kranglet med mannen (langt)

[Gjest oppgitt høygravid småbarnsmor]

Har akkurat hatt en diskusjon med min kjære og jeg er fortsatt både sint og lei meg. Gråter som en foss (men tårene sitter jo gjerne løst hos gravide).

Saken er at mannen min har en jobb hvor han sjelden kan slippe fra (bl.a. pga dyr som må ha stell). Nå de to siste månedene har det vært ekstremt mye og barna og jeg har knapt nok sett ham. Jeg blir tyngre og tyngre og sliter litt med bekkenløsning mm. Ungene er 2 og 4 og krever også sitt.

Jeg er rimelig sliten for tiden, får noe avlastning men savner det å gjøre ting sammen som familie -hvilket det aldri er tid til. Jeg har prøvd å gjøre helgen koselig for meg og ungene ved å finne på ting slik at det ikke bare skal bli "hverdag" for dem selvom far jobber og mor er utslitt. Jeg har også laget deilig mat til oss alle slik at vi skulle ha det hyggelig når faren kom inn for å spise.

I hele formiddag har jeg ventet på at han skulle komme for at vi skulle spise formiddagsmat sammen + en kake. Det drøyde og drøyde og etterhvert spiste ungene og jeg, men vi ventet med kaken. Hele dagen har vært slitsom men jeg har prøvd å holde humøret oppe pga ungene. De har gjort masse gøy.

Når mannen min til slutt kom inn, hadde jeg allerede begynt å forberede middagen. Det var litt oppvask i vasken (ca 2 plastboller og noen kopper) og det første han begynner med er å vaske opp dette. Greit nok. Men da han sier at han gjør det for å "hjelpe meg" blir jeg litt sur. Jeg synes ærlig talt at det å vaske opp et par boller en gang hvert jubelår like mye er hans ansvar som mitt! Det å vaske opp er da ikke bare min jobb!!! Eller?! (jeg gjør alt av husarbeid, han støvsuger kanskje en gang i halvåret). Det ble den krangelen ut av det hvor han bl.a spør om jeg vet hvor heldige vi damer er i dag ift foreldregenereasjonen hvor mennene ikke gjorde noenting i hjemmet eller ikke tok seg av barn i -det hele tatt-. Jeg er så sint!!! Selvfølgelig var det unødvendig at det skulle bli en sånn krangel ut av så lite. men jeg synes ikke han viser noen forståelse for at det jeg gjør også er jobb. Det er tydeligvis ikke viktig nok å stelle hus, hage, hjem, barn og lage mat etc.

Han sier hele tiden at han aldri får fri hvis han skal jobbe når han kommer inn i huset også. HVA MED MEG DA?!? Jeg jobber jo for svingende hele dagen jeg også!!

Sånn, måtte bare få det ut -én gang til!

[Gjest menernåjeg]

Kjenner igjen mye av det du skriver, selv om min mann nok er flinkere til å gjøre sin del av husarbeidet. Da jeg gikk hjemme i permisjon lå det nok i kortene at jeg skulle ta meg av hus og hjem og unger og alt som fulgte med det. Men det var jo en tolvtimers jobb! Synes det var urettferdig at han skulle ta "fri" etter jobb, mens min dag fortsatte helt til etter leggetid og vel så det.

Det er bedre nå som jeg er i jobb. Jeg jobber litt redusert, så jeg tar det meste av henting og bringing, samt middagslaging. For øvrig bytter vi annen hver uke på å lage matpakker og stelle om morgenen, og rydde kjøkken og stelle om kvelden. Vi har også ansvaret for en etasje hver (holde det ryddig, re senger osv). Dette fungerer kjempefint.

Når han jobber mye overtid eller er ute og reiser, faller alt, naturligvis, på meg. Men han er flink til å ta i et ekstra tak før han reiser og når han kommer hjem.

Synes du skal ta dette opp med din mann, spesielt nå når du blir stor og i tillegg sliter med bekkenplager. Kanskje dere kan leie inn noen som kan hjelpe dere med dyrene, eller deg? MÅ han arbeide så mye, eller bruker han lenger tid enn nødvendig....?

Uansett bør du ta dette opp med ham på en skikkelig måte (uten å anklage!). Ellers kan det hele utvikle seg unødig negativt. Tror det er mange skillsmisser i dag pga skjev arbeidsfordeling og undertrykket irritasjon...

[PieLill]

Trøsteklem.

Når man ryker så til de grader uklare over en så liten ting, kan det være greit å få snakket sammen om det som egentlig er problemet når dere har fått roet dere ned noen hakk.

mvh

[Gjest mandolina]

Det var kanskje en ide, at pappaen tar med barna når han skal stelle dyrene, det går vel ikke så fort da, men han vil kunne ha kontakt med barna, og mammaen få litt fred og ro til seg selv og barnet hun venter, samt avlastning for at bekkenløsningen ikke skal gjøre henne invalid.

Det er vel ikke i alle tilfeller det er heldig å ha med så små barn i gårdsarbeidet, men det er vel mange gjøremål som kan gjøres i lag med barna.

Hilsen

[cecily]

Mannen her i huset vet nå bedre enn å si at han hjelper meg ;-). Jeg blir nemlig rasende.

Selv om det var andre tider før, så er det jo ingen grunn til å komme med slikt pisspreik som han gjorde her. Jeg håper han bare var sliten og formulerte seg dårlig.

[Atene]

Siden han synes du ikke skal klage fordi husmødre hadde det verre før, får han la være å klage over at han er sliten selv også, og tenke på hvordan det var i gamle dager for dem som hadde hans jobb.

Nå kan han skru på en kran, og dyrene får vann. Før ville han vært nødt til å heise alt opp fra en brønn, eller gått til nærmeste elv og hentet.

Han har det bra, og har ingen grunn til å si at han er sliten.

[jubalong70]

Du har min uforbeholdne støtte og får en kjempegod trøsteklem.

Dette var en liten dråpe som gjorde at hele demingen brast - ikke sant? Veldig typisk når man er kjempesliten og i tillegg gravid.

Selvsagt skal han hjelpe til både med hus, hjem og barn. Det er jo hans hus, hans hjem og hans barn også -ikke sant?

Du er på jobb 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Du har aldri fri.

Og snart blir det enda mer jobb, men blir det lønnsøkning for det? Neida!

Jeg har egentlig ingen gode råd. Mannfolk er bare dumme innimellom

[Gjest togli]

Han er nok desverre ganske normal

Jeg skjønner godt at du blir irritert og sinna, og du reagerer nok ekstra sterkt fordi du er gravid og sliten....

Snakk med han og fortell hvordan du føler det (vent til du har roa deg...). Noen ganger trenger mannfolk klare beskjeder for å skjønne hvor landet ligger;)

*klem*