Ja, hun er jo enebarn........

[laban]

Ja, det kan være utrolig stor variasjon på folk i cirka alder 35-55, både når det gjelder hvor unge/spreke de _ser ut_, og hvor unge/spreke de _er_!

Tenk bare på at Jan Simonsen og Pirece Brosnan er født i samme år! ;-)

Og til forsvar for denne barnefaren i Haugesunds-området kan det jo være slik at denne barnenapperen så ekstra gammel ut.

Dessuten ville jeg ikke stolt på en (relativt ung) manns evne til å bedømme kvinners alder sånn i forbifarten...

[morsan]

Dessuten ville jeg ikke stolt på en (relativt ung) manns evne til å bedømme kvinners alder sånn i forbifarten...

Det er sant! :-)

Jeg har av og til sett på programmet "10 år yngre på 10 dager", og enkelte folks aldersgjetninger både før og etter make-over er helt horrible!!

[laban]

Det er sant! :-)

Jeg har av og til sett på programmet "10 år yngre på 10 dager", og enkelte folks aldersgjetninger både før og etter make-over er helt horrible!!

Det er mange som ser ørlite eldre ut enn de vanligvis gjør, akkurat når de går ut av døra på barsel for å reise hjem...

[morsan]

Det er mange som ser ørlite eldre ut enn de vanligvis gjør, akkurat når de går ut av døra på barsel for å reise hjem...

Men denne damen var jo ikke en barselkvinne, da.

[laban]

Men denne damen var jo ikke en barselkvinne, da.

Nei, men hvis det hadde vært hennes barn og hun var i slutten av 30-årene, synes jeg hun hadde en god grunn til å se "for gammel ut".

Men nå har vi kanskje trukket denne avsporingen langt nok :-))

[morsan]

Nei, men hvis det hadde vært hennes barn og hun var i slutten av 30-årene, synes jeg hun hadde en god grunn til å se "for gammel ut".

Men nå har vi kanskje trukket denne avsporingen langt nok :-))

*S* Det er ofte avsporingene som gjør det ekstra moro å være på dol!! :-D

[Gjest Mom33]

Vel, "alle" har jo gjort en feil i andres øyne - vi har f.eks. 2 barn med bare 15 måneder mellomrom, og ikke rent få har klare meninger om akkurat det. Nå er ikke jeg den som bryr meg så veldig om hva omverdenen måtte mene, så jeg svarer som regel at vi plutselig skjønte hva som måtte til for å lage barn - og da gjorde vi det ofte...

Hva enebarn gjelder, så har jeg truffet mange av dem opp gjennom et langt idrettsliv. Som flere har svart, enebarn er som andre barn - forskjellige.

At enebarn har mer leker enn hver enkelt søsken er jo bare naturlig, det samme at de får mer oppmerksomhet av foreldrene. For hva skulle man ellers gjøre - ignorere ungen??? Slikt blir så idiotisk, mener jeg, å sette det ene opp mot det andre. Har man færre å dele på så blir det jo mer på den ene?!

Når det er sagt, så er min erfaring at enebarn ofte er mer selvstendige, reflektert og ansvarsbevisst tidligere enn barn nr. 2-3 i en søskenflokk. De hevder sin mening oftere og gjerne mer argumentativt, og det er kanskje derfor de blir stemplet som bortskjemt? Det er nå engang slik at ingen av oss liker å ikke få viljen vår, og enebarn som tør å heve stemmen blir mer synlige enn de som ikke snakker. Og dermed får man også oftere med seg reaksjonen deres også.

Når folk begynner å hinte om at ungen har for mye leker, så burde du finne et standardsvar som setter folk litt på plass - f.eks.: "Huff ja, vi burde kanskje lage en gaveordning, der vi bare gir henne gaver til hver andre bursdag?" Eller noe sånt. Jeg hadde ikke giddi å la slike fordomsfull småjævler få uttrykke seg så negativt uten å få motbør.

Men nå er jo jeg litt av ei heks også, da. :-)

[Gjest]

Dette var befriende lesning - i dag virker det som om det i enkelte miljøre er status å ha mange barn. Tøft med noen som sier at ett er flott, og familien er komplett! Hver og en vet best hva som fungerer - jeg har 2, min søster ett, flere venninner uten, kollega med fire - og alle synes de har det flott :-)

"Alle" støtter deg i at det er Ok å ha ett barn. Paradokset er et nesten "alle" sier "Go for it!" når det er snakk om å få nr. 2 eller 3, eller4, for det er SÅ flott/nyttig/utviklende og viktig å ha FLERE søsken..

Hmmm

[morsan]

Vel, "alle" har jo gjort en feil i andres øyne - vi har f.eks. 2 barn med bare 15 måneder mellomrom, og ikke rent få har klare meninger om akkurat det. Nå er ikke jeg den som bryr meg så veldig om hva omverdenen måtte mene, så jeg svarer som regel at vi plutselig skjønte hva som måtte til for å lage barn - og da gjorde vi det ofte...

Hva enebarn gjelder, så har jeg truffet mange av dem opp gjennom et langt idrettsliv. Som flere har svart, enebarn er som andre barn - forskjellige.

At enebarn har mer leker enn hver enkelt søsken er jo bare naturlig, det samme at de får mer oppmerksomhet av foreldrene. For hva skulle man ellers gjøre - ignorere ungen??? Slikt blir så idiotisk, mener jeg, å sette det ene opp mot det andre. Har man færre å dele på så blir det jo mer på den ene?!

Når det er sagt, så er min erfaring at enebarn ofte er mer selvstendige, reflektert og ansvarsbevisst tidligere enn barn nr. 2-3 i en søskenflokk. De hevder sin mening oftere og gjerne mer argumentativt, og det er kanskje derfor de blir stemplet som bortskjemt? Det er nå engang slik at ingen av oss liker å ikke få viljen vår, og enebarn som tør å heve stemmen blir mer synlige enn de som ikke snakker. Og dermed får man også oftere med seg reaksjonen deres også.

Når folk begynner å hinte om at ungen har for mye leker, så burde du finne et standardsvar som setter folk litt på plass - f.eks.: "Huff ja, vi burde kanskje lage en gaveordning, der vi bare gir henne gaver til hver andre bursdag?" Eller noe sånt. Jeg hadde ikke giddi å la slike fordomsfull småjævler få uttrykke seg så negativt uten å få motbør.

Men nå er jo jeg litt av ei heks også, da. :-)

" så jeg svarer som regel at vi plutselig skjønte hva som måtte til for å lage barn - og da gjorde vi det ofte..."

LOL!!! Herlig svar!

"Når folk begynner å hinte om at ungen har for mye leker, så burde du finne et standardsvar som setter folk litt på plass - f.eks.: "Huff ja, vi burde kanskje lage en gaveordning, der vi bare gir henne gaver til hver andre bursdag?" "

Notert! :-) Selv om vårt enebarn absolutt ikke utmerker seg i forhold til mange venenr med søsken. Folk har mye penger og vilje til å bruke dem! ;-)

"Jeg hadde ikke giddi å la slike fordomsfull småjævler få uttrykke seg så negativt uten å få motbør."

Bra!

"Men nå er jo jeg litt av ei heks også, da. :-)"

Isåfall en kul heks! :-)

[Mrs. Wallace]

Vel, "alle" har jo gjort en feil i andres øyne - vi har f.eks. 2 barn med bare 15 måneder mellomrom, og ikke rent få har klare meninger om akkurat det. Nå er ikke jeg den som bryr meg så veldig om hva omverdenen måtte mene, så jeg svarer som regel at vi plutselig skjønte hva som måtte til for å lage barn - og da gjorde vi det ofte...

Hva enebarn gjelder, så har jeg truffet mange av dem opp gjennom et langt idrettsliv. Som flere har svart, enebarn er som andre barn - forskjellige.

At enebarn har mer leker enn hver enkelt søsken er jo bare naturlig, det samme at de får mer oppmerksomhet av foreldrene. For hva skulle man ellers gjøre - ignorere ungen??? Slikt blir så idiotisk, mener jeg, å sette det ene opp mot det andre. Har man færre å dele på så blir det jo mer på den ene?!

Når det er sagt, så er min erfaring at enebarn ofte er mer selvstendige, reflektert og ansvarsbevisst tidligere enn barn nr. 2-3 i en søskenflokk. De hevder sin mening oftere og gjerne mer argumentativt, og det er kanskje derfor de blir stemplet som bortskjemt? Det er nå engang slik at ingen av oss liker å ikke få viljen vår, og enebarn som tør å heve stemmen blir mer synlige enn de som ikke snakker. Og dermed får man også oftere med seg reaksjonen deres også.

Når folk begynner å hinte om at ungen har for mye leker, så burde du finne et standardsvar som setter folk litt på plass - f.eks.: "Huff ja, vi burde kanskje lage en gaveordning, der vi bare gir henne gaver til hver andre bursdag?" Eller noe sånt. Jeg hadde ikke giddi å la slike fordomsfull småjævler få uttrykke seg så negativt uten å få motbør.

Men nå er jo jeg litt av ei heks også, da. :-)

Veldig godt innlegg. )

[Mrs. Wallace]

Dette var befriende lesning - i dag virker det som om det i enkelte miljøre er status å ha mange barn. Tøft med noen som sier at ett er flott, og familien er komplett! Hver og en vet best hva som fungerer - jeg har 2, min søster ett, flere venninner uten, kollega med fire - og alle synes de har det flott :-)

"Alle" støtter deg i at det er Ok å ha ett barn. Paradokset er et nesten "alle" sier "Go for it!" når det er snakk om å få nr. 2 eller 3, eller4, for det er SÅ flott/nyttig/utviklende og viktig å ha FLERE søsken..

Hmmm

Ja, men det er jo nettopp poenget: Det "riktige" antall barn er jo til enhver tid det foreldrene makter/orker/ønsker. Det er den eneste fasiten. Hadde bare folk vært flinkere til å støtte andres valg - begge veier - ellers også, ville verden sett mye penere ut. ;o)

For meg er det "riktig" med to barn (i hvert fall foreløpig), min familie føltes ikke komplett med ett. Men jeg ser ikke på min kusines enebarnfamilie som ukomplett av den grunn, akkurat som jeg ikke synes at venninna mi med fire barn har to for mange. Det er jo perfekt for henne.

[morsan]

Ja, men det er jo nettopp poenget: Det "riktige" antall barn er jo til enhver tid det foreldrene makter/orker/ønsker. Det er den eneste fasiten. Hadde bare folk vært flinkere til å støtte andres valg - begge veier - ellers også, ville verden sett mye penere ut. ;o)

For meg er det "riktig" med to barn (i hvert fall foreløpig), min familie føltes ikke komplett med ett. Men jeg ser ikke på min kusines enebarnfamilie som ukomplett av den grunn, akkurat som jeg ikke synes at venninna mi med fire barn har to for mange. Det er jo perfekt for henne.

"Det "riktige" antall barn er jo til enhver tid det foreldrene makter/orker/ønsker. "

Nemlig!

[laban]

"Det "riktige" antall barn er jo til enhver tid det foreldrene makter/orker/ønsker. "

Nemlig!

Nettopp. Og derfor kan det tenkes at jeg orker / klarer å følge opp sønnen min selv om ikke svigerinnene mine hadde maktet å ha en så liten nå, ikke sant?

Grrr. Nå er det mye bedre.

[morsan]

Nettopp. Og derfor kan det tenkes at jeg orker / klarer å følge opp sønnen min selv om ikke svigerinnene mine hadde maktet å ha en så liten nå, ikke sant?

Grrr. Nå er det mye bedre.

Ja.

Dessuten er man jo (heldigvis) som oftest ganske flinke til å etterrasjonlisere og å synes at slik en har det selv er veldig bra.

Og har man f eks to barn veldig tett er det jo det beste at man ser det positive i det og er fornøyd med det, og motsatt hvis man f eks har to barn med stor aldersforskjell. Det ville jo blitt nokså uutholdelig dersom man skulle gå rundt hele tiden og gremmes over sin egen familesituasjon! :-)

Men selv om man da er strålende fornøyd med sitt, må man ikke dermed gå i den fella å tro at dette også ville vært det eneste saliggjørende for andre.

I tillegg kommer det jo at man ikke alltid har et reelt valg mht hvor mange og hvor tette man skal ha disse barna.

Når det gjelder det å "orke" å ha små, og da adskillig mindre enn din, tenker jeg at jeg ikke hadde orket å ha en baby nå. Men dersom jeg mot formodning hadde fått en baby, er jeg overbevist om at jeg ville føle med veldig lykkelig og heldig! :-)

[laban]

Ja.

Dessuten er man jo (heldigvis) som oftest ganske flinke til å etterrasjonlisere og å synes at slik en har det selv er veldig bra.

Og har man f eks to barn veldig tett er det jo det beste at man ser det positive i det og er fornøyd med det, og motsatt hvis man f eks har to barn med stor aldersforskjell. Det ville jo blitt nokså uutholdelig dersom man skulle gå rundt hele tiden og gremmes over sin egen familesituasjon! :-)

Men selv om man da er strålende fornøyd med sitt, må man ikke dermed gå i den fella å tro at dette også ville vært det eneste saliggjørende for andre.

I tillegg kommer det jo at man ikke alltid har et reelt valg mht hvor mange og hvor tette man skal ha disse barna.

Når det gjelder det å "orke" å ha små, og da adskillig mindre enn din, tenker jeg at jeg ikke hadde orket å ha en baby nå. Men dersom jeg mot formodning hadde fått en baby, er jeg overbevist om at jeg ville føle med veldig lykkelig og heldig! :-)

Jeg skulle gjerne hatt mine fire år tettere, men samtidig er jeg sjeleglad for at vi faktisk klarte å få en til, for det var det jeg ønsket.

Dessuten har jeg aldri betraktet det som noe nederlag å dele familien litt, altså å ikke gjøre det samme hele tiden. Det hadde vi nok av forskjellige grunne ikke gjort uansett.

Det er stor forskjell på å mene at "det ville ikke jeg ha gjort" og "sånt burde ingen gjøre". Jeg ville f.eks. SELV gjerne unngå to bleiebarn samtidig, men det kunne ikke falle meg inn å si noe som helst til de som har nettopp det.

[Mrs. Wallace]

Jeg skulle gjerne hatt mine fire år tettere, men samtidig er jeg sjeleglad for at vi faktisk klarte å få en til, for det var det jeg ønsket.

Dessuten har jeg aldri betraktet det som noe nederlag å dele familien litt, altså å ikke gjøre det samme hele tiden. Det hadde vi nok av forskjellige grunne ikke gjort uansett.

Det er stor forskjell på å mene at "det ville ikke jeg ha gjort" og "sånt burde ingen gjøre". Jeg ville f.eks. SELV gjerne unngå to bleiebarn samtidig, men det kunne ikke falle meg inn å si noe som helst til de som har nettopp det.

En klok venninne av meg pleier å si at "på seg selv kjenner man ingen andre". Det er et godt uttrykk. )

[morsan]

En klok venninne av meg pleier å si at "på seg selv kjenner man ingen andre". Det er et godt uttrykk. )

Enig! :-)

En venninne sa en gang at hun var så glad for at hun hadde en datter og ikke en sønn, fordi hun visste jo hvordan det var å vokse opp som jente. Jeg sa til henne at strengt tatt vet du bare hvordan det var å vokse opp som _deg_.

[laban]

Enig! :-)

En venninne sa en gang at hun var så glad for at hun hadde en datter og ikke en sønn, fordi hun visste jo hvordan det var å vokse opp som jente. Jeg sa til henne at strengt tatt vet du bare hvordan det var å vokse opp som _deg_.

Millioner av dype mor-datter-konflikter har (delvis) bakgrunn i at moren tror datteren likner på seg selv.

[morsan]

Millioner av dype mor-datter-konflikter har (delvis) bakgrunn i at moren tror datteren likner på seg selv.

Jeg tenkte også litt slik før jeg fikk barn at med min rene jentebakgrunn (bare søstre, nesten bare kusiner - de få fetterne var for unge&dumme, stort sett bare jentevenner etc), at jeg ikke hadde det som skulle til for å være guttemor. Jeg var litt skremt av tanken på å kanskje få gutt, for det var jo "dette med jenter" jeg _kunne_.

Nå når jeg bare har gutt synes jeg selvsagt at det å være guttemor er det mest naturlige som finnes! :-)

[3jentemor]

Undskyld, men er det nu så slemt da.

Min den mindste får ofte høre for at hun er mindst - både som undskyldning for at hun har gjort noget hun ikke skulle - eller som en bebrejdende kommentar om at vi burde gøre mere for lilleøster

Min ældste får høre - ja, du er jo den ældste - det være sig når hun gør noget dumt, når hun bør hjælpe mere til, være mere overbærende, etc.

Og den mellemste før høre, at ja hun er jo ikke mindst (når hun ikke får lov) - at storesøster er jo ældre end dig (når hun ikke får lov) - eller hun er jo i midten, som en undskyldende kommentar når hun gør noget dumt.

Så at det er er noget kun enebørn får høre at deres opførsel er begrundet i at de er enebørn, ja det tror jeg ganske enkelt ikke på. Men det er vel sådan at når vi får kommentarer som har en snært af sandhed i sig, så bliver vi mere provokeret af kommentaren - og det uanset om det er begrundet eller ej.