ADHD-diagnose (langt)

[kaffepiken]

Jeg har skrevet litt her inne tidligere ang. sønnen min på 9 som skulle utredes med tanke på ADHD. Nå er han nettopp ferdig utredet fra BUP, det har tatt litt over et halvt år. Diagnosen ble ADHD, mild grad og uten noen tilleggsvansker. Det hørtes lovende ut fra BUP med hensyn til prognose videre, men det er selvfølgelig ikke lett å spå. På BUP snakket de om tilrettelegging, gjerne i form av ekstra lærerressurs i klasserommet.

Medisin skal utprøves til høsten, men jeg anser miljøtiltak som vel så viktige! Jeg har sagt fra på BUP at jeg frykter at han skal bli avspist med en neve medisiner og ingen skikkelige miljøtiltak, hvorpå de lovte at det selvsagt skal være en kombinasjon av disse.

Jeg er glad fordi hans problemområder nå er kartlagt slik at han kan få hjelp. Men da jeg snakket med PPT her om dagen syntes jeg ikke det virket lovende. Vi henviste ham både til PPT og BUP i høst. Først nå hører jeg noe fra PPT. De har brukt laaaang tid på å gi respons, selv om læreren har purret gjentatte ganger. Dessverre er det disse som skal ha ansvaret videre for tilrettelegging av hjelp i skolen.

Hun jeg snakket med på telefonen (fra PPT) begynte raskt å snakke om hvor velfungerende han er i timene. (hun har observert ham et par ganger) Hun trodde ikke det var nødvendig med noen ekstra assisstent e.l. for han fungerte jo så bra. Skuffende, fordi jeg tror ikke hun har sett hva han sliter med. Ja, han sitter stille i timene, og ja, han er intelligent nok til å klare å løse oppgavene de får. Men fra læreren som ser ham hver dag, får vi tilbakemelding om at det ikke fungerer særlig godt.

Problemet er at han ikke klarer å jobbe _selvstendig_. Han sliter med å sette igang, og han sliter med at han svært raskt lar seg avlede og glemmer det han skulle. Kombinert med at han er en stille elev, blir dette problematisk. Han blir "glemt" fordi de bråkete elevene krever så mye oppmerksomhet av læreren. Ingen hjelper ham med å sette igang igjen når han mister tråden og henfaller inn i dagdrømmeri. Plutselig har han sittet en hel skoletime og har kun skrevet et par ord i boka si.

Hvis det hadde vært større lærertetthet i klassen, kunne han fått mer hjelp til å sette igang igjen når han mister tråden. (Pr. i dag er noen av medelevene behjelpelige med å minne ham på å sette igang igjen - noe han syns er flaut og irriterende.)

Vi skal ha et møte med BUP og PPT snart og da skal jeg gjøre mitt aller beste for å bli hørt. Hvis han ikke får noen effektive hjelpetiltak i skolen, har jo hele utredningen vært nærmest bortkastet syns jeg. Det er nettopp dette jeg har vært redd for før vi startet- at han bare skal få diagnosen (med den stigmatisering den innebærer) og ingen hjelp som monner.

Beklager, dette ble langt!

Noen som har gode råd eller synspunkter?

[Gjest kvinne 46]

Har ingen råd å gi deg, for eg føler meg like hjelpelaus i forhold til PPT. Har ei jente på 11 år, som eg trur har ADHD. Læraren ser kva ho slit med, men PPT vil ikkje sjå det vi ser. Har ikkje krefter/motivasjon til å slåss mot dei.

Litt annaleis er det med son min som har fått diagnose. Då har eg meir å slå i bordet med, føler eg. Der kjem eg til å kreve at han får ein person han kan henvende seg til når han treng hjelp - at han blir prioritert. Viss ikkje venter han med det vanskelege til han kjem heim, for at eg skal hjelpe han. Han skal begynne på ungdomsskulen, og det er søkt om 2.lærar. Men som rektor sa, så er det ikkje sikkert det blir innvilga. Hadde han ikkje hatt diagnose (asperger) så hadde han ikkje fått ekstraress. Då ser man kor viktig det er å få satt ei diagnose. For guten er den same, og hadde uansett trengt den hjelpa.

[kaffepiken]

Har ingen råd å gi deg, for eg føler meg like hjelpelaus i forhold til PPT. Har ei jente på 11 år, som eg trur har ADHD. Læraren ser kva ho slit med, men PPT vil ikkje sjå det vi ser. Har ikkje krefter/motivasjon til å slåss mot dei.

Litt annaleis er det med son min som har fått diagnose. Då har eg meir å slå i bordet med, føler eg. Der kjem eg til å kreve at han får ein person han kan henvende seg til når han treng hjelp - at han blir prioritert. Viss ikkje venter han med det vanskelege til han kjem heim, for at eg skal hjelpe han. Han skal begynne på ungdomsskulen, og det er søkt om 2.lærar. Men som rektor sa, så er det ikkje sikkert det blir innvilga. Hadde han ikkje hatt diagnose (asperger) så hadde han ikkje fått ekstraress. Då ser man kor viktig det er å få satt ei diagnose. For guten er den same, og hadde uansett trengt den hjelpa.

Takk for svar!

Jeg har ikke skjønt helt det der med at de på død og liv må ha diagnoser. For et par år siden snakket jeg med skolen om det var mulig å kun kartlegge hans problemområder og ut fra det tilrettelegge, _uten_ å måtte stille noen diagnose. Jeg tenkte at ADHD-barn uansett er så forskjellige, så hva er egentlig vitsen med en sånn "merkelapp"? De må jo likevel kartlegge hvert enkelt barns hjelpebehov. Fikk da til svar at diagnosen utløser visse rettigheter og, økonomisk støtte til skolen slik at de har råd til å gjennomføre tiltakene.

Når jeg snakket med PPT nå, tok jeg opp det jeg har blitt fortalt, at han har visse rettigheter, og at skolen får økonomisk støtte når han nå har fått denne diagnosen. Fikk til svar at nei, skolen får en "pott" som de fordeler på dem som trenger det mest, uavhengig av hvor mange som har diagnoser. De trenger ikke ha noen diagnose for å få tildelt hjelperessurser.

Nå sitter jeg her forvirret og dum, og føler at jeg har blitt lurt til å sende ham til utredning på falske premisser.

[Gjest kvinne 46]

Takk for svar!

Jeg har ikke skjønt helt det der med at de på død og liv må ha diagnoser. For et par år siden snakket jeg med skolen om det var mulig å kun kartlegge hans problemområder og ut fra det tilrettelegge, _uten_ å måtte stille noen diagnose. Jeg tenkte at ADHD-barn uansett er så forskjellige, så hva er egentlig vitsen med en sånn "merkelapp"? De må jo likevel kartlegge hvert enkelt barns hjelpebehov. Fikk da til svar at diagnosen utløser visse rettigheter og, økonomisk støtte til skolen slik at de har råd til å gjennomføre tiltakene.

Når jeg snakket med PPT nå, tok jeg opp det jeg har blitt fortalt, at han har visse rettigheter, og at skolen får økonomisk støtte når han nå har fått denne diagnosen. Fikk til svar at nei, skolen får en "pott" som de fordeler på dem som trenger det mest, uavhengig av hvor mange som har diagnoser. De trenger ikke ha noen diagnose for å få tildelt hjelperessurser.

Nå sitter jeg her forvirret og dum, og føler at jeg har blitt lurt til å sende ham til utredning på falske premisser.

Synst ikkje du det var greit å få vite at det er ADHD guten din har? Eg synst det var ein lettelse å få vite at guten min har Asperger. Då blei det logisk kvifor han er som han er.

Eg trur eksen min også har ADHD. Nå går han for å berre ha ei merkeleg personligheit, men hadde han fått diagnosa så hadde vi visst kva som ligg til grunn.

[kaffepiken]

Synst ikkje du det var greit å få vite at det er ADHD guten din har? Eg synst det var ein lettelse å få vite at guten min har Asperger. Då blei det logisk kvifor han er som han er.

Eg trur eksen min også har ADHD. Nå går han for å berre ha ei merkeleg personligheit, men hadde han fått diagnosa så hadde vi visst kva som ligg til grunn.

Jeg har litt blandete følelser enda..

Jeg har egentlig ikke følt det som så viktig at han skulle få en diagnose, det viktigste var at han skulle få "skreddersydd" hjelp og tilrettelegging i skolen sånn at han kommer seg gjennom skoleårene med mest mulig lærdom og færrest mulig mén..

Er vel mest av alt bekymret for at ADHD-diagnosen skal oppleves som noe negativt for ham, det er jo flere ting ved det å ha en slik diagnose heftet ved seg som ikke bare er positivt. Hadde først håpet at de kunne kartlegge hjelpebehovet hans uten å gi ham en diagnose siden han er mildt rammet (han er litt i grenseland på testene).

Men når han først har dette er det jo veldig godt å vite! Vi har jo vært bekymret for ham i flere år allerede uten å helt kunne sette fingeren på hva som var galt. Han har jo lurt på det selv også, han merker jo at han ikke strekker til. Og veldig godt å få bekreftet at han ikke er lat eller uvillig - han kan ikke noe for det!

[ebakerha]

Jeg har litt blandete følelser enda..

Jeg har egentlig ikke følt det som så viktig at han skulle få en diagnose, det viktigste var at han skulle få "skreddersydd" hjelp og tilrettelegging i skolen sånn at han kommer seg gjennom skoleårene med mest mulig lærdom og færrest mulig mén..

Er vel mest av alt bekymret for at ADHD-diagnosen skal oppleves som noe negativt for ham, det er jo flere ting ved det å ha en slik diagnose heftet ved seg som ikke bare er positivt. Hadde først håpet at de kunne kartlegge hjelpebehovet hans uten å gi ham en diagnose siden han er mildt rammet (han er litt i grenseland på testene).

Men når han først har dette er det jo veldig godt å vite! Vi har jo vært bekymret for ham i flere år allerede uten å helt kunne sette fingeren på hva som var galt. Han har jo lurt på det selv også, han merker jo at han ikke strekker til. Og veldig godt å få bekreftet at han ikke er lat eller uvillig - han kan ikke noe for det!

Vi har akkurat hatt vårt første møte med PPT, datteren vår på 9 år sliter med akkurat det samme som din sønn. Broren hennes på 16 fikk en ADHD-diagnose for to år siden, det ga oss forklaring på mye. Skulle bare ønske han hadde fått den mye før, men vi ante ikke at ADHD-gruppen også omfattet stille gutter som bare var svimete og ikke hang med. Datteren vår er iflg BUP over gjennomsnittet intelligent, og klarer derfor å kompensere for mange av problemene sine, men jeg tror det blir verre når skolen blir mer krevende. Hun har ikke fått noen diagnose fordi hun klarer seg såpass bra på skolen, jeg skulle ønske hun hadde fått det. Etter mye krangling med skolen har hun fått mulighet til å gjøre en del av leksene i skoletiden, skal hun gjøre dem hjemme blir det bare konflikter ut av det. Men som sagt - møte med PPT på onsdag som var, hun vi snakket med virket svært forståelsesfull, men jeg er også svært bekymret for hva som blir resultatet når observasjonene på skolen er gjennomført og vi får høre at hun klarer seg helt fint...

[Gjest kvinne 46]

Har fått svar frå PPT på søknad om ekstralærer for min Asperger - son. Blei innvilga 2.lærer 9 t./veke. Blei anbefalt at ein lærer han har nå på barneskulen, som kjenner han, blei med over til ungdomsskulen. Alt dette for at den gode utviklinga han har skal fortsette. Uten diagnose hadde han ikkje fått dette.

Eg blei så rørt, for at nokon prøver å bry seg :-)

[kaffepiken]

Har fått svar frå PPT på søknad om ekstralærer for min Asperger - son. Blei innvilga 2.lærer 9 t./veke. Blei anbefalt at ein lærer han har nå på barneskulen, som kjenner han, blei med over til ungdomsskulen. Alt dette for at den gode utviklinga han har skal fortsette. Uten diagnose hadde han ikkje fått dette.

Eg blei så rørt, for at nokon prøver å bry seg :-)

Så bra for gutten din da, det var jammen hyggelig å høre :-)

[kaffepiken]

Vi har akkurat hatt vårt første møte med PPT, datteren vår på 9 år sliter med akkurat det samme som din sønn. Broren hennes på 16 fikk en ADHD-diagnose for to år siden, det ga oss forklaring på mye. Skulle bare ønske han hadde fått den mye før, men vi ante ikke at ADHD-gruppen også omfattet stille gutter som bare var svimete og ikke hang med. Datteren vår er iflg BUP over gjennomsnittet intelligent, og klarer derfor å kompensere for mange av problemene sine, men jeg tror det blir verre når skolen blir mer krevende. Hun har ikke fått noen diagnose fordi hun klarer seg såpass bra på skolen, jeg skulle ønske hun hadde fått det. Etter mye krangling med skolen har hun fått mulighet til å gjøre en del av leksene i skoletiden, skal hun gjøre dem hjemme blir det bare konflikter ut av det. Men som sagt - møte med PPT på onsdag som var, hun vi snakket med virket svært forståelsesfull, men jeg er også svært bekymret for hva som blir resultatet når observasjonene på skolen er gjennomført og vi får høre at hun klarer seg helt fint...

Ja, det er vanskelig når man opplever at problemene blir bagatellisert. Vi skal i møte med PPT om en uke nå, er veldig spent på det. Syns det er veldig feil å nedprioritere de såkalt "velfungerende" som såvidt klarer seg. Det vil være god økonomi for Norge å gi disse barna litt oppfølging FØR de får problemer, det er alltid lettere å forebygge enn å behandle. Det er bare et spørsmål om tid nå før gutten min blir så sliten av å ta seg sammen, at han detter av lasset.

[Zippi]

Ja, det er vanskelig når man opplever at problemene blir bagatellisert. Vi skal i møte med PPT om en uke nå, er veldig spent på det. Syns det er veldig feil å nedprioritere de såkalt "velfungerende" som såvidt klarer seg. Det vil være god økonomi for Norge å gi disse barna litt oppfølging FØR de får problemer, det er alltid lettere å forebygge enn å behandle. Det er bare et spørsmål om tid nå før gutten min blir så sliten av å ta seg sammen, at han detter av lasset.

Hei!

Så trist å høre om dere som sliter med hjelpeapparatet. Jeg arbeider med barn med ADHD (og andre vansker) og synes derfor at det er ekstra trist. Blir litt nysgjerrig på hvor i landet du bor.

Men uansett: når du er i møte med skole og PPT så sørg for at det blir skrevet referat. Be noen gjøre det (om de ikke gjør det uansett). Be som om at det blir foretatt en vurdering av om barnet ditt har rett til spesialunderviing (Opplæringsloven §5.1). Det er fullstendig uinteressant om hvordan skolen tildeles ressurser (om de har hele "potten" eller ikke). Du ber om å få vurdert RETTEN til ditt barn. Dette er en juridisk rettighet dere har. PPT kan ikke nekte å foreta en såklat sakkyndig vurdering. I denne vurderingen skal det fremgå hva barnet/eleven har behov for i skolen. Dersom de gir rett til spesialundervising, skal skolen (sammen med foresatte) skrive en individuell opplæringsplan. Dersom de konkluderer med ikke rett til spesialundervising, kan dere anke saken.

Ikke rart folk gi opp - det er veldig byråkratisk og tildels et kronglete lovverk. Lykke til - spør om du lurer på noe.

[kaffepiken]

Hei!

Så trist å høre om dere som sliter med hjelpeapparatet. Jeg arbeider med barn med ADHD (og andre vansker) og synes derfor at det er ekstra trist. Blir litt nysgjerrig på hvor i landet du bor.

Men uansett: når du er i møte med skole og PPT så sørg for at det blir skrevet referat. Be noen gjøre det (om de ikke gjør det uansett). Be som om at det blir foretatt en vurdering av om barnet ditt har rett til spesialunderviing (Opplæringsloven §5.1). Det er fullstendig uinteressant om hvordan skolen tildeles ressurser (om de har hele "potten" eller ikke). Du ber om å få vurdert RETTEN til ditt barn. Dette er en juridisk rettighet dere har. PPT kan ikke nekte å foreta en såklat sakkyndig vurdering. I denne vurderingen skal det fremgå hva barnet/eleven har behov for i skolen. Dersom de gir rett til spesialundervising, skal skolen (sammen med foresatte) skrive en individuell opplæringsplan. Dersom de konkluderer med ikke rett til spesialundervising, kan dere anke saken.

Ikke rart folk gi opp - det er veldig byråkratisk og tildels et kronglete lovverk. Lykke til - spør om du lurer på noe.

Hei, takk for svar!

Vi er allerede i gang med å få utarbeidet en IOP nå. Plutselig har de blitt veldig effektive på PPT.

Spesialundervisning har vært foreslått, men jeg har foreløpig avslått det. Han er ikke svak faglig, han trenger egentlig ikke spesialundervisning. Han trenger hjelp til å komme i gang med oppgaver, og til å gjenoppta arbeidet når han faller ut. Så det med spesialundervisning ble foreslått mest for å skjerme ham.

Jeg syns ikke det er riktig å ta en ellers faglig flink gutt ut av klassen bare for at han skal sitte i "spesialklassen" og gjøre akkurat det samme som resten av den klassen han er tatt ut av. Hva kommer han til å tro om seg selv da, at han ikke er flink nok til å være sammen med resten av klassen?

Men kanskje det var dumt av meg å avslå dette. Hun fra PPT var i allefall enig med meg, og det er alltids mulig å ombestemme seg. Jeg skulle helst ønske han kunne få litt ekstra oppfølging _i klasserommet_ sånn at han kommer i gang igjen når han drømmer seg vekk. Men det blir visst ikke noe av.

Ellers har de foreslått PC, og at han skal få ta litt pauser når han trenger det.

Det blir visst ikke så mange tiltakene da ser det ut som. Sikkert min feil siden jeg ikke er fornøyd med det de hadde å foreslå. Håper medisinene hjelper.

[Zippi]

Hei, takk for svar!

Vi er allerede i gang med å få utarbeidet en IOP nå. Plutselig har de blitt veldig effektive på PPT.

Spesialundervisning har vært foreslått, men jeg har foreløpig avslått det. Han er ikke svak faglig, han trenger egentlig ikke spesialundervisning. Han trenger hjelp til å komme i gang med oppgaver, og til å gjenoppta arbeidet når han faller ut. Så det med spesialundervisning ble foreslått mest for å skjerme ham.

Jeg syns ikke det er riktig å ta en ellers faglig flink gutt ut av klassen bare for at han skal sitte i "spesialklassen" og gjøre akkurat det samme som resten av den klassen han er tatt ut av. Hva kommer han til å tro om seg selv da, at han ikke er flink nok til å være sammen med resten av klassen?

Men kanskje det var dumt av meg å avslå dette. Hun fra PPT var i allefall enig med meg, og det er alltids mulig å ombestemme seg. Jeg skulle helst ønske han kunne få litt ekstra oppfølging _i klasserommet_ sånn at han kommer i gang igjen når han drømmer seg vekk. Men det blir visst ikke noe av.

Ellers har de foreslått PC, og at han skal få ta litt pauser når han trenger det.

Det blir visst ikke så mange tiltakene da ser det ut som. Sikkert min feil siden jeg ikke er fornøyd med det de hadde å foreslå. Håper medisinene hjelper.

Det er fullt mulig å ha spesialundervisning inne i ordinør klasse. Kan være to lærere. Eller kanskje en asistent?

[Gjest kvinne 46]

Hei, takk for svar!

Vi er allerede i gang med å få utarbeidet en IOP nå. Plutselig har de blitt veldig effektive på PPT.

Spesialundervisning har vært foreslått, men jeg har foreløpig avslått det. Han er ikke svak faglig, han trenger egentlig ikke spesialundervisning. Han trenger hjelp til å komme i gang med oppgaver, og til å gjenoppta arbeidet når han faller ut. Så det med spesialundervisning ble foreslått mest for å skjerme ham.

Jeg syns ikke det er riktig å ta en ellers faglig flink gutt ut av klassen bare for at han skal sitte i "spesialklassen" og gjøre akkurat det samme som resten av den klassen han er tatt ut av. Hva kommer han til å tro om seg selv da, at han ikke er flink nok til å være sammen med resten av klassen?

Men kanskje det var dumt av meg å avslå dette. Hun fra PPT var i allefall enig med meg, og det er alltids mulig å ombestemme seg. Jeg skulle helst ønske han kunne få litt ekstra oppfølging _i klasserommet_ sånn at han kommer i gang igjen når han drømmer seg vekk. Men det blir visst ikke noe av.

Ellers har de foreslått PC, og at han skal få ta litt pauser når han trenger det.

Det blir visst ikke så mange tiltakene da ser det ut som. Sikkert min feil siden jeg ikke er fornøyd med det de hadde å foreslå. Håper medisinene hjelper.

Min son skal ha spesialundervisning med 2. lærer i klasserommet. Då hjelper denne alle, men min son spesielt.

[sammfunnskritiker]

Avslag på spesialpedagogisk hjelp, kan klages inn for kommunen, evt fylke. Med en lærer som kan grepa som er nødvendig for ditt barn, tror jeg det kan gå bra uten ekstra ressurser. har en derimot en lærer som viser liten interesse for disse barna, sliter han.

Jeg syns du skal klage til kommunen over treig saksgang jeg. Foreldrenes klage, er ofte den "mest virkningsfulle klagen".

[kaffepiken]

Det er fullt mulig å ha spesialundervisning inne i ordinør klasse. Kan være to lærere. Eller kanskje en asistent?

Det er det alternativet jeg håper jeg skal få PPT til å bli med på )

Skal forsøke å alliere meg med læreren og se hva vi får til.

[kaffepiken]

Avslag på spesialpedagogisk hjelp, kan klages inn for kommunen, evt fylke. Med en lærer som kan grepa som er nødvendig for ditt barn, tror jeg det kan gå bra uten ekstra ressurser. har en derimot en lærer som viser liten interesse for disse barna, sliter han.

Jeg syns du skal klage til kommunen over treig saksgang jeg. Foreldrenes klage, er ofte den "mest virkningsfulle klagen".

Vi har ikke fått avslag på spesialpedagogisk hjelp. Har skrevet mer nedover angående dette. Håper at vi skal klare å komme til enighet med PPT om gode tiltak som passer for min sønn.

Sønnen min er så heldig å ha en lærer som er interessert og opptatt av å hjelpe ham, men det er ikke lett å være alle steder på en gang. Det er selvfølgelig flere enn han i klassen som også har bruk for hjelp. Han trenger kanskje ikke tilrettelegging av pensum, men han trenger tilrettelagt _undervisning_. Det er gjort forsøkt å tilrettelegge i klassen allerede, men det holder ikke, for læreren får ikke vært innom ham ofte nok.

PPT har forresten satt i gang hjulene nå siden jeg skrev dette innlegget. Skal i møte med dem snart.

[Gjest AnnaMolina]

I følge PPT her jeg bor så er diagnose mindre viktig en den faktiske fungeringen. Jeg var i en omvendt situasjon jeg. PPT anbefalte ett visst antall s - timer. Skolen klarte ikke å fylle de med innhold! Det skolen sa til meg var at PPT ikke ville gi de mer timer. Da jeg ringte PPT ble de meget forbauset. Rektor gikk inn og fikk gjort om på dette.

Min sønn har ingen diagnose men skal utredes for ADHD til høsten. Da jeg spurte PPT om diagnose ville hjelpe for å utløse flere timer til han svarte hun nei. Det er den faktiske fungeringen som gjelder.

[kaffepiken]

I følge PPT her jeg bor så er diagnose mindre viktig en den faktiske fungeringen. Jeg var i en omvendt situasjon jeg. PPT anbefalte ett visst antall s - timer. Skolen klarte ikke å fylle de med innhold! Det skolen sa til meg var at PPT ikke ville gi de mer timer. Da jeg ringte PPT ble de meget forbauset. Rektor gikk inn og fikk gjort om på dette.

Min sønn har ingen diagnose men skal utredes for ADHD til høsten. Da jeg spurte PPT om diagnose ville hjelpe for å utløse flere timer til han svarte hun nei. Det er den faktiske fungeringen som gjelder.

Interessant! Akkurat dette spurte jeg nemlig en spes.pedagog som var satt inn for en annen elev, om. Altså før vi satte i gang med utredning. Fikk forståelsen av at diagnose var tingen hvis det skulle bli noe hjelp. Men det er ikke sikkert hun var helt oppdatert.

Uansett, nå har vi fått tilsendt en rapport/anbefaling fra PPT, og jeg syns den var god! Håper fortsettelsen også blir bra. Er litt mer optimistisk nå )

[Gjest AnnaMolina]

Interessant! Akkurat dette spurte jeg nemlig en spes.pedagog som var satt inn for en annen elev, om. Altså før vi satte i gang med utredning. Fikk forståelsen av at diagnose var tingen hvis det skulle bli noe hjelp. Men det er ikke sikkert hun var helt oppdatert.

Uansett, nå har vi fått tilsendt en rapport/anbefaling fra PPT, og jeg syns den var god! Håper fortsettelsen også blir bra. Er litt mer optimistisk nå )

Det kan være at det er forskjell fra sted til sted. Det er mange uten diagnose som også trenger ekstra hjelp. Urolige barn og barn med adhd trenger nogenlunde samme oppfølging bare med den forskjell at adhd barn får medisin. Medisin er ikke svaret alene sier de. Det finnes ikke medisin mot adhd. Så jeg er enig med deg. Miljøtiltakene er vel så viktig!

[Gjest yolanda]

Interessant! Akkurat dette spurte jeg nemlig en spes.pedagog som var satt inn for en annen elev, om. Altså før vi satte i gang med utredning. Fikk forståelsen av at diagnose var tingen hvis det skulle bli noe hjelp. Men det er ikke sikkert hun var helt oppdatert.

Uansett, nå har vi fått tilsendt en rapport/anbefaling fra PPT, og jeg syns den var god! Håper fortsettelsen også blir bra. Er litt mer optimistisk nå )

Man skal da sette i gang tiltak for barn etter de behov man ser de har. Uansett diagnose eller ei. ADHD diagnosen gir hjelp hvis man har kunnskap om følgene av tilstanden. Det er det dessverre mange lærere som har forsvinnende lite av, selv om det motsatte inntrykk gis. De kan bare litt av den overfladiske kunnskapen.

Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. Man ser behov ofte før diagnose. Dette er bare en sovepute for å utsette litt ekstra arbeid og innsats.

Hvis et barn trenger klare tydelige beskjeder, må tiltak settes i forhold til det, uansett diagnose. Med en diagnose kan en etterhvert skreddersy det litt mere ut i fra kunnskap diagnosen gir. Men ingen grunn til venting.