Tankefull 6 åring

[janeymor]

Har en n ydelig 6 åring som virkelig har blomstret dette året. Etter at han ble førskolebarn har ting skjedd fort, og fra å være sjenert og forsiktig gutt er han nå en i gjengen med de tøffeste guttene.

Det har både vært overnatting i barnehagen og på leirskole i to dager, og førskoledagene på skolen har også gått over all forventning.

Men så kommer en reaksjon på dette nå tror jeg. De siste nettene har han begynt å gråte om kvelden før han sovner (har aldri gjort det før) og han er redd for å bli syk, redd for døden ja for det meste. Dette er ubehagelig både for han og oss og jeg har tatt det opp med ped leder i barnehagen. Han fortalte at guttene leker røft og det går mye i død, at de skal slutte og puste osv.

Flere som har vært gjennom perioder med barna der de rett og slett har dødsangst? Vi har måttet lage nytt leggerituale om kveldene (bla ha på nattlys). Håper dette er en periode som går over......

[Gjest prust]

Gutten min, som nå er 8 år, var tidlig en liten filosof, og tenkte mye på liv og død og dype ting - særlig i 4-5 års alderen. En periode var han veldig engstelig for døden, og for at vi skulle dø før ham, men nå er det flere år siden den perioden.

Tror det er viktig å ta engstelse og slike ting på alvor, men prøve å berolige og har trygge rammer og trygge rutiner, f.eks. det med nattlys, hvis han blir roligere av det (gutten vår brukte forresten det i lang tid, sikkert i den alderen).

Nestemann, som nå er 6, har ikke vært gjennom den fasen. Heller ikke minstejenta på 3 har begynte med filosofiske aspekter på liv og død :-)

Gutten vår fikk ei veldig fin bok av Svein Nyhus, som jeg tror heter "Verden har fire hjørner", om en liten gutt som tenkte mye på hvorfor alt er som det er. Han fikk den til 3 års dagen, men jeg vil tro den passer fint for barn helt opp til 6-7 år.

[janeymor]

Gutten min, som nå er 8 år, var tidlig en liten filosof, og tenkte mye på liv og død og dype ting - særlig i 4-5 års alderen. En periode var han veldig engstelig for døden, og for at vi skulle dø før ham, men nå er det flere år siden den perioden.

Tror det er viktig å ta engstelse og slike ting på alvor, men prøve å berolige og har trygge rammer og trygge rutiner, f.eks. det med nattlys, hvis han blir roligere av det (gutten vår brukte forresten det i lang tid, sikkert i den alderen).

Nestemann, som nå er 6, har ikke vært gjennom den fasen. Heller ikke minstejenta på 3 har begynte med filosofiske aspekter på liv og død :-)

Gutten vår fikk ei veldig fin bok av Svein Nyhus, som jeg tror heter "Verden har fire hjørner", om en liten gutt som tenkte mye på hvorfor alt er som det er. Han fikk den til 3 års dagen, men jeg vil tro den passer fint for barn helt opp til 6-7 år.

Takk for boktipset. Tror vi får se etter den...

[Gjest GA]

Min sønn har også hatt perioder der han har tenkt mye på døden. Han har også ligget og grått og vært helt ute av seg fordi han har tenkt så mye på hva "som skjer med kroppen min etter at jeg er død".

Det har hjulpet å ligge og snakke sammen litt før han sovner, om hva forskjellige mennesker tenker om døden, hva forskjellige religioner sier etc. Vi har også lest litt i forskjellige barnebøker som tar opp temaet "Rut og Knut ser på liv og død", "Brødrene Løvehjerte", og noen faktabøker om religion. Når han ikke har greid å sove har han fått ligge i min seng, der er det visst tryggest :-)

Tror første episoden var da han var 6 år, nå er han nesten 8. Har vært et par måneder siden sist nå forresten.

[janeymor]

Min sønn har også hatt perioder der han har tenkt mye på døden. Han har også ligget og grått og vært helt ute av seg fordi han har tenkt så mye på hva "som skjer med kroppen min etter at jeg er død".

Det har hjulpet å ligge og snakke sammen litt før han sovner, om hva forskjellige mennesker tenker om døden, hva forskjellige religioner sier etc. Vi har også lest litt i forskjellige barnebøker som tar opp temaet "Rut og Knut ser på liv og død", "Brødrene Løvehjerte", og noen faktabøker om religion. Når han ikke har greid å sove har han fått ligge i min seng, der er det visst tryggest :-)

Tror første episoden var da han var 6 år, nå er han nesten 8. Har vært et par måneder siden sist nå forresten.

Takk for svar og tips. Godt å høre at det er "normalt". Ikke så hyggelig mens det står på.

[Gjest GA]

Takk for svar og tips. Godt å høre at det er "normalt". Ikke så hyggelig mens det står på.

Jeg tror det er ganske vanlig, ja. Har hørt om flere som har hatt samme "problem" med sine unger.

Det viktigste er nok at de blir tatt på alvor og får snakket om det som plager dem tror jeg. For guttungen min hjalp det å høre at de fleste mennesker sliter med sånne tanker innimellom, og at ingen faktisk har noen svar, bortsett fra f.eks oldefar, og han er jo død, så han kan ikke fortelle oss hvordan det er ...

Det er jo store tanker for et bittelite menneske dette...

[janeymor]

Jeg tror det er ganske vanlig, ja. Har hørt om flere som har hatt samme "problem" med sine unger.

Det viktigste er nok at de blir tatt på alvor og får snakket om det som plager dem tror jeg. For guttungen min hjalp det å høre at de fleste mennesker sliter med sånne tanker innimellom, og at ingen faktisk har noen svar, bortsett fra f.eks oldefar, og han er jo død, så han kan ikke fortelle oss hvordan det er ...

Det er jo store tanker for et bittelite menneske dette...

nemlig! Vil ta han på alvor men samtidig prøver jeg å dysse det litt ned ellers tar det helt overhånd... stakkars liten