kranglet med mannen (langt)

[Gjest oppgitt høygravid småbarnsmor]

Har akkurat hatt en diskusjon med min kjære og jeg er fortsatt både sint og lei meg. Gråter som en foss (men tårene sitter jo gjerne løst hos gravide).

Saken er at mannen min har en jobb hvor han sjelden kan slippe fra (bl.a. pga dyr som må ha stell). Nå de to siste månedene har det vært ekstremt mye og barna og jeg har knapt nok sett ham. Jeg blir tyngre og tyngre og sliter litt med bekkenløsning mm. Ungene er 2 og 4 og krever også sitt.

Jeg er rimelig sliten for tiden, får noe avlastning men savner det å gjøre ting sammen som familie -hvilket det aldri er tid til. Jeg har prøvd å gjøre helgen koselig for meg og ungene ved å finne på ting slik at det ikke bare skal bli "hverdag" for dem selvom far jobber og mor er utslitt. Jeg har også laget deilig mat til oss alle slik at vi skulle ha det hyggelig når faren kom inn for å spise.

I hele formiddag har jeg ventet på at han skulle komme for at vi skulle spise formiddagsmat sammen + en kake. Det drøyde og drøyde og etterhvert spiste ungene og jeg, men vi ventet med kaken. Hele dagen har vært slitsom men jeg har prøvd å holde humøret oppe pga ungene. De har gjort masse gøy.

Når mannen min til slutt kom inn, hadde jeg allerede begynt å forberede middagen. Det var litt oppvask i vasken (ca 2 plastboller og noen kopper) og det første han begynner med er å vaske opp dette. Greit nok. Men da han sier at han gjør det for å "hjelpe meg" blir jeg litt sur. Jeg synes ærlig talt at det å vaske opp et par boller en gang hvert jubelår like mye er hans ansvar som mitt! Det å vaske opp er da ikke bare min jobb!!! Eller?! (jeg gjør alt av husarbeid, han støvsuger kanskje en gang i halvåret). Det ble den krangelen ut av det hvor han bl.a spør om jeg vet hvor heldige vi damer er i dag ift foreldregenereasjonen hvor mennene ikke gjorde noenting i hjemmet eller ikke tok seg av barn i -det hele tatt-. Jeg er så sint!!! Selvfølgelig var det unødvendig at det skulle bli en sånn krangel ut av så lite. men jeg synes ikke han viser noen forståelse for at det jeg gjør også er jobb. Det er tydeligvis ikke viktig nok å stelle hus, hage, hjem, barn og lage mat etc.

Han sier hele tiden at han aldri får fri hvis han skal jobbe når han kommer inn i huset også. HVA MED MEG DA?!? Jeg jobber jo for svingende hele dagen jeg også!!

Sånn, måtte bare få det ut -én gang til!