Våre barn havner alltid sist i rekka

[Gjest Konfliktsky]

Et lite hjertesukk om besteforeldre igjen.. det er vanskelig å se at barna havner utenfor, men også vanskelig å ta det opp..

Vi bor like i nærheten av svigers, mens mine svigerinne med familie har flyttet ca 3 timers kjøretur unna. Vi har begge to aktive barn. Svigers reiser på besøk dit temmelig ofte, ca en langhelg i måneden + ekstra i ferier og slikt. De stiller også opp på planleggingsdager osv. Det er jo flott, jeg vet at mange som bor langt unna familien savner slik hjelp, og jeg synes det er flott av svigers å stille opp. Da de er på besøk trår de til med vasking, barnepass så foreldrene kan gå ut, og de tar med ungene på kino, svømmehall og andre trivelige ting. De kommer goså på skoleavslutninger og andre viktige dager. I skoleferier, samt sommerfeirer, henter de barnebarna hit, og da er det også masse aktiviteter. Av og til blir også våre barn bedt med på dette.

Men det som er litt sårt for våre barn, og dermed også oss, er at våre barn ikke er interessante i hverdagen.. de får ikke fordelene av å "bo langt unna, og dermed få gaver og oppmerksomhet", og heller ikke fordelene av å ha besteforeldre i nærheten. Det hadde jo vært naturlig om de fikk en del hverdagssamvær med svigers, men det skjer aldri. Det hender, da de forteller om hva de har gjort sammen med de andre barnebarna, at de sier at våre skal få komme opp og bake en dag, eller overnatte, eller noe annet. Men det blir aldri noe av, og om barna spør om å få komme har de ikke tid.. Nå skal snart barnebarna komme hit en uke på sommerferie, og da setter svigers denne uken, da er de besteforeldre på heltid. Et par ganger har de avlyst våre barn sine bursdagsfeiringer fordi de dro for å være barnepiker, foreldrene skulle i selskap. Før svigerinnens eldste begynte på skolen kom de som regel hit og feiret 17. mai, da var det ballonger og is og stor stas, men nå som de ikke feirer her reiser enten svigers dit, eller de sitter hjemme.. vår eldste er stor nok til å se dette, at bestemor og bestefar ikke kommer og ser på dem turne og slikt.

Jeg må legge til at vi har normal kontakt med svigers, men da dreier det seg om å drikke kaffe hos hverandre, en middag i ny og ne, og det blir liksom aldri noe ordentlig kvalitetstid. Det blir også kommentert av og til at våre barn ikke er like mye "bestemorunger" som de andre, som jo er henrykte over å få være midtpunkt i dager og uker.

Ville dere latt dette skure og gå, eller ville dere tatt det opp? Svigers har jo ingen plikt til å stille opp for våre barn, men jeg tror de har veldig vanskelig for å si nei til datteren sin om hun spør. De har vel sett at vi uansett greier oss, det går faktisk an å ordne barnevakt utenom familien og slikt om det kniper.

[jubalong70]

Jeg hadde nok ikke tatt det opp selv, men hvis de igjen hadde kommentert at de andre barnebarna var mer "bestemorunger", tror jeg ikke jeg hadde klart å dy meg for å komme med en kommentar.

[Gjest Angela25]

Jeg hadde nok ikke tatt det opp selv, men hvis de igjen hadde kommentert at de andre barnebarna var mer "bestemorunger", tror jeg ikke jeg hadde klart å dy meg for å komme med en kommentar.

Jeg ville tatt det opp jeg! Synes svigers "oppforsel" blir feil i forhold til barna dine, som kan se urettferdigheten oppi dette. Men det er min oppfatning da.

[Petal]

HAr en ide om at særlig bestemødre (og eventuelt bestefedre med på lasset) prioriterer og har lettere for å holde kontakten med sine døtre..) Kan være helt vill ide, men lurte på om de er mormor og morfar for de andre barnebarna?

(Ideen er et resultat av ulike opplevelser fra venner og kjente og nær omgangskrets.)

[PieLill]

Noen foreldre velger å prioritere et av sine barn langt mer enn de andre. Dette vil naturlig nok forplante seg ned på barnebarnnivå. Jeg hadde selv ikke orket å kjempe for (sviger)foreldres gunst, ei heller for besteforeldres gunst i på vegne av mine barn.

Men noen punkter tror jeg jeg ville stått steinhardt på.

Besteforeldrene får la være å legge ut om hva de gir til og gjør sammen med andre barnebarn så lenge de ikke kommer til å gi og gjøre det samme med barna som må sitte å høre på. Slik skal barn forskånrs for, og jeg ville gått langt for å skjerme ungene.

Besteforeldrene må slutte å komme men antydninger/løfter som de ikke har tenkt å gjennomføre. Jeg tror jeg ville sagt noe slikt som at om de antyder/lover noe til ungene, kommer jeg til å kreve av dem at de også gjør det innen noen uker er gått. Hvis ikke får de holde sine fagre hule ord for seg selv.

Etter å ha gitt beskjed om dette ville jeg neste gang de lovte noe til ungene si noe slikt som: "Men så hyggelig at dere skal få overnatte hos bestemor og bestefar. Passer det best nå til helgen eller neste helg?" Så ville jeg stått på til en konkret avtale var på plass.

Om besteforeldrene bryter avtaler med barna, ville jeg krevd at de selv forklarte det til barna.

I forhold til deres beklagelser(?) over hvem som er bestemorunger og ikke, ville jeg vært fristet til å si noe om at man høster ikke bare det man sår, men _der_ man sår...

Kan hende er de ikke helt klar over at de forskjellsbehandler så mye og såpass negativt. Dere er der jo hele tiden. De er vant til at dere "klarer dere" uansett. Mens den som stadig får hjelp stadig trenger mer av det samme... Kan hende har de tenkt for lite gjennom at korte dagligsnurter ikke blir det samme som den kvalitetstiden de bruker med barnebarna litt lengre unna.

mvh

[Gjest også en mamma]

Hva er det egentlig å "ta opp"? Og hva tror du at du eventuelt får ut av det - annet enn en konflikt?

En sak har alltid minst 2 sider. Kanskje er det grunner for at de prioriterer sin datter og hennes barn og familie? Hvor er for eksempel de øvrige besteforeldrene? Hvor er dine foreldre?

Hvis svigerforeldrene dine ser at dere får mye hjelp av dine foreldre, så kan det være naturlig for dem å hjelpe sin egen datter mer enn de hjelper dere. For eksempel.

Hvor flinke er dere selv til å ta initiativ? Til å invitere dem på besøk, ringe dem, foreslå aktiviteter? Mange ønsker ikke å trenge seg på hos andre, og ønsker å bli bedt om å komme på besøk, hjelpe, osv. De gjør det ikke bare automatisk.

Det er mange barn (kanskje de fleste) som opplever at besteforeldrene ikke stiller opp for å se dem turne. Eller gå i 17. mai tog. Kanskje du rett og slett forventer litt for mye?

Kanskje du heller ikke ser de tingene de faktisk gjør med dine barn? Er lett å glemme alt det positive og bare fokusere negativt, når man først har fått en negativ følelse.

Hvordan er kjemien mellom dere voksne? Altså mellom deg og din mann, og svigerforeldrene dine? Klart det spiller inn også. Hvis svigerforeldrene dine føler at de ikke er "gode nok" - så er det ikke sikkert de har lyst til å bruke så mye tid på dere og barna deres.

Det du sier om at ungene dine ikke er "bestemorunger" får meg til å tenke sånn. Sannsynligvis føler besteforeldrene at barnebarna ikke er spesielt interessert, og at dere ikke er det heller. Og når de da må prioritere, så velger de å bruke tid på de som de får masse positiv respons i fra.

Det er så utrolig dumt å bruke tid, krefter og ressurser på å gå rundt og være misunnelig, og studere i detalj hva andre får og sammenligne med seg selv. Bruk heller kreftene på å være positive og forsøke og engasjere besteforeldrene - hvis det er det dere ønsker.

[morsan]

HAr en ide om at særlig bestemødre (og eventuelt bestefedre med på lasset) prioriterer og har lettere for å holde kontakten med sine døtre..) Kan være helt vill ide, men lurte på om de er mormor og morfar for de andre barnebarna?

(Ideen er et resultat av ulike opplevelser fra venner og kjente og nær omgangskrets.)

Har samme inntrykk selv. Virker dessverre som en del damer har "bestemt seg" for at det er mer stas å være mormor enn farmor. Og ettersom de da er så "heldige" å være begge deler, kan de velge å legge ned mest arbeidsinnsats overfor datter og datterbarn.