"umulig" 2-åring

[Gjest helt rådvill mamma]

Nå er jeg mildt sagt noe frustrert. For det første er jeg høygravid og har fra før en 2- åring og en 4-åring. De har begge sine trassige episoder både titt og ofte, men 2-åringen går meg snart på nervene.

Hun spiser ikke normal lenger. Får hun en brødskive, slikker hun av smøret og spiser pålegget og lar resten være. Middagsmat går heller ikke ned for tiden (og den tiden har nå vart ganske lenge!). Før hadde hun da ihvertfall noen favoritter, men ikke nå¨. Det eneste hun spiser med glupende apetitt er is, potetgull, saltstenger og salt kjeks + godteri og kaker etc. Alt annet sier hun æsj til. Dette har hun jo ikke ofte tilgang til, men det blir noenganger ettersom vi ofte har besøk eller er på besøk. Dessuten kan jeg jo ikke nekte 4-åringen is ved enhver anledning fordi lillesøsteren ikke spiser mat. De er så og si alltid sammen.

Rett etter at vi har spist, har hun selvfølgelig lyst på mat igjen. Ettersom jeg prøver å holde spising til måltiden, blir hun illsint når hun ikke får. Da hender det at hun går i kjølekskapet på egenhånd og henter ut ting; smør, majones, pålegg osv.

Hun slår/biter/klyper etc. hvis hun ikke får det som hun vil og hyler og hyler og hyler. Det samme gjelder v legging; hopper ut av sprinkelsengen hvis jeg går ut av rommet samtidig som hun hyler til hun omtrent spyr. Legging har tidligere overhodet ikke vært noe problem, men nå har hun tydeligvis fått for seg at hun skal være vanskelig på det planet også.

Hva skjer? Og hva i himmelens navn kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?

[jancka1365381087]

Ja, det kan være en tøff tid...jeg har to barn. et av hvert slag,- gutten på 8 har det aldri vært noe problem med, men jenta mi på snart 5 kan til tider være et marreritt. Merker nå at hun er større og forstår en del ting, men da hun var i litt for tidlig 3-årstrass var jeg fryktelig sliten!

Hadde masse problemer ved matbordet. Gikk pålegget og smøret av brødskiva først løftet jeg henne enkelt og greit av skolen å ba henne gå unna.Jeg begynte etterhvert å lage små porsjoner til hanne, dvs.ei kvart brødskive ol. Spiste hun den fikk hun ros og spørsmål om mere. Sa hun nei var det greit. Ba hun om mere mat ei stund etterpå fikk hun ikke. Bytta brødskiva ut med yoghurt, kornblanding ol.et par ganger i uka for litt variasjon.Det tok ei god stund, Men vi fikk til slutt matro og jenta til å spise. Pålegget kan du jo legge på øverste hylle i kjøleskapet!

Hvordan gjør du legginga? Jeg begynte med å lese litt fra ei bok, ei bok med mange bilder. Ga klar beskjed om at når boka var ferdig ville jeg synge en godnattsang og gå ut. Hu skreik i ukesvis, gjerne til hu var nesten blå, men kunsten er å ikke gi etter. Vær to under legging så den eldste kan få den andres oppmerksomhet selv om minsten er ugrei!

Lykke til, det går over!!

[Tinkebøtta]

Du må bare sette faste grenser, og "ta kontrollen" over spising, utagering, legging og andre typiske trassområder så fort som mulig. Dette er nok uansett noe som barnet må gjennom, men jeg har tro på at jo mer konsekvent du klarer å være, jo fortere roer det seg.

Med så små barn må det gjerne handling/konsekvens til, i tillegg til muntlige forklaringer. Ved matbordet kan du f.eks. ta bort maten så fort det blir overdreven grising. Så må du bare stålsette deg og ikke tilby noe alternativ før neste måltid.

Personlig gjør jeg minst mulig nummer ut av fysisk motstand som slåing, sparking, biting osv. Jeg pleier å stoppe "angrepet" resolutt, fjerne barnet fysisk fra situasjonen og i det hele tatt gi minst mulig oppmerksomhet rundt det.

Ved legging har jeg prøvd ut en metode som ble vist på et nannyhjelpen program. Det funket veldig bra på min 2 åring som også hoppet ut av sengen og sto opp utallige ganger etter legging. Opplegget går ut på at du legger barnet etter fast rituale og sier god natt. Så setter du deg på en stol eller gulvet inne på barnerommet. Se i gulvet - ikke gi øyekontakt. Sett deg så langt unna sengen at barnet ikke fysisk kan nå deg. Etter du har sagt godnatt skal du IKKE prate/argumentere med barnet.

Du signaliserer at nå er det natt, du skal sove, jeg er i rommet så alt er trygt, men du får ikke lov å stå opp av sengen igjen eller få noen ekstra oppmerksomhet.

Hver gang barnet går ut av sengen løfter du det tilbake på plass, sier vennlig god natt og setter deg på stolen igjen. Se i gulvet og overse protester (de vil komme....). Ikke noen øyekontakt. Gjenta. Ikke gi deg før barnet sover.

Første kvelden jeg gjorde dette tok det 1 time og sikkert 40 løft tilbake i sengen. Andre kvelden tok det 15 minutter. Tredje kvelden la han seg til å sove etter at jeg sa god natt første gangen..... Nå er det snart et år siden vi brukte metoden og vi har ikke hatt tull med leggingen en eneste kveld.

Selv om barnet så klart vil protestere og skrike av trass i begynnelsen, synes jeg dette er en mer skånsom metode enn å forlate rommet. Barnet vet at mamma er der.

[Gjest Vi har vært igjennom det samme gitt.]

Jeg har også et slikt barn. Mitt barn er nå 4 år, men begynte slik i toårsalderen og det har vart til og fra i periodevis helt til nå. Nå blir det lengre og lengre mellom hver gang hun slår seg vrang. Så det vil nok gå over.....

Når dere har besøk så ville jeg satt frem oppkuttet frukt og/eller rundstykker med pålegg slik at dere ikke alltid servere kaker og lign. Da gjør det ikke noe om barnet ditt spiser, det er jo sundt.

Dessuten så trenger heller ikke storesøster is annet enn i helgene slik at du kan ha ukedagene i fred for snop. Hvis barnet er sulten etter et måltid kan du jo tilby noe frukt slik at barnet er rolig og stagger sulten. Min erfaring er at barnet mitt ble mer sint og tullete når hun ble sulten!

Ved bordet så løftet vi barnet ned og ut av rommet. Vi sa vi ville ha matro og at man skulle spise pent. Det er ikke gøy å bli tatt bort fra noe så barnet begynte relativt fort å sitte roligere uten å knuse maten. Og når vi var ferdig fjernet vi maten til barnet. Selvom det ikke var spist. Som sagt så gav vi litt frukt etterpå når barnet begynte å klage. Barn kan uansett ikke gå i mange timer før blodsukkeret synker. Så til neste måltid er de sultne påny.

Vi praktiserer slik at barnet vårt får lov til å ha noen leker i sengen ved leggetid. Dermed er det interessant for henne å være oppi. Og etter en stund så sovner hun av seg selv midt oppi lekene hvis hun ikke har lagt dem på nattbordet sitt selv.

Det funker veldig bra for oss . Leggingen blir da morsom.

Mitt barn er også nr. to og min teori er at når barnet først har annlegg for å være urolig så kommer dette mer frem siden det er søsken i familien. Det blir mer slossing om oppmerksomhet fra foreldre. Det første barnet er ofte roliger fordi man har konsentrert seg hele tiden om dette ene. Små barn liker ikke å dele i utgangspunktet. Det blir lært når barnet blir større.

[PieLill]

Slikt er tungt. Særlig når man har både eldre søsken og et yngre i mangen.

Oppmuntringsklem.

Ser du har fått mange gode tips allerede.

Vil bare poengtere at det er svært viktig at du er bevisst på å ikke forhandle og diskutere for mye med barnet. Jo, barn trenger forklaringer. Men noen ganger er ting ferdig forklart og tydelige handlinger står for tur.

Ikke forhandle, forsøke og oppmuntre eller bligjøre når barnet er i det rabiate hjørnet. Det oppmunter til mer rabiati og bekrefter ungens feiloppfatning av å være utsatt for blodig urett. Ignorer så mye du bare kan. Det gjør ingen ting om ungen ligger i en krok og skriker seg lei. Ignorer _fullstendig_, så merker barnet at her var det ikke noe å hente.

Når barn må gjøre noe de ikke har lyst til, kan forhandling sukre pillen for mange barn. Men for viljesterke barn som tester kraft mot kraft kan dette virke stikk mot sin hensikt. Ofte er det eneste som hjelper en opplevelse av at den voksne er en urokkelig murvegg. Disse barna klarer ofte ikke å gi seg før de har erfart at de ikke ha fnugg av mulighet til å endre på noe som helst ved dette. Da roer de seg. Om den voksne derimot har en liten nølin, usikkerhet, innrømmelse eller noe som helst som gir barnet inntrykk av at det er 0,1% sjanse til å forandre noen, går de på nytt på med 100% av sin styrke, trass, protest, utholdenhet og skrik....

mvh