fra 2 til 3 barn

[smekka]

Venter nr tre og ettersom terminen nærmer seg har jeg i det siste tenkt endel på hvordan det faktisk kommer til å bli å få en til. Det er jo ganske hektisk som det er allerede og jeg klarer egentlig ikke å se for meg hvordan vi skal løse det rent praktisk.

Er det stor overgang -dere som har 3 tette? Det jeg tenker mest på er egentlig hvordan jeg skal klare å passe på nr to samtidig med amming etc. Hun er snart 2 år og VELDIG aktiv og blir helt sikkert fryktelig sjalu på denne lille skapningen som kommer og "stjeler" mammaen. Jeg er mye alene med barna.

Finner sikkert løsninger på ting etter en stund, men har dere noen tips å komme med?

[Gjest be om hjelp og besøk]

Skal de eldste være i barnehage? I såfall, prøv å unngå lange ettermiddager alene med barna så lenge minstemann ammes "hele tiden" på denne tiden av døgnet. Vi ordnet det slik at pappaen hentet en del dager i barnehagen eller kom hjem rett etter at jeg hadde hentet, og heller hadde en lang dag (han kom hjem like før barnas leggetid) på jobb i uken. Den dagen prøvde jeg å arrangere besøk av min mor, svigermor, en venninne osv, slik at vi var to voksne sammen med barna. Etterhvert skal ikke baby ammes hele tiden, og ting går lettere. Men jeg fant det lettere å prøve å unngå de intense situasjonene denne første tiden. Det går fort over, men er slitsomt når det står på som verst..

[pusi]

Jeg kan ikke huske at dette var noe problem.

Storebrødrene våre var 19 måneder og 3 1/2 år da lillesøster kom.

Den største hadde halvdag i barnehage (annenhver dag).

Man blir mye roligere med nummer tre. Babyen har stor glede av sine søsken, og har nok å gjøre med å følge med dem.

Jeg var mye alene i denne perioden, men lillemor var snill og rolig, og krevde ikke mye annet enn mat. Hun spiste fort, slik at ammingen var raskt unnagjort.

Gutta har hele tiden vært kveldstrøtte, så vi har sluppet styr med dem etter leggetid, ca. kl. 20.

Jeg ser du får råd om å skaffe hjelp om ettermiddagen. Det hadde ikke funka for meg. Da måtte jeg ha hatt ryddigere hus og kaffebrød, og da hadde jeg blitt stressa.

Lykke til :-))

[jubalong70]

Mine to første er tette - 14 mnd mellom - og det var litt tankevirksomhet som måtte til før ting fløt godt i dagliglivet.

Heldigvis trivdes eldstemor i lekegrinda, så hun var mye der mens jeg ammet. Ellers ville jeg nok kanskje tydd til TV'n jeg da. *Dukker for dol-politiet*

Vår tredje kom til verden da de to eldste var 4 og 5 år gamle og det gikk kjempegreit.

Det er travlere med 3 enn med 2, men ikke mer enn at det går helt greit.

Uansett hvor mange barn man har så er jo den aller første tiden med et spebarn slitsomt og kaotisk.

Når den tiden har roet seg, så synes jeg det går greit. Ja, det er travlere, men mest fordi minstemann er i en travel alder.

Innimellom kan jeg glede meg til minsten blir så stor at han klarer seg litt mer selv, men samtidig så er det jo så utrolig herlig med disse små også

Det kommer til å gå så greit atte!

Jeg er også mye alene. Mannen min pendler og er borte fra mandag til torsdag kveld.

Dette gjør at jeg blir mer bundet, og at jeg ikke orker at barna mine er med 100 forskjellige aktiviteter som jeg må kjøre dem til.

Rent bortsett fra det så blir man utrolig flink til å tilrettelegge, planlegge og ikke minst til å sette grenser. Dette for i det hele tatt å få hverdagen til å fungere

[Gjest Elextra]

Har ikke erfaring med tre, men har erfaring med en på knappe to år da lillebror kom. Til tross for alle våre aktive forsøk på å unngå det, blant annet ved maksimalt med oppmerksomhet, var storebror grenseløst sjalu fra første (eller andre) stund. Kjenner flere med samme aldersforskjell som ikke har hatt samme problemet, så tror dette kommer veldig an på hva slags person storebror (eller søster) er. Minstemann hos meg er for eksempel en helt annen type, som antakelig ville taklet det å bli storebror bedre.

Vil derfor håpe du får litt avlastning, om du er mye alene med barna. For meg hadde vært "umulig" å være alene med begge hele dagen, storebror her var i barnehage, og fikk mesteparten av oppmerksomheten min før han la seg, men det ble liksom aldri nok...

Nå er dette noen år siden, og de er gode venner :-).