Trenger litt hjelp.

[Gjest Mamma med dårlig samvittighet.]

Har en datter i 2. klasse som stort sett er ei god jente. Men hun kan være litt hissig når hun ikke får det som hun vil og vil gjerne dominere leken.

Jeg ser mye av meg selv her med tanke på hvordan hun reagerer. Har nok ikke hvert verdens beste mor. Alt for hissig og oppfarende, spesielt når hun var liten. Ganske sint mor i perioder. Slet litt med depresjon/lav selvfølelse i den tiden og hun var nok ikke helt trygg på meg og temperamentet mitt. Det har satt sine spor vil jeg tro.

Min mann er en varm person som er veldig flink med ungene. Selv har jeg blitt en mye bedre mor etter at vi fikk nr. 2. Har det stort sett fint med begge to, bortsett fra når jeg er premenstruell, da er jeg noen ganger litt mere hissig.

Men problemet er at det nok har vokst seg en liten mur mellom meg og min datter. Jeg prøver å være en god mor for henne og jeg ser at hun trenger mere kontakt med meg. Men det blir liksom ikke helt naturlig slik som det er med nr. 2.

Hun er litt grisk når ting skal fordeles, vil helst ikke dele om det ikke tilgode ser henne. Blir sur etc. Jeg har hele tiden tatt på meg skylden for at hun er slik, selv om jeg vet at det også har med personlighet å gjøre. Det verste er at hun til tider irriterer meg med sin væremåte. Jeg er veldig glad i henne men har nok skuffet henne en del i oppveksten.

Hva gjør dere sammen med deres barn i denne alderen? Finnes det noe håp om at jeg kan få henne like trygg på meg som minstemann er? Min mann og jeg er også litt uenige om hva det bør reageres på når det gjelder oppførsel og når man eventuelt tyr til timeout i trappa.

[PieLill]

Kanskje det første du trenger å gjøre er å reflektere litt over hva den dårlige samvittigheten gjør med deg. Det er ofte vanskelig å handle med en sunn voksen autoritet, se barnets reelle behov om man gnages av dårlig samvittighet og anger. Men kan fort ende opp med å forsøke å kompensere for det som har vært/ikke vært enn å handle ut fra det som er riktig her og nå. Nesten som man driver en slags avlat overfor barnet.

Man tenker mye bedre og handler mye tryggere når man har gjort opp med skyldfølelsen.

Det er viktig at du og faren blir enig, også om hva det går an å være uenig om. Slik enighet oppnås oftes i rolige, ikke agressive samtaler, der man gir hverandre stort rom og stor lydhøret for hverandres begrunnelser og argumentasjon.

Prøv å finne noen få ting som du trives med og som du tror kan være noe jenta kan like. Prøv å få tid alene med henne. Fortell historier fra når du selv var barn og smør gjerne litt tjukt på om de gangene ting gikk skeis. La det ligge litt humor i det.

Kanskje du og faren må avtale noen rollebytter i hvem som tar seg av hva, inkludert irettesettelser, i forhold til jenta.

Jeg har lite konkrete forslag til aktiviteter å komme med fordi barn er så forskjellige.

mvh

[jubalong70]

Vår eldste går også i 2. klasse, og det med griskhet kjenner jeg godt igjen.

Hun er veldig opptatt av at alt skal være 100% rettferdig mellom henne og lillesøsteren. Dette er jo ikke alltid mulig, og da blir det gråt og voldsomme scener. Jeg forklarer så godt jeg kan og så lar jeg henne i grunnen bare rase seg ferdig. Sier at jeg forstår hun synes det er urettferdig, men at det faktisk ikke kan være 100% likt hele tiden.

Du spør om hva vi gjør sammen. Vi leser mye sammen. Dessuten er det utrolig koselig å kunne gå en tur sammen - bare vi to. Da kan vi snakke sammen om alt og ingenting, eller vi kan bare være stille sammen.

Vi koser mye - det liker vi begge to.

Tegner hun, eller lager hun noe, passer jeg på å bruke litt tid på å se på det hun har laget og stille spørsmål omkring det.

Ved middagsbordet prøver vi å gå runden rundt bordet og spørre hva som har gjort hver av oss sint, trist og glad. På den måten får jeg vite litt om hva som har skjedd i løpet av skole- og barnehagedagen. Ungen synes også det er kjekt å kunne få all oppmerksomhet mens de forteller fra dagen sin.

Hvis du synes det er vanskelig å få kontakt med jenta di, så ville jeg prøvd å bruke litt ekstra tid en periode på å være sammen med bare henne. Selv om det kanskje føles litt vanskelig i begynnelsen, vil det nok gå seg til når dere får noen gode felles erfaringer.

[Gjest Mamma med dårlig samvittighet]

Kanskje det første du trenger å gjøre er å reflektere litt over hva den dårlige samvittigheten gjør med deg. Det er ofte vanskelig å handle med en sunn voksen autoritet, se barnets reelle behov om man gnages av dårlig samvittighet og anger. Men kan fort ende opp med å forsøke å kompensere for det som har vært/ikke vært enn å handle ut fra det som er riktig her og nå. Nesten som man driver en slags avlat overfor barnet.

Man tenker mye bedre og handler mye tryggere når man har gjort opp med skyldfølelsen.

Det er viktig at du og faren blir enig, også om hva det går an å være uenig om. Slik enighet oppnås oftes i rolige, ikke agressive samtaler, der man gir hverandre stort rom og stor lydhøret for hverandres begrunnelser og argumentasjon.

Prøv å finne noen få ting som du trives med og som du tror kan være noe jenta kan like. Prøv å få tid alene med henne. Fortell historier fra når du selv var barn og smør gjerne litt tjukt på om de gangene ting gikk skeis. La det ligge litt humor i det.

Kanskje du og faren må avtale noen rollebytter i hvem som tar seg av hva, inkludert irettesettelser, i forhold til jenta.

Jeg har lite konkrete forslag til aktiviteter å komme med fordi barn er så forskjellige.

mvh

Takk for greie svar begge to. Jeg slet mye mere med samvittigheten før, nå dukker den opp kun innimellom. Jeg skjønner at jeg må legge dette helt vekk for å komme videre og som sagt går det mye bedre. Det er nok det at jeg hele tiden leter etter tegn på om hun er fornøyd som sliter og gjør at jeg føler det blir en mur mellom oss.

Det er nok mye sant i at en overkompenserer når den dårlige samvittigheten får råde. Mannen min sier at han synes det går greit, men om det skulle være noe så måtte det bli å bruke mere tid på henne alene.

Før var jeg mye flinkere til å gå tur og den slags med henne, tror jeg skal ta opp tråden igjen her jeg:-)