vil/ville dere vite kjønnet?

[smekka]

Hvorfor/hvorfor ikke?

[Gjest Timiti]

Vi ville det.

Vi ville gjerne ha en hun eller han å forholde oss til, ikke bare den.

[morsan]

Ja, og ingen spesiell grunn egentlig, mest at det var noe vi syntes var artig/hyggelig/naturlig der og da.

En venninne ville ikke vite, og hennes standardargument var "hvorfor?". Til det var kunne det jo bare innvendes et "hvorfor ikke?" Det må være opp til det enkelte par hva de mener om saken.

Både resten av svangerskapet og etterpå synes jeg at det utelukkende var en positiv erfaring å vite på forhånd. Hadde vi ikke fått vite det, tror jeg det også hadde vært helt ok og naturlig og "best". Mennesker er generelt sett flinke til å etterrasjonalisere og synes at "sin" opplevelse er den beste! :-)

[kati]

Vi ville ikke vite det første gangen, av en eller annen grunn... Men de to andre gangene har vi fått vite det. Og begrunnelsen var at vi tenkte hvorfor skal man vente i 4-5 mnd på å få vite noe som man kan få vite allerede på UL? Joda, de KAN ta feil, men de tok ikke feil hos oss

[kaffepiken]

Første gangen ville jeg ikke vite. Hadde lyst til å spare det til fødselen. Tenkte at fødselen ble mer spesiell sånn.

Andre gangen ville vi vite det. Vi tenkte at fødselen kom til å bli like spesiell uansett, og så var det mer praktisk å vite det på forhånd.

Kjønnet stemte med det vi fikk vite på UL.

[tzatziki1365380058]

Vi ville det ikke. Det føltes bare riktig for oss å ikke vite, uten at jeg kan forklare det nærmere.

[Gjest GA]

ja, ville vite kjønnet begge gangene, for vi er så inni hampen nysgjerrige!

[Linnea78]

Vi ville ikke vite det. Hvorfor skulle vi det? Et par jeg kjenner fikk foresten beskjed om at de skulle få gutt, men babyen som kom var ei flott jente :-) De kommer nok ikke til å ville vite hva de får neste gang.

[Gro123]

Vi ville vite kjønnet første gang, fordi det kjentes som det ble mer en "person" å forholde seg til. Andre gang var vi mer garva og ville ikke vite kjønnet.

[pusi]

Første gang ville vi ikke vite det.

Men fødselen ble litt spesiell, og ungen ble stelt før jeg fikk se ham. I farten glemte de å fortelle hvilket kjønn det var.

Jeg husker jeg spurte anestesi-legen, men han hadde heller ikke sett det, så det var bare å vente...

Andre gang ville vi vite det, men ungen ville ikke vise frem.

Tredje gang visste vi kjønnet, og det gjorde nok at jeg var roligere under keisersnittet.

Hvis du vil ha en aktiv unge under ultralyden er rådet mitt å drikke kald cola (med sukker) like før UL.

[cecily]

Fordi jeg da ville være mer forberdt på den lille som kom, og ikke bare "en baby".

Jeg ønsket også å unngå å tro hele svangerskapet at det f.eks var en gutt for så å bli sjokkert når det kom ut en jente. Jeg har snakket med flere av slike mødre. De har "visst" kjønnet, og har nesten blitt skuffet da det motsatte kjønn var et faktum.

[jubalong70]

Syntes det var spennende å vente til vi fikk møte barnet.

[Ulrikke]

Ja, vi ville vite - rett og slett for å kunne kalle babyen for noe annet enn "den"... Da hun var sjenert på ordinær UL, bestilte vi oss 3D UL et par mnd senere, noe som var en flott opplevelse, ikke bare for å få se kjønnet.

Da vi fikk vite kjønnet, så var det deilig å kunne gå ut og kjøpe noe rosa, ikke gå i "nøytral"-hylla på H&M, og kikke drømmende på det blå og rosa

[Dorthe]

Det er jo så ulidelig spennenda å få vite da ) og kjekt når man skal bestemme navn

Etterpå er det spennende å se hvordan h*n ser ut, jeg synes ikke det tok noe av gleden å vite det på forhånd.

[Gjest prust]

Første gang, i 99, var vi veldig enige om at vi ikke ønsket å vite kjønnet. Jeg hadde likevel en veldig sterk følelse av at det var gutt - og det ble det.

Andre gangen var vi litt i tvil, men valgte å la være å få vite det. Husker jeg angret litt, og var ekstremt spent på kjønnet. Hadde sterk følelse av at det ble jente - og det ble det!

Tredje gangen ville vi vite det. Gynekologen spurte om vi hadde noen følelse av hva et var. Jeg sa at jeg følte sterkt at det var ei jente, noe gynekologen bekreftet. Og jente ble det!

[Lillemus]

Ja, det ville vi, selv om jeg kjente det på meg begge gangene og hadde rett begge gangene. )

Hvorfor? For å få et nærmere forhold til lillen i magen kanskje? Det ble liksom mer konkret på en måte.

[puttelulle]

Ved det 1.svangerskapet var det ikke i mine tanker å få vite kjønnet på barnet. BAre det var friskt og fint, var det det eneste som telte. Og det var det.

2.svangerskapet var _helt_ annerledes enn det 1. og jeg "visste" bare at det var et annet kjønn. Og det stemte!;-)

3.gangen var det tilfeldig. Jordmor på UL sa noe sånt som at "barnet er helt fint, friskt og har alt på plass, og hvis dere vil vite kjønnet, så vet jeg hva det er!" Dette svangerskapet var likt det 1. og jeg hadde hele veien sagt at det måtte bli gutt igjen, så jeg og gubben svarte at "Det er nok en gutt!" Og det var det.

Hadde ikke jordmor sagt det hun sa, hadde nok barnet kommet uten at vi hadde visst hva det var. Jeg har egentlig ikke noen grunn til å ikke ville vite kjønnet, men for meg var det så uviktig!

Men om du vil vite kjønnet, så spør! Trenger jo ikke blåse det opp at det er en gutt/jente for alle og enhver!;-)

[dolores83]

Jeg ville vite det, pappaen ville ikke, så da ble det til at vi fikk vite det;)

Vi har fått beskjed om at vi venter en gutt, så det blir spennende å se. Som mange andre nevner her, så syns jeg det er koselig å kunne si "han", ikke "den". Også er det jo moro å shoppe guttebabytøy, ikke bare nøytralt. Jeg vet egentlig ikke hvorfor pappaen ikke ville vite noe, jeg hørte nok ikke så nøye på argumentene hans... Han ga seg ganske fort, nemlig:P

[Gjest mij]

Ja, fordi jeg er enormt nysgjerrig ;-)

[filiokus81]

Vi har vært enige om å vite begge gangene. Første gang fikk vi beskjed om at det ble jente på UL, og det stemte. Denne gangen har jordmor også sagt jente, men det er fortsatt noen dager til vi får sjekket hvorvidt det stemmer ) Jeg er 39+1 i dag.