Sier hun er upopulær

[Gjest beklager at jeg bruker et annet nick]

Jeg skrev akkurat innlegg som svar under her. Har som sagt ei jente som går i 1 klasse. Hun havnet i en gruppe hvor hun kjente 2 jenter fra før - og det er de to som hun har hatt dårlige erfaringer med - de har ertet henne mye - spesielt hun ene. Det er de eneste to jeg har hørt har ertet henne - ellers har hun alltid vært ei populær jente - utadvendt - frampå - smilende og positiv jente med masse venner og mange å leke med siste året i barnehagen. De var en kjempefin jentejeng der. Men som sagt så havnet hun ikke med noen av vennenene sine på skolen. Vi klagde men det nyttet ikke.

I det siste har hun snakket mye om at hun vil være populær. Jeg har jo forstått det slik at hun kanksje føler at hun ikke er det. Men i kveld så sa hun det rett ut at hun ikke var populær. Hun sa også at hvis hun var alene i friminuttet så kom ingen bort og spurte om hun ville være med. Jeg spurte hvorfor hun trodde det og da sa hun at hun følte det inni seg. Hun virker rett og slett mye mer usikker enn før. Dårlig selvtillit. Jeg kjenner ikke jenta igjen jeg.

Hva kan jeg gjøre? Bør jeg snakke med læreren? De fikk ny lærer etter et halvt år også men hun virker grei hun. Vi har ikke fått noe signaler fra skolen om at datteren vår går mye alene eller at hun ikke har venner. Men kanskje det er noe som har skjedd nylig? Hun har ei bestevenninne som går i en annen gruppe. Hun har fått seg en ny venninne i klassen og kommer hele tiden og drar venninna til datteren min med seg når hun leker med datteren min. (Skjer daglig). Når venninna er her på besøk kommer hun også ofte og "rapper" henne. Så de andre venninnene hennes som hun ikke havnet i gruppe med har skaffet seg nye venner og datteren vår har liksom "mistet" dem. Mens hun ikke har fått seg noen nye venner selv. Vel - vi HAR hatt besøk av noen av og til - men ikke noen ny bestevenninne ihvertfall. Så mye av det jeg fryktet skulle skje har altså skjedd. Grrr hvorfor kan de ikke høre på foreldre av og til... HJERTESUKK!!!

Noen som har noen tips til hvordan vi kan hjelpe henne med selvtilliten - og bør vi snakke med læreren?

[Lillemus]

Snakk med læreren - i morgen den dag! Vi opplevde noe tilsvarende med Snuppa vår og vi kjente ikke ungen igjen. Hun ble stille og innesluttet, grudde seg til å gå på skolen og begynte å klage på vondt i magen om morgenen.

Hun ble ikke ertet eller noe sånt (heldigvis!), men hun kjente ingen i klassen fra før, visste nok av et par stykker, men det var ingen hun kjente, alle de andre fra barnehagen kom på andre grupper. De hadde vært en ganske så sammensveiset gjeng i barnehagen så det var veldig sårt for henne å se at de andre fremdeles hadde hverandre mens hun sto utenfor.

Vi tok en prat med læreren og fikk oss en virkelig vekker da hun kunne fortelle at Snuppa aldri lo eller smilte og svært sjeldent sa noe på skolen! Her snakker vi om en unge som konstant snakker (hun snakker seg gjerne i søvn!) og som ler halve dagen! Jeg gråt nesten da læreren sa det husker jeg.

Vi ba om å få byttet gruppe, jenta ville det selv også og heldigvis var det ikke noe problem. Jeg satt på bussen hjem om kvelden da pappan snakket med læreren igjen (dagen etter foreldresamtalen) og han oppdaterte meg fortløpende på sms. Jeg grein omtrent på bussen da - da gikk det opp for meg hvor vondt hun hadde hatt det de 4 første ukene på skolen! Da det ble klart at hun kunne bytte gruppe hadde stemora ("barnevakt") spurt henne om hun hadde lyst til å bytte til XXX-gruppa og da hadde hun lyst opp og utbrøt:"Det kjennes som om det bobler i hele meg av glede!" Hun fikk bytte to skoledager senere og siden da har hun vært seg selv igjen. Prater og prater, ler og tøyser og storkoser seg på skolen! Hun kom da på gruppe med to fra barnehagen + at hun fikk en lærer hun kom mye bedre overens med.

Stå på kravene og forlang at hun skal bytte gruppe!

[pekkaline]

Du må snakke med læreren, og om ikke det hjelper så må du ta kontakt med rektor! Hun kan ikke ha det slik! At lærerene sier at hun har det bra på skolen, kan kanskje stemme med det de har sett, men med mange elever så kan de ikke se ho hele tida, så da har de ikke sett at hun sliter mye alene....

En annen viktig ting for hennes selvtillit, du må nekte denne jenta å hente din datters venninne hos dere. Totalforbud! Se hvordan hun knekker sammen og føler seg upopulær da ja... Du får ta en prat med denne jenta om enten komme å leke alle tre, eller holde seg borte. Basta bom.

Jeg ville også tatt kontakt med de tidligere venninnene, be dem hjem på besøk! Men du må handle nå. Du må hjelpe henne til å holde kontakten.

[Gjest beklager at jeg bruker et annet nick]

Snakk med læreren - i morgen den dag! Vi opplevde noe tilsvarende med Snuppa vår og vi kjente ikke ungen igjen. Hun ble stille og innesluttet, grudde seg til å gå på skolen og begynte å klage på vondt i magen om morgenen.

Hun ble ikke ertet eller noe sånt (heldigvis!), men hun kjente ingen i klassen fra før, visste nok av et par stykker, men det var ingen hun kjente, alle de andre fra barnehagen kom på andre grupper. De hadde vært en ganske så sammensveiset gjeng i barnehagen så det var veldig sårt for henne å se at de andre fremdeles hadde hverandre mens hun sto utenfor.

Vi tok en prat med læreren og fikk oss en virkelig vekker da hun kunne fortelle at Snuppa aldri lo eller smilte og svært sjeldent sa noe på skolen! Her snakker vi om en unge som konstant snakker (hun snakker seg gjerne i søvn!) og som ler halve dagen! Jeg gråt nesten da læreren sa det husker jeg.

Vi ba om å få byttet gruppe, jenta ville det selv også og heldigvis var det ikke noe problem. Jeg satt på bussen hjem om kvelden da pappan snakket med læreren igjen (dagen etter foreldresamtalen) og han oppdaterte meg fortløpende på sms. Jeg grein omtrent på bussen da - da gikk det opp for meg hvor vondt hun hadde hatt det de 4 første ukene på skolen! Da det ble klart at hun kunne bytte gruppe hadde stemora ("barnevakt") spurt henne om hun hadde lyst til å bytte til XXX-gruppa og da hadde hun lyst opp og utbrøt:"Det kjennes som om det bobler i hele meg av glede!" Hun fikk bytte to skoledager senere og siden da har hun vært seg selv igjen. Prater og prater, ler og tøyser og storkoser seg på skolen! Hun kom da på gruppe med to fra barnehagen + at hun fikk en lærer hun kom mye bedre overens med.

Stå på kravene og forlang at hun skal bytte gruppe!

Jeg er redd for at det er for sent å bytte gruppe nå. Og jeg tror ikke vi får lov. Det er 4 grupper og vår gruppe er desidert minst (for noen har sluttet). Jeg hadde håpet at de skulle danne nye grupper til neste år men slik ble det ikke. Men jeg skal ihvertfall snakke med læreren... uff det er så trist syns jeg...

[Gjest sola mi]

Du må snakke med læreren hennes. Det skjedde noe av det samme på skolen vår og læreren tok tak i problemet og det ble snakket veldig mye i klasserommet om det å leke sammen alle sammen og ikke nekte noen å bli med på noe i friminuttene. Og at man kunne bli veldig lei seg hvis man følte at ingen ville være sammen med en.

Dette hjalp og siden har alt gått bra for dem det gjelder. Det som ofte skjer er at man knytter tettere bånd til noen enn andre når tiden går på skolen. Men den første tiden er vanskelig for mange barn så her må læreren trå til umiddelbart så det ikke utvikler seg.

[Lillemus]

Jeg er redd for at det er for sent å bytte gruppe nå. Og jeg tror ikke vi får lov. Det er 4 grupper og vår gruppe er desidert minst (for noen har sluttet). Jeg hadde håpet at de skulle danne nye grupper til neste år men slik ble det ikke. Men jeg skal ihvertfall snakke med læreren... uff det er så trist syns jeg...

For sent? Hos oss fikk vi beskjed om at det aldri var for sent å bytte gruppe og at de kunne komme ti å sjonglere på gruppesammensetningene hele året.

[Gjest efoll]

Dessverre kjenner jeg meg igjen. Både på meg selv som liten og på min 2.klassing (jente det også). Jeg tror nesten jenter er sånn, litt slemme! Datteren min har akkurat det samme problemet: en av nabojentene (og klassekamerat) stjeler vennene hennes når hun har besøk. Gang på gang. Hun nekter også datteren min å være med i den populære gjengen, og styrer den gjengen med hard hånd. Allikevel er det hun som er populær! Det virker som om det ikke er en fordel å være snill! Det gjør meg ganske forbanna, må jeg si. Jeg skal i hvert fall ta dette opp med skolen.

Og det synes jeg du skal gjøre også; jo før jo heller. Ta tak i det før jenta di blir utestengt og får enda dårligere selvtillit. Samtidig bør du oppfordre henne til å leke med andre som ikke er så populære, finne nye venner som faktisk ER snille. Og det er gjerne ikke de som er i den kule gjengen. Vi meldte jenta vår inn i korpset, og via dette har hun fått både økt status og fått bedre kontakt med andre barn. Hun har også fått bedre selvtillit. Inviter andre jenter hjem, og sørg for all del for at de får leke uforstyrret, slik at ingen kommer på døra for å rappe vennene fra henne.

Det er lett å si til henne at hun må gå å spørre om å få bli med selv. Men når du får nei nok ganger, så gir man til slutt opp, og tørr ikke spørre mer. Ingen barn skal behøve å gå alene i friminuttene! Og her må voksne hjelpe til, det er ikke alltid barn finner ut av slike ting selv.

Selvsagt kan dette også være storm i et vannglass, og at det kun er en periode der hun føler seg litt utenfor. Men ta det allikevel på alvor.

[Mrs. Wallace]

Stakkars liten! Dere bør absolutt snakke med læreren (og evt SFO-personalet om hun går på SFO). Det er skolens ansvar å sørge for at ingen faller utenfor, og de er nødt til å høre på dere og gjøre noe med saken. Nytter det ikke med lekeskapende tiltak i gruppa hennes, må hun få bytte gruppe. Det er helt uholdbart at hun skal føle det sånn hver skoledag. Og om dere føler at læreren ikke lytter, går dere til rektor. Lykke til!

[jubalong70]

Be om et møte med læreren hennes og ansvarlig på SFO når før sommeren. Forklar hva jenta di har fortalt og hva du har opplevd og be om å få høre hva de opplever og ser i skolehverdagen.

Slike ting skal tas på alvor!

Nå er det også som du sier kanskje en nyoppstått ting som kan endre seg neste uke, men uansett skal det slås ned på med en gang.

Lykke til videre.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg er redd for at det er for sent å bytte gruppe nå. Og jeg tror ikke vi får lov. Det er 4 grupper og vår gruppe er desidert minst (for noen har sluttet). Jeg hadde håpet at de skulle danne nye grupper til neste år men slik ble det ikke. Men jeg skal ihvertfall snakke med læreren... uff det er så trist syns jeg...

Jeg tror man alltid kan bytte klasse om en har gode grunner for det. Dette er en god grunn om det vil hjelpe. Ellers så ville jeg snakket med lærer og sfo. Å bli oversett er jo en form for mobbing. Dette er skolens ansvar å gripe fatt i.

[Gjest beklager at jeg bruker et annet nick]

Vel nå har jeg snakket med læreren i telefonen. Jeg sendte først melding om at jeg hadde lyst til å snakke med henne og hva det gjaldt. Læreren svarte på meldingen at hun var forbauset over å høre dette og mente at jenta vår var godt likt, snill, positiv og sprudlende og lekte med mange forskjellige. Men hun skulle ringe senere. Så ringte hun sent på dagen og da hadde hun jo fått følgt litt ekstra med. Hun sa at jenta vår så trist ut denne dagen og i friminuttene var hun med læreren. Hun nevnte også dette med bestevenninna og hennes klassekamerat ("tyven"). Jeg forklarte situasjonen og de skulle vel snakke med alle 3. Og prøve å "koble" henne mer sammen med de andre jentene i klassen.

Så hadde hun enda en dårlig nyhet. Det er 4 grupper og 2 deler inngang og SFO. Nå har jenta vårt delt inngang og SFO med hun bestevenninna. Men til neste år skal de bytte slik at hun kommer med en ny gruppe. Jeg håpte da at det var den andre bestevennninna fra barnehagen som hun har mistet litt kontakten med (fordi hun ikke bor helt i nærheten) si gruppe, men selvfølgelig var det den siste gruppa hvor hun ikke kjenner særlig mange.

Alt går bare helt motsatt av hva vi håper - alltid jo! Men når skal jeg be om en samtale (ikke bare på telefon) med lærer og SFO også. Så vi får snakket alle sammen.