sitter bare å griner..bebien min skled fra sofa

[jiipp]

en fryktelig opplevelse...at jeg kan være så dum!!! hun lå med bena inn mot ryggstø og hodet ut mot kanten..jeg så bort og plutselig lå hun på gulvet.

vi har heldigvis en lav sofa men ingen teppe under. hun hylsktek og

lot seg etterhvert trøste. blid etterpå. spreller og smiler.

har to barn som sover og legevakten sier at om jeg er redd bør jeg

komme ned. siden hun er så liten. hva hadde dere gjort? har noen erfaringer hvor dette har gått bra??

[PieLill]

Trøsteklem.

Du så altså ikke hvordan hun fallt og landet?

Mine har falt lengre enn det og det har gått bra.

Det er et godt tegn at barnet babyen hylskrek. Det betyr at det var krefter og vilje der. Det ville vært mye verre om det ikke kom en lyd.

Hvis du føler deg uttrygg og at du ikke vet at alt er i orden synes jeg du skal dra på legevakta, om ikke annet så for at du skal bli beroliget. Det er vel anvendt legetid.

Sannsynligvis er alt helt i orden. Men ta henne til lege, så blir du helt sikker.

mvh

[smekka]

Du skriver ikke noe om hvor gammel babyen er...? Min yngste falt ned fra en sofa og rett på parkettgulv da hun var ca 5 mnd. Det gikk bra.

Går sikkert fint med din også, men er ikke noen morsom opplevelse. jeg tok ikke kontakt med lege da det skjedde her (fordi det så ut til at alt var i skjønneste orden), men jeg hadde nok gjort det igjen -og hvis jeg var deg. Da slipper du å tenke så mye på det i etterkant.

[Helmi]

Jeg opplevde å sovne mens jeg ammet om natten i sengen. Og babyen snudde seg og datt ned på gulvet. Jeg bråvåknet av skriket hans. Han fikk en skikkelig blåveis i hodet ... men er nå en flott 17-åring uten mén.

Men...jeg husker fortsatt skrekken, den dårlige samvittigheten, fortvilelsen, tårene... Det er det verste en opplever som mor - at barna har det vondt...

Det høres jo ut som at det har gått bra med babyen din. Ikke bebreid deg for det som skjedde - alle kan gjøre feilvurderinger!

Trøsteklem fra

[jiipp]

Jeg opplevde å sovne mens jeg ammet om natten i sengen. Og babyen snudde seg og datt ned på gulvet. Jeg bråvåknet av skriket hans. Han fikk en skikkelig blåveis i hodet ... men er nå en flott 17-åring uten mén.

Men...jeg husker fortsatt skrekken, den dårlige samvittigheten, fortvilelsen, tårene... Det er det verste en opplever som mor - at barna har det vondt...

Det høres jo ut som at det har gått bra med babyen din. Ikke bebreid deg for det som skjedde - alle kan gjøre feilvurderinger!

Trøsteklem fra

huff så fælt å oppleve! samme som her...bebreider meg selv nemlig veldig..

ser for meg fallet og ser henne liksom falle andre steder også i hodet mitt.

Er ennå utrolig lei meg..hun skal ha hundre prosent tillit til meg og så gjør jeg dette!!

hun er bare tre mnd stakkars...

[Gjest monalin]

Hei! Dette bringer minner for meg... da min yngste var bare noen uker gammel, skulle jeg bære han i en bærebag. Det ene håndtaket løsnet, og han falt ned på gulvet (rullet rundt og landet på magen). Han blødde litte granne fra nesen, og gråt veldig. JEg var helt i fra meg, gråt og var veldig lei meg. Ringte til helsestasjonen, men oppsøkte ikke lege. Fikk ikke noe men av det.. Men husker fortsatt den forferdelige følelsen som du sitter med nå. Tror nok at det har gått fint dette jeg.Klem.

[Gjest Timiti]

Det går nok bra, selv om det er grusomt når det skjer. :-)

Har selv to slike opplevelser. Før jul for noen år siden satt jeg og ei venninne og bakte kaker ved kjøkkenbordet vårt. Eldstemann var da 7 mnd., og lå på et teppe på gulvet, rett ved kjøkkenbordet og ca. 2-3 meter fra ned til stua. Trappa har bare 5-6 trinn. Jeg så bort i noen minutter, og da jeg skulle se ned på gulvet, var ungen borte! Da lå han nede på stuegulvet, i enden av trappa. Han hadde mest sannsynlig akt seg bortover, og sklidd ned trappa oppå teppet. Arvingen var storfornøyd og lå der og pludra, mens jeg fikk helt hetta.

En annen gang sov vi på hotell. Han var da ett 9 mnd. og sov sammen med meg og samboeren min i senga. Jeg våknet midt på natta, og ungen var atter en gang borte. Jeg fór opp og tenkte det verste med en gang. Fant ham etter to sekunder, sovende _under_ senga. Han hadde nok falt ned, for han kunne ikke gå ennå.

Samvittigheten er selvsagt svart der og da, men i 99% av tilfelle går det bra. :-)

[Gjest mij]

Det går mest sannsynlig bra, det verste er den elendige, kullsvarte samvittigheten.... Jeg mistet eldstemann i parketten - pang - da han var 5 mnd. Jeg løftet ham fra senga, og klarte å krsje i dørkarmen slik at jeg glapp ham. Fy flate så grusomt det var. Heldigvis skreik han med det samme, men vi dro på legevakta. Beskjeden der var at om han hadde vært borte et loite øyeblikk hadde han fått hjernerystelse. Det hadde han ikke. Men for sikkerhets skyld skulle vi sjekke ham med jevne mellomrom gjennom natta, så jeg var inne og pirket på ham iblant. Ikke så han våknet, men så han reagerte tydelig.

Det går nok bra! Men uff så vondt det er å tenke på....

[jiipp]

Det går mest sannsynlig bra, det verste er den elendige, kullsvarte samvittigheten.... Jeg mistet eldstemann i parketten - pang - da han var 5 mnd. Jeg løftet ham fra senga, og klarte å krsje i dørkarmen slik at jeg glapp ham. Fy flate så grusomt det var. Heldigvis skreik han med det samme, men vi dro på legevakta. Beskjeden der var at om han hadde vært borte et loite øyeblikk hadde han fått hjernerystelse. Det hadde han ikke. Men for sikkerhets skyld skulle vi sjekke ham med jevne mellomrom gjennom natta, så jeg var inne og pirket på ham iblant. Ikke så han våknet, men så han reagerte tydelig.

Det går nok bra! Men uff så vondt det er å tenke på....

uff det er vondt å tenke på ja..takk for svar!!!!

[jiipp]

Det går nok bra, selv om det er grusomt når det skjer. :-)

Har selv to slike opplevelser. Før jul for noen år siden satt jeg og ei venninne og bakte kaker ved kjøkkenbordet vårt. Eldstemann var da 7 mnd., og lå på et teppe på gulvet, rett ved kjøkkenbordet og ca. 2-3 meter fra ned til stua. Trappa har bare 5-6 trinn. Jeg så bort i noen minutter, og da jeg skulle se ned på gulvet, var ungen borte! Da lå han nede på stuegulvet, i enden av trappa. Han hadde mest sannsynlig akt seg bortover, og sklidd ned trappa oppå teppet. Arvingen var storfornøyd og lå der og pludra, mens jeg fikk helt hetta.

En annen gang sov vi på hotell. Han var da ett 9 mnd. og sov sammen med meg og samboeren min i senga. Jeg våknet midt på natta, og ungen var atter en gang borte. Jeg fór opp og tenkte det verste med en gang. Fant ham etter to sekunder, sovende _under_ senga. Han hadde nok falt ned, for han kunne ikke gå ennå.

Samvittigheten er selvsagt svart der og da, men i 99% av tilfelle går det bra. :-)

...med tida så blir den kvamende følelsen mindre...krysser for at det går bra..

takk for at du svarte!!

[jiipp]

Hei! Dette bringer minner for meg... da min yngste var bare noen uker gammel, skulle jeg bære han i en bærebag. Det ene håndtaket løsnet, og han falt ned på gulvet (rullet rundt og landet på magen). Han blødde litte granne fra nesen, og gråt veldig. JEg var helt i fra meg, gråt og var veldig lei meg. Ringte til helsestasjonen, men oppsøkte ikke lege. Fikk ikke noe men av det.. Men husker fortsatt den forferdelige følelsen som du sitter med nå. Tror nok at det har gått fint dette jeg.Klem.

huff ja da hadde du nok samme følelse som jeg har nå...ikke gøy...helt fælt bare...

takk for at du svarte meg..hjelper med litt trøst

[Sofline]

Kusina mi falt med hodet først i flisegulv da hun var helt liten. Det gikk bra.

[laban]

Hvis hun skrek med én gang, har sovet normalt i natt og ikke er vanskelig å få kontakt med, går det helt bra.

De tåler ganske mye i den alderen, de har en "beskyttelseskasse" i hodet som tar den verste støyten.

Datteren min falt ned fra stellebordet da hun var ca. 7 mnd. Jeg aner ikke hvordan det gikk til, for jeg sto der og passet på. Det var nok et atskillig høyere fall enn datteren din hadde, og det gikk bra.

[Ulrikke]

Det går sannsynligvis helt fint - snuppa ramlet fra dobbeltsenga via en sånn oljeovn på hjul (den sto ikke på, altså) en gang da hun hadde begynt å rulle... Det gikk bra det også...

En liten digresjon: nå er hun 18 mnd og LØPER i sofa'n... Vi har dratt salongbordet litt vekk så hun forhåpentligvis slipper å treffe det på vei ned, men det hender det også. Og hun får selvfølgelig ikke LOV til å løpe i sofa'n, men det hender man må på do eller på kjøkkenet og hente noe... Så det er nok ikke siste gangen snuppa di ramler ned - men jeg forstår den kullsvarte samvittigheten din, altså... Jeg ringte legevakta etter at snuppa mi hadde ramlet, og de turte jo ikke annet enn å be meg komme ned. Legen bare tittet såvidt på henne, så jeg følte ikke akkurat at han "sjekket" henne ordentlig, men jeg dyttet i henne noen ganger den natta. Alt gikk fint!

[jiipp]

Det går sannsynligvis helt fint - snuppa ramlet fra dobbeltsenga via en sånn oljeovn på hjul (den sto ikke på, altså) en gang da hun hadde begynt å rulle... Det gikk bra det også...

En liten digresjon: nå er hun 18 mnd og LØPER i sofa'n... Vi har dratt salongbordet litt vekk så hun forhåpentligvis slipper å treffe det på vei ned, men det hender det også. Og hun får selvfølgelig ikke LOV til å løpe i sofa'n, men det hender man må på do eller på kjøkkenet og hente noe... Så det er nok ikke siste gangen snuppa di ramler ned - men jeg forstår den kullsvarte samvittigheten din, altså... Jeg ringte legevakta etter at snuppa mi hadde ramlet, og de turte jo ikke annet enn å be meg komme ned. Legen bare tittet såvidt på henne, så jeg følte ikke akkurat at han "sjekket" henne ordentlig, men jeg dyttet i henne noen ganger den natta. Alt gikk fint!

huff ja den dårige samvittigheten er vond!! godt det gikk bra med jenta di.!

[jiipp]

Hvis hun skrek med én gang, har sovet normalt i natt og ikke er vanskelig å få kontakt med, går det helt bra.

De tåler ganske mye i den alderen, de har en "beskyttelseskasse" i hodet som tar den verste støyten.

Datteren min falt ned fra stellebordet da hun var ca. 7 mnd. Jeg aner ikke hvordan det gikk til, for jeg sto der og passet på. Det var nok et atskillig høyere fall enn datteren din hadde, og det gikk bra.

huff ja hun har vært fin i natt..spist som vanlig. merker dette påvirker meg likevel!

[Gjest annlovinda]

Jeg opplevde å sovne mens jeg ammet om natten i sengen. Og babyen snudde seg og datt ned på gulvet. Jeg bråvåknet av skriket hans. Han fikk en skikkelig blåveis i hodet ... men er nå en flott 17-åring uten mén.

Men...jeg husker fortsatt skrekken, den dårlige samvittigheten, fortvilelsen, tårene... Det er det verste en opplever som mor - at barna har det vondt...

Det høres jo ut som at det har gått bra med babyen din. Ikke bebreid deg for det som skjedde - alle kan gjøre feilvurderinger!

Trøsteklem fra

Uff, det har jeg opplevd også. To ganger til og med, med samme barn.

Men han er en sunn og frisk 5-åring nå.

Men fy, for en samvittighet jeg hadde, og har når jeg tenker på det. Det ble fort slutt på amming i senga etter de to hendelsene.

[mariamamma]

Kjenner følelsen. Uff den følelsen er ikke god. De tåler heldigvis mye disse små

Nå så jeg at innlegget ditt var skrevet i går, så var du i tvil har du nok allerede sjekket det opp.

Da jenta vår var liten og lå i sofaen, pleide vi å sette stuebordet inntil sofaen og myke opp med puter inntil bordet. Bare et lite tips du sikkert vet om fra før.

Håper alt står bra til med dere begge to!

[jiipp]

Kjenner følelsen. Uff den følelsen er ikke god. De tåler heldigvis mye disse små

Nå så jeg at innlegget ditt var skrevet i går, så var du i tvil har du nok allerede sjekket det opp.

Da jenta vår var liten og lå i sofaen, pleide vi å sette stuebordet inntil sofaen og myke opp med puter inntil bordet. Bare et lite tips du sikkert vet om fra før.

Håper alt står bra til med dere begge to!

ja de første 24 timene har gått bra. og da skal det vel mer til om noe skulle skje. krysser fingre for det. har kun hatt henne på gulvet i dag så og si..takk for tanken.