Skole på landet vs. skole i byen?

[Lillemus]

Spørsmålet er vel først og fremst ment til dere som har hatt barn både i større byskoler og i mindre skoler på småsteder (evt. gått på begge deler selv), da tenker jeg ikke på bittesmå skoler med 12 elever fordelt på 7 trinn akkurat. ) Men alle er selvfølgelig frie til å svare om de vil - bare koselig det! )

Det var nemlig en forleden dag som sa at det måtte da være mye bedre for ungene å gå på skolen på landet enn i byen. Mine kommer ikke til å bytte skole med mindre de skulle insistere når de blir større, men jeg ble gående og gruble litt på det alikevel. Er det nødvendigvis bedre på en skole med 110 elever fordelt på 7 trinn enn på en med 500 elever på samme antall trinn?

Når det er sagt så er vi fornøyde med vår forholdsvis store skole vi altså.

[Gjest Tatjana]

Nå har ikke jeg hatt barn på store byskoler, da, bare små skoler på landet. Skolen er på ca 100 elever. Vi er godt fornøyd.

Fordeler:

Skolen gir et veldig godt faglig tilbud, med god individuell tilpasning (men det kan man jo selvsagt også få på store byskoler).

Miljøet er lite og oversiktlig. Selv førsteklassingen har sånn noenlunde oversikt over hvem alle de andre elevene er. De har venner på andre klassetrinn enn de selv går.

SFO er liten og oversiktlig. Tror det er 13-15 unger der på det meste. Dermed har personalet god oversikt, og ungene kan få stor frihet.

God plass, inne og ute. Det er plass til mange forskjellige aktiviteter, og ungene trenger ikke å "krige" for å få en liten plass i skolegården.

Ungene kjenner alle lærerne, og det går greit å forholde seg til lærere de ikke har når de har inspeksjon ute.

Når dette er sagt, mange av disse tingene kan jo selvsagt også være mulig på større skoler. Og mye av grunnen til at vi er så godt fornøyd som vi er, er det faglige. Jeg føler at mine unger har fått passe utfordringer og god oppfølging hele veien. Det kan godt hende de hadde fått det på en stor skole i en by også. Og det føles trygt å kjenne lærerne og personalet på SFO såpass at vi er på hils på butikken og alltid veksler noen ord.

[Lillemus]

Nå har ikke jeg hatt barn på store byskoler, da, bare små skoler på landet. Skolen er på ca 100 elever. Vi er godt fornøyd.

Fordeler:

Skolen gir et veldig godt faglig tilbud, med god individuell tilpasning (men det kan man jo selvsagt også få på store byskoler).

Miljøet er lite og oversiktlig. Selv førsteklassingen har sånn noenlunde oversikt over hvem alle de andre elevene er. De har venner på andre klassetrinn enn de selv går.

SFO er liten og oversiktlig. Tror det er 13-15 unger der på det meste. Dermed har personalet god oversikt, og ungene kan få stor frihet.

God plass, inne og ute. Det er plass til mange forskjellige aktiviteter, og ungene trenger ikke å "krige" for å få en liten plass i skolegården.

Ungene kjenner alle lærerne, og det går greit å forholde seg til lærere de ikke har når de har inspeksjon ute.

Når dette er sagt, mange av disse tingene kan jo selvsagt også være mulig på større skoler. Og mye av grunnen til at vi er så godt fornøyd som vi er, er det faglige. Jeg føler at mine unger har fått passe utfordringer og god oppfølging hele veien. Det kan godt hende de hadde fått det på en stor skole i en by også. Og det føles trygt å kjenne lærerne og personalet på SFO såpass at vi er på hils på butikken og alltid veksler noen ord.

Interessant. Skolen vår er vel omtrent 5 ganger så stor som hos dere og vi kjenner også alle på SFO, fra alle fire trinn - jeg tror alle de voksne der (og det er sikkert 25 stk!) vet hvem jeg er moren til! Vi er på hils og småprat-fot med lærere og sfo-ansatte på butikken også. )

Individuell oppfølging har de, jeg er imponert her! Høres dog litt deilig ut med en såpass liten sfo, det er alt for mange på sfo på første trinn hos oss. Klager ikke på personale og plass, men det er for mange unger og for få voksne der, helt klart.

[jubalong70]

Jeg har egentlig bare erfaring med forholdsvis små skoler. Jeg gikk selv på en skole med bare en klasse i hvert klassetrinn - opp til 6. klasse. Det var veldig trygt og godt. Alle kjente alle av både voksne og barn. Var det noe erting så ble det oppdaget med en gang og slått ned på.

Vi sogner til den minste skolen her i byen - den har to klasser på hvert klassetrinn opp til 7. klasse.

Også her føler jeg at det er oversiktlig og greit. Ringer jeg til skolen så vet alle hvem er jeg når jeg presenterer meg. Alle vet hvem dattera mi er hvis jeg spør etter henne.

Som på min skole er det lett å oppdage hvis noen blir holdt utenfor - og alle passer på alle.

SFO er også veldig trygg og koselig. Hver klasse har sin kontaktperson, men alle hjelper alle her også.

De to andre skolene her i byen er større. Miljøet er mye dårligere på begge skolene, og det er mye mer mobbing der enn på vår skole.

Når dette er sagt, så vil jo mye av dette være avhengig av personene som jobber på skolen. Mitt inntrykk er at de som jobber på vår skole er engasjerte i jobben og trives godt. Da blir jo alt mye bedre - uavhengig av størrelse på skolen.

[Sofline]

Fordelen med litt mindre skoler må være at de ikke har nok elever til å fylle klasserommene opp til randen.

[linko]

Fordeler med små skoler er at ungene blir sett... ikke bare av "sine" lærere, men på en liten skole vil alle lærere kjenne alle ungene og omvendt. Alle føler ansvar for alle. Jeg tror også at en liten skole vil gjøre miljøet mer gjennomsiktig, og at de som virkelig trenger hjelp pga vanskelige hjemmesituasjoner etc blir sett og tatt tak i. Elevene kjenner og leker med elever som er både eldre og yngre, man har noen å strekke seg etter og er rollemodeller for de som er yngre.

Jeg er overhodet ikke i tvil om at skoler i størrelsen 60-100 elever er det beste...

[Gjest også en mamma]

Tja, det er vel omtrent like vanskelig som å svare på hva som er best av å bo på landet eller i byen. Begge deler har fordeler og begge deler har ulemper.

Fordelen med små skoler på landet er åpenbar. Men oversiktlig miljø, relativt sett bra med lærerressurser, og ofte sterkt "eierforhold" til skolen både blant elever, lærere og foreldre. Det kan være positivt i forhold til mobbing, blant annet, at miljøet er gjennomsiktig.

Ulempen er at hvis et barn faller utenfor miljøet i klassen, så er det ikke så mange andre å gå til.

Fordelen med de større skolene er nettopp det - at det finnes alltid noen med samme interesser som selv det særeste barn.

Men ulempen er at miljøet blir stort og foreldrene kjenner ikke hverandre, og det kan gi grobrunn for mobbing.

Enhver skole er avhengig av de lærerkreftene som i øyeblikket er tilstede, derfor er det vanskelig å generalisere. En skole som har vært kjent for å være bra kan i løpet av bare få år endres totalt hvis en stor del av lærerne skiftes ut.

Personlig syns jeg en stor fordel med de mindre skolene er at på mindre steder er skolen oftere et samlingspunkt i nærmiljøet, og man knytter til seg både foreldre og andre sterkere enn i byen. Dessuten syns jeg personlig at det er mange fordeler med å vokse opp på landet kontra byen - trafikk, forurensning og nærhet til naturen er bare noen av faktorene.

Til syvende og sist må man kjenne på hva man selv føler, tror jeg.

[Gjest prust]

Fordeler med små skoler er at ungene blir sett... ikke bare av "sine" lærere, men på en liten skole vil alle lærere kjenne alle ungene og omvendt. Alle føler ansvar for alle. Jeg tror også at en liten skole vil gjøre miljøet mer gjennomsiktig, og at de som virkelig trenger hjelp pga vanskelige hjemmesituasjoner etc blir sett og tatt tak i. Elevene kjenner og leker med elever som er både eldre og yngre, man har noen å strekke seg etter og er rollemodeller for de som er yngre.

Jeg er overhodet ikke i tvil om at skoler i størrelsen 60-100 elever er det beste...

Bare 2. trinn på skolen "vår" består av rundt 80 elever.... Det er mange!

[....AV]

Vi bor slik at vi kunne velge mellom en liten skole med 90 elever eller en større med 350. Vi valgte den største fordi vi setter pris på at det er litt større miljø, flere voksne ressurser og flere barn å velge mellom som lekekamerater. Nå er jo "vår" skole ikke akkurat kjempestor heller, så hva jeg ville gjort hvis det var snakk om en veldig stor skole vet jeg ikke.

[Helmi]

Mine barn har gått på en liten skole og etter at vi flyttet, på en stor en.

Vi opplevde at et av barna, da han byttet fra en liten skole til en annen bygdeskole i 3.klasse, aldri fikk venner i sin lille klasse. De var blitt så sammensveiset (og en del av dem var i tillegg i slekt med hevrandre) at det ikke var plass til en ny gutt... Vår ellers sosiale unge var "outsideren" gjennom hele barneskolen og blomstret opp igjen på ungdomskolen med litt større forhold.

Dette er er noe av det jeg vil fremheve som negativt på små skoler.

Og også at lærerne har små forhold med tanke på faglig utvikling. Og siden det er få lærere, er min erfaring også at enkelte fag kan bli skadelidende siden skolen har få fagfolk å spille på.

MEN det positive var at barna ble sett, alle lærerne kjente alle barna. Og de kjente oss foreldrene - visste i alle fall godt hvem vi var foreldrene til når de så oss.

Så flyttet barna over til en stor byskole. Og jeg må nok si at dette har KUN vært positivt. Vi har møtt engasjerte lærere som har vært fullt i stand til å se barna og til å tilrettelegge ut i fra spesielle behov.

Mangfoldet på skolen er stort. Barnas foreldre kommer fra forskjellige kanter av landet og fra utlandet. Der vi bodde før, var ingen av delene vanlig. Skolen har også flere funksjonshemmete barn hvilket er bare sunt for de andre barna. Men jeg aner jo ikke hva familiene til de f.hemmete barna synes om skolen.

Så ... jeg har nok ingen negative ting å si om byskolen mine barn går på

[kaffepiken]

Jeg er fornøyd med vår store byskole selv om jeg var skeptisk til å begynne med. De har nulltoleranse for mobbing og jobber veldig aktivt med orden og oppførsel sånn at alle skal føle seg trygge og inkludert.

Fordelen med store skoler er at det finnes et større mangfold, det blir flere aktivitetstilbud og det er flere lekekamerater å velge mellom. Det er flere lærere og SFO-ansatte slik at man ikke blir så prisgitt hver enkelt lærer. Lærerne har mye erfaring, er mitt inntrykk. Med så mange elever på en skole, kommer de bort i mye forskjellig og har innarbeidet gode rutiner for de fleste situasjoner.

På vår store skole har de også vært flinke til å skjerme førsteklassingene slik at overgangen fra barnehage til stor skole blir gradvis.

Det er helt sikkert mange fordeler med mindre skoler også.

[Mrs. Wallace]

Jeg har barn på en stor skole, og ser mange fordeler med det. Miljøet er mangfoldig, noe som gjør det lettere for barna å finne noen de passer sammen med. Det er ikke slik at dersom du faller utenfor en gjeng, har du ingen andre - det finnes jo så mange forskjellige. Lærere og annet personale har stort fokus på dette med trivsel og mobbing, og legger ned betydelige ressurser i det, noe som gjør at skolen kommer godt ut av det i undersøkelser.

Det store elevtallet gjør også at lærerne får erfaring i å møte barn med forskjellig utgangspunkt og bakgrunn, og at de kan opparbeide seg rutiner og ressurser i forhold til å møte spesielle utfordringer. En stor lærerstab gir godt utgangspunkt for faglig utveksling mellom de ansatte.

Selv er jeg vokst opp med en liten skole på landet, og selv om det fungerte greit for meg, ser jeg at det var adskillig mindre rom for annerledeshet der - var man annerledes, var det vanskelig å finne noen å speile seg i.

Men dette er uansett bare min (og mine barns) erfaring med en eneste skole. Det finnes undersøkelser på sånt også, og så vidt jeg kan huske konkluderer de med at skolens størrelse har lite å si for trivselen til elevene, det handler mer om hvordan det jobbes med trivsel og miljø. Noen undersøkelser har sågar kommet frem til at barn i byer og bynære strøk er mindre utsatt for mobbing og trives bedre enn barn på landet.

Nå finnes det selvsagt en rekke fordeler med å vokse opp på landet også, altså - men det var forfriskende med en motvekt til det evige, norske maset om hvor fælt det er for unger å vokse opp i en by.