Problembarn

[ceila]

Jeg har en stesønn, og vi vet snart ikke vår arme råd hva i skal gjøre med han. Han har ingen diagnose og har vel heller ikke vært utredet for noe sånt. Han har hatt problemer i flere år men har de siste to årene endret adferd til det verre.

Han er ekstremt selvsentrert, og søker oppmerksomhet konstant.

Han snakker mye,høyt, kommer med "morsomheter" på andres bekostning men tåler ikke å få morsomhetene i retur, da blir han sur. Han er kunstnerisk anlagt og liker å opptre for publikum, da koser han seg for da ser alle på han.

De siste årene har han også begynt å stjele. Han er svært opptatt av elektiriske duppedingser og har stjålet bl.a.et digitalt kamera, nå sist ble han stoppet i en elektrisk forretning med et tyvlånt kredittkort.

Og når han blir konfrontert med dette smiler han, sitter og ler, for nå konsentrerer alle seg om MEG. Han har vært hos psykolog, men det nytter ikke, for de ser jo bare en gutt som er åpen og tilsynelatende ikke har noen problemer. Han har også svært lite venner, fordi han sliter dem ut. Han er så alfor intens og suger ut all energi av de han omgir seg med.

Vi har snakket med ham, gang på gang på gang, men det går ikke inn. Han skjønner rett og slett ikke, eller vil ikke skjønne, konsekvensene av det han holder på med.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette, har et forslag til en diagnose, eller tips og ideer om hva vi kan gjøre. Vi er rådville og syns vi har forsøkt ALT men ingenting nytter.

[Gjest har litt å si]

Hvor gammel er han?

[ceila]

Hvor gammel er han?

han er 15.

[Gjest Lotus78]

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322408

Histroisk atferdsforstyrrelse, kan det være noe slik han har.

[Gjest Lotus78]

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322408

Histroisk atferdsforstyrrelse, kan det være noe slik han har.

Histrionisk atferdsforstyrrelse het det vist, men betegnelsen dramatisk atferdsforrstyrrelse blir også brukt.

[Gjest mandolina]

han er 15.

15 åringer trenger ikke å ha en diagnose for å være vanskelige.

Hilsen

[ceila]

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322408

Histroisk atferdsforstyrrelse, kan det være noe slik han har.

Passer ikke helt, men fant noe annet på den linken du sendt som passer bedre. Narsissisme, er det visst noe som heter, og som ser ut til å stemme bedre. Noen som har erfaring med barn med denne diagnosen, som kunne komme med noen erfaringer?

[sammfunnskritiker]

Hei...

Jeg har ikke sans for voksne som definerer barn som "problembarn". Da legger du ansvaret hos barnet, og ansvarliggjør atferden hans til barnet. Ved å kalle det et problem, har man mistet et løsningsfokusert fokus og fokuserer på problemene , ikke løsningene. Dette fokuset tror jeg tapper både barnet ditt og deg for energi.

Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, bup kan være behjelpelig. enten med utredning eller bare konkrete tips til å møte atferden og barnet på.

Hyperaktivitet, icd- 10 f90.1, syns jeg kan høres ut som om barnet ditt kan plasseres. Dette er en diagnose som Altså dreier dette seg om den diagnosen som innebærer både uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. (Terje Sagvolden, Heidi aase) og som er en del av adhd kriteriene.

[ceila]

Hei...

Jeg har ikke sans for voksne som definerer barn som "problembarn". Da legger du ansvaret hos barnet, og ansvarliggjør atferden hans til barnet. Ved å kalle det et problem, har man mistet et løsningsfokusert fokus og fokuserer på problemene , ikke løsningene. Dette fokuset tror jeg tapper både barnet ditt og deg for energi.

Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, bup kan være behjelpelig. enten med utredning eller bare konkrete tips til å møte atferden og barnet på.

Hyperaktivitet, icd- 10 f90.1, syns jeg kan høres ut som om barnet ditt kan plasseres. Dette er en diagnose som Altså dreier dette seg om den diagnosen som innebærer både uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. (Terje Sagvolden, Heidi aase) og som er en del av adhd kriteriene.

Vel, vi spør jo om råd og tips til hva vi kan gjøre. Og noe av ansvaret må jo faktisk legges på barnet når han stjeler. Vi vil gjerne vite hvorfor han stjeler og hvordan vi kan nå inn for at han skal skjønne at dette ikke er godtagbar adferd.

Tittelen problembarn stenger absolutt ikke for å se løsninger, men for å "beskrive" hva resten av teksten handler om. Vi er så absolutt interessert i å vite hvordan vi skal gripe an "problemet" og nå inn til ham.

Og han har ikke ADHD. Det er vel omtrent det eneste vi er sikre på her.

[ceila]

Hei...

Jeg har ikke sans for voksne som definerer barn som "problembarn". Da legger du ansvaret hos barnet, og ansvarliggjør atferden hans til barnet. Ved å kalle det et problem, har man mistet et løsningsfokusert fokus og fokuserer på problemene , ikke løsningene. Dette fokuset tror jeg tapper både barnet ditt og deg for energi.

Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, bup kan være behjelpelig. enten med utredning eller bare konkrete tips til å møte atferden og barnet på.

Hyperaktivitet, icd- 10 f90.1, syns jeg kan høres ut som om barnet ditt kan plasseres. Dette er en diagnose som Altså dreier dette seg om den diagnosen som innebærer både uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. (Terje Sagvolden, Heidi aase) og som er en del av adhd kriteriene.

Glemte å si at BUP har vært inne i bildet. De har henvist gutten til psykolog etter sterkt påtrykk fra oss foreldre. De kunne ikke skjønne at det var noe "problem".

Samtalene med psykologen har ikke hatt noen som helst effekt. Derimot trives han godt hos psykologen for der er han alene og kan sole seg i oppmerksomhet.

Psykologen har sendt ham videre til samtaler hos helsesøster, som han også syns er ok, for der er det også en som vier ham full oppmersomhet.

Til ingen nytte.

[frosken]

Hvordan oppleves han av skolen?

Hvordan er forholdet til faren, og hva sier mor?

Hvordan oppfører han seg i forhold til evt. søsken?

Av og til treffer man på barn og ungdom som oppfører seg utrolig dårlig på hjemmebane, men som er annerledes på skole mm. Det har betydning for hvilke tiltak som er aktuelle om atferdens hans er den samme overalt eller ikke.

(Jeg synes forøvrig det må være greit at du bruker overskriften "problembarn" , da dette jo så avgjort må oppleves som et problem for dere. )

[soleil]

han er 15.

Man pleier ikke å gi barn personlighetsfrostyrrelse-diagnoser da personligheten ikke er ferdig utviklet. Etter 18 års alder kan en få slike diagnoser. Kan dog tyde på at han har en måte å være på som er til problem for han selv og for andre. Får håpe han får hjelp til å utvikle seg i en annen retning hvis ikke dette er noe som går over.

[Gjest Barnevernsarb.]

....mst er et godt verktøy å benytte i arbeid med barn med atferdsvansker.

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

[Gjest nuppelill]

Er han skoleflink, eller har han f.eks. mattevansker?

Søvnvansker? Er han kranglete og sint?

Har han problemer med å lære av erfaring, generalisere og se sammenhenger?

Vanskeligheter med å forstå sosialt samspill?

[ceila]

Er han skoleflink, eller har han f.eks. mattevansker?

Søvnvansker? Er han kranglete og sint?

Har han problemer med å lære av erfaring, generalisere og se sammenhenger?

Vanskeligheter med å forstå sosialt samspill?

Her kan vel svare ja på alt, bortsett fra søvnvansker, for det har han ikke.

Skoleflink, nei. Ligger under middels i alle fag, bortsett fra drama, sang og musikk. Kranglete of sint, ja, så absolutt, iallefall hvis man protesterer på noe han sier eller at han ike får lov til noe hann vil. Sist han ikke fikk lov til noe han ville, stakk han av og var ute til halv to om natten. For vi var jo bare så dumme og slemme, han skulle melde oss til barnevernet og politiet, og ingen hadde det så fælt som han. Men han ville jo ikke si hvor han hadde vært.

Lærer av erfaring, nei. Gjør de samme negative tingene om og om og om igjen, det virker som om han gjøre det med vilje for da får han oppmerksomhet.

Generalisere og ser ikke sammenhenger, stemmer godt. Alle er slemme, ingen forstår eller bryr seg om han, alt er galt for meg, meg ,meg, meg......

Men han får jo også masse positiv oppmerksomhet også, men det oppfatter han ikke.

Søsteren kom hjem og hadde fått 5 i muntlig eksamen. Vi spurte hjvordan det hadde gått og hun fikk ikke sagt mer enn to ord før han avbryter og skal fortelle om sin dag. Vi prøver å si at nå er det X sin tur, du kan få snakke etterpå. Da gikk han, og var sur i mange timer etterpå for vi er jo ikke interresaert i hva han driver med.

Vi er slitne, oppgitt og ser ingen løsning på dette. Det gåt ut over resten av familien også. Men det såkale hjelpapparatet funker jo ikke, så hva skal vi gjøre da?