kan prøve å være litt oppmerksom på hvor lang tid ting tar da?

Forklar også at om han tar litt ansvar for babyen når han er hjemme, så vil du bli mer opplagt senere også.

Og du, ikke tenk på sexen enda. Den kommer når den kommer

[PieLill]

Pump et lite lager av melk eller bruk MME. Ta med deg pumpa og la han ta ungen en hel dag eller to.

Kanskje det hjelper på forståelsen.

mvh