Forhold yngre jenter og eldre gutter, hva mener

[Gjest foreldrene]

du om det? Datteren min som snart blir 15 år har møtte en gutt på snart 19 år som hun tydeligvis har innledet ett forhold til. Vi som foreldre liker dette svært dårlig, men hvordan gå frem for å fortelle henne dette? Hun er er kjempetrassig og går gjennom ild og vann for å få sin vilje gjennom. Hun bruker alle mulige argumentasjoner mot oss. Synes dette er svært vanskelig. I tillegg har hun vært kanske så i opprør i denne tenåringsfasen. Holder ikker regler ovs. Gutten er jo myndig og kan gjøre hva han vil, mens datteren har regler å forholde seg til ennå ei god stund.

[Gjest Pås]

Jeg hadde absolutt ikke likt det, hadde også tenkt litt på hva slags gutt på 19 som vil være sammen med en på 15... Men hva du kan gjøre med det? Fint lite, tror jeg, utenom å si til henne at dette er en enestående sjanse for henne til å vise dere at dere faktisk kan stole på henne! Dersom hun holder seg til avtaler dere har satt opp, må det nesten være greit for dere hvem hun omgåes, men dersom hun bryter avtaler med dere vil også tilliten bli brutt.

Så må dere selvsagt snakke om prevensjon, kjønnssykdommer og uønsket graviditet! Dette siste er ikke lett, men prøv! Gi i hvert fall beskjed om at hun kan kome til dere (deg) med alle spørsmål!

mvh

[jubalong70]

Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da.

Likevel er det viktig at dere føler dere kan stole på både ham og henne.

Kanskje dere kan invitere ham over på middag så dere også blir kjent med ham. Forhåpentligvis føler dere da at det er lettere å la henne være sammen med ham.

Snakk med datteren din om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. Dette er veldig viktig, selv om hun sikkert ikke har lyst til å snakke med dere om det!

Fortell henne helt klart hva slags regler hun har å forholde seg til, og at dere forventer at hun følger dem. Alternativt kan dere sette dere ned i felleskap å sette opp noen regler som dere føler er overkommelige for begge parter.

¨

Når dere snakker med gutten så forklar også for ham at det er viktig for dere at datteren overholder de regler og tidsfrister som blir satt.

Så får dere selv bare prøve å godta at jenta begynner å bli voksen. Jeg føler med dere

[Gjest Pås]

Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da.

Likevel er det viktig at dere føler dere kan stole på både ham og henne.

Kanskje dere kan invitere ham over på middag så dere også blir kjent med ham. Forhåpentligvis føler dere da at det er lettere å la henne være sammen med ham.

Snakk med datteren din om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. Dette er veldig viktig, selv om hun sikkert ikke har lyst til å snakke med dere om det!

Fortell henne helt klart hva slags regler hun har å forholde seg til, og at dere forventer at hun følger dem. Alternativt kan dere sette dere ned i felleskap å sette opp noen regler som dere føler er overkommelige for begge parter.

¨

Når dere snakker med gutten så forklar også for ham at det er viktig for dere at datteren overholder de regler og tidsfrister som blir satt.

Så får dere selv bare prøve å godta at jenta begynner å bli voksen. Jeg føler med dere

Jeg synes det er ganske stor forskjell... En 14-15åring går på ungdomsskolen mens 19-åringen antageligvis er ferdig med vgs og bør være på et annet stadium i livet. Jenten er bare ett barn, mens han etter min mening er en mann.

Jeg har barn med sammen aldersforskjell, gutten er 17! Det er STOR forskjell i "voksenhetsgrad". Til jenten min på 13 kan jeg si: "Nå er det leggetid, du vet det er skole i morgen", mens en på 17 selv bestemmer når han skal legge seg. Tusen sånne småting gjør aldersforskjellen stor,

mener i hvert fall

[morsan]

Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da.

Likevel er det viktig at dere føler dere kan stole på både ham og henne.

Kanskje dere kan invitere ham over på middag så dere også blir kjent med ham. Forhåpentligvis føler dere da at det er lettere å la henne være sammen med ham.

Snakk med datteren din om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. Dette er veldig viktig, selv om hun sikkert ikke har lyst til å snakke med dere om det!

Fortell henne helt klart hva slags regler hun har å forholde seg til, og at dere forventer at hun følger dem. Alternativt kan dere sette dere ned i felleskap å sette opp noen regler som dere føler er overkommelige for begge parter.

¨

Når dere snakker med gutten så forklar også for ham at det er viktig for dere at datteren overholder de regler og tidsfrister som blir satt.

Så får dere selv bare prøve å godta at jenta begynner å bli voksen. Jeg føler med dere

"Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da"

Hvor "stor" en aldersforskjell er, er jo i aller høyeste grad relativ!

Selv om dette langt fra er noen aldersforskjell å bry seg om der begge to er voksne, synes jeg den blir relativt sett stor når hun tross alt er bare et barn og han er nesten som voksen å regne.

[Gjest AnnaMolina]

"Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da"

Hvor "stor" en aldersforskjell er, er jo i aller høyeste grad relativ!

Selv om dette langt fra er noen aldersforskjell å bry seg om der begge to er voksne, synes jeg den blir relativt sett stor når hun tross alt er bare et barn og han er nesten som voksen å regne.

Jeg var sammen med en på 20 da jeg var 15. Dessuten var bestevennina mi 18 år. En 15 åring er større enn man kanskje tror. Jeg var ikke moden for ett kjæresteforhold jeg da og gjorde det slutt via brev:( to måneder senere.

Jenter i denne alderen er veldig forskjellige. Jeg var ikke tidlig eller noe sånt heller sen. Sex var utelukket for meg, så det var bare litt kyssing.

[jubalong70]

Jeg synes det er ganske stor forskjell... En 14-15åring går på ungdomsskolen mens 19-åringen antageligvis er ferdig med vgs og bør være på et annet stadium i livet. Jenten er bare ett barn, mens han etter min mening er en mann.

Jeg har barn med sammen aldersforskjell, gutten er 17! Det er STOR forskjell i "voksenhetsgrad". Til jenten min på 13 kan jeg si: "Nå er det leggetid, du vet det er skole i morgen", mens en på 17 selv bestemmer når han skal legge seg. Tusen sånne småting gjør aldersforskjellen stor,

mener i hvert fall

Joda, det er absolutt en forskjell. Likevel mener jeg den ikke er "alvorlig".

Jeg hadde selv kjærester som var 18 og 19 år da jeg var 14 og 15. Dette var heldigvis kjekke gutter som ikke presset meg til noen ting.

Forskjellen har selvsagt også endel med modenhet/umodenhet å gjøre. Er gutten veldig moden og jenta veldig umoden blir jo forskjellen større.

[jubalong70]

"Aldersforskjellen er jo ikke så vanvittig stor da"

Hvor "stor" en aldersforskjell er, er jo i aller høyeste grad relativ!

Selv om dette langt fra er noen aldersforskjell å bry seg om der begge to er voksne, synes jeg den blir relativt sett stor når hun tross alt er bare et barn og han er nesten som voksen å regne.

Jeg ser poenget, men jeg mener likevel at aldersforskjellen ikke er så voldsomt stor.

Da jeg var 14-15 år hadde jeg selv kjærester som var 18-19, og det fungerte kjempefint. Guttene var kjempegreie og ingen presset meg til noenting. Jeg var jomfru til jeg var godt over "lovlig" alder

Det handler vel mer om modenhet og ansvarlighet enn om alder?

[morsan]

Jeg ser poenget, men jeg mener likevel at aldersforskjellen ikke er så voldsomt stor.

Da jeg var 14-15 år hadde jeg selv kjærester som var 18-19, og det fungerte kjempefint. Guttene var kjempegreie og ingen presset meg til noenting. Jeg var jomfru til jeg var godt over "lovlig" alder

Det handler vel mer om modenhet og ansvarlighet enn om alder?

Joda, det er mange sider av slike saker, og alder i seg selv er ikke det eneste.

Jeg husker at en foreldrene til en venninne tvang/overtalte henne til å gjøre det slutt med en 18-åring da hun var 14. At han hadde langt hår og gikk med røffe ola-klær gjorde ikke saken bedre for foreldrene.;-)

Sett fra sidelinjen burde de heller ha fått henne til å gjøre det slutt med den kortklipte, 15-år gamle direktørsønnen med Catalina-jakke som etterfulgte denne 18-åringen - han utnyttet henne grovt.

[jubalong70]

Joda, det er mange sider av slike saker, og alder i seg selv er ikke det eneste.

Jeg husker at en foreldrene til en venninne tvang/overtalte henne til å gjøre det slutt med en 18-åring da hun var 14. At han hadde langt hår og gikk med røffe ola-klær gjorde ikke saken bedre for foreldrene.;-)

Sett fra sidelinjen burde de heller ha fått henne til å gjøre det slutt med den kortklipte, 15-år gamle direktørsønnen med Catalina-jakke som etterfulgte denne 18-åringen - han utnyttet henne grovt.

Nemlig. Det er langt fra bare alder som er av betydning

[PieLill]

Jeg ser poenget, men jeg mener likevel at aldersforskjellen ikke er så voldsomt stor.

Da jeg var 14-15 år hadde jeg selv kjærester som var 18-19, og det fungerte kjempefint. Guttene var kjempegreie og ingen presset meg til noenting. Jeg var jomfru til jeg var godt over "lovlig" alder

Det handler vel mer om modenhet og ansvarlighet enn om alder?

Jeg synes det er stor forskjell fra 15 til 19. Det er faktisk fra ungdomsskole til student/fast arbeid. Selvsagt kan gutten være grei og jenta fornuftig. Man kan ikke lage noen generelle regler. Men faren for at jenta skal bli både utnyttet og seksuelt presset øker med økende aldersforskjell.

Det er også større fare for at jenta blir uselvstendig når aldersforskjellen blir stor og at hun blir mindre motivert for utdanning.

mvh

[PieLill]

Jeg var sammen med en på 20 da jeg var 15. Dessuten var bestevennina mi 18 år. En 15 åring er større enn man kanskje tror. Jeg var ikke moden for ett kjæresteforhold jeg da og gjorde det slutt via brev:( to måneder senere.

Jenter i denne alderen er veldig forskjellige. Jeg var ikke tidlig eller noe sånt heller sen. Sex var utelukket for meg, så det var bare litt kyssing.

Jenter på 15 tror ofte de er temmelig mye eldre og har langt mer kontroll enn de egentlig har. Dessuten er de ofte ganske så naive i forhold til hvilke ulver som fins der ute.

mvh

[jubalong70]

Jeg synes det er stor forskjell fra 15 til 19. Det er faktisk fra ungdomsskole til student/fast arbeid. Selvsagt kan gutten være grei og jenta fornuftig. Man kan ikke lage noen generelle regler. Men faren for at jenta skal bli både utnyttet og seksuelt presset øker med økende aldersforskjell.

Det er også større fare for at jenta blir uselvstendig når aldersforskjellen blir stor og at hun blir mindre motivert for utdanning.

mvh

Selvsagt er det faremomenter. Derfor skrev jeg også at foreldrene burde lære å kjenne denne gutten. Finne ut hvem han er og hva slags verdier han står for.

Det å nekte en trassig 15 år gammel jente å være sammen med den hun for tiden er forelsket i tror jeg skaper mer trøbbel.

Så får heller foreldrene jobbe hardt med å hjelpe jenta å bevare seg selv, insistere på at hun fortsetter skolegangen og fortelle henne litt om hva seksuell omgang kan føre til.

[PieLill]

Jeg ville fått litt frysninger om det gjaldt min datter og kunne nok sikkert ønsket å jage den unge mannen med både kjepper og steiner. En gutt på 19 kan vite så alt for godt hvordan han skal manipulere en jente på 15, og han behøver ikke ha så mange skrupler heller.

Men du skriver at hun er sterkt i opposisjon til dere. Hva blir da sannsynligheten for at hun hører på dere? Er det ikke langt mer sannsynlig at dere driver henne lengre inn i armene hans, uansett hvordan dere ordlegger dere? For hva forstår vel dere i en trassen 15-årings øyne? Enhver kritikk av hennes valg vil sikkert bare gjøre henne ennå mer bestemt på å holde seg til ham. Dessuten vil hun gjøre langt flere ting i skjul.

Om man tenker ren strategi, tror jeg kanskje det er best å invitere kjæresten hjem på middag og være hyggelig mot dem begge. Prøv å bygge en god relasjon. Hold tilbake all kritikken. Jo mer dere får dem til å være hjemme hos dere, jo mer kontroll har dere.

Om dere klarer å unngå at dette blir en prestisjesak og maktkamp mellom dere og jenta, jo lettere vil det være for henne og be dere om hjelp om noe skulle skjære seg. Og det vil være langt lettere for henne å gjøre det slutt hvis hun vil, om hun ikke tidligere har forsvart forholdet med nebb og klør overfor dere.

Prøv å skille på dette forholdet og de øvrige "husreglene" som hun må forholde seg til. Altså om hun bryter en regel, knytt regelbruddet opp mot regelbruddet, ikke opp mot forholdet.

Høres dette helt barokk ut, eller kan det være en vei å gå?

mvh

[PieLill]

Selvsagt er det faremomenter. Derfor skrev jeg også at foreldrene burde lære å kjenne denne gutten. Finne ut hvem han er og hva slags verdier han står for.

Det å nekte en trassig 15 år gammel jente å være sammen med den hun for tiden er forelsket i tror jeg skaper mer trøbbel.

Så får heller foreldrene jobbe hardt med å hjelpe jenta å bevare seg selv, insistere på at hun fortsetter skolegangen og fortelle henne litt om hva seksuell omgang kan føre til.

Å nekte henne gjør vondt verre. Det er jeg enig i.

Se svaret mitt til hovedinnlegger.

mvh

[Gjest Shira :o)]

Jeg var 15 (ble 16 litt senere det året) da jeg fikk meg kjæreste på 19 år.

Hadde jeg blitt nektet og treffe han, hadde jeg nok fått en enda større trang til og gjøre ting jeg viste mamma ikke likte...

Mamma satte seg ned meg meg, forklarte om at man skal styre sin egen kropp, trygghet, sex og alt som hører med. Hun valgte og bli kjent med 19-åringen, la han bli kjent med henne.

Jeg ble ikke presset på noen som helst måte, jeg fyller snart 25 år, og jeg er sammen med denne 19-åringen enda ) Vel, han er snart 29 nå da ;o)

Så jeg ville tatt meg tid til og lære de begge to og kjenne, se om dette er ett usunt forhold, eller ikke. Mange ting spiller inn, hvor moden er 15-åringen, 19-åringen? Jeg ville tenkt meg nøye om hvordan jeg taklet det, med tanke på at ungdommer ofte stiller seg i opposisjon til foreldre om de føler seg tråkket på, og urettferdig behandlet. Har de felles venner? Kjenner dere de vennene? Hvordan er de? Hvordan er miljøet de vanker i?

Da jeg vokste opp var denne aldersforskjellen ganske vanlig, vennegjengen vår hadde ett stort alderspenn.

[Shadow 650]

Hmm. Send henne til legen for p-sprøyte hver 3 mnd.

La henne få kose seg, synes nå eg. Så lenge gutten er snill og god men henne, ville eg nok heller brukt kreftene til å opprette et godt forhold til kjæresteparet i stedet.

mvh

[Gjest Kitty Cat 82]

Da jeg var 16 ble jeg sammen med en på 22 år, og han er jeg sammen med enda, over åtte år senere. Så det kan gå bra! :-)

Men nå er det stor forskjell på ungdommer og relativt stor forskjell på en 15-åring og en 16-åring.

Jeg ville ha snakket med henne, og sagt at jeg var bekymret for aldersforskjellen. Jeg ville ikke ha forbudt forholdet, siden det har gått så bra for meg selv. Jeg ville nok ha prøvd å behandle dem "voksent" med hensyn på å invitere begge til å være med på søndagsmiddagen, og så ville jeg ha snakket med foreldrene hans og informert de slik at dere kan ha en dialog.

Det er litt rart å tenke på, men vi var tre-fire venninner, som gikk i samme klasse, og alle ble sammen med karer i den samme guttegjengen (som dog er i ulike aldre, min samboer er yngst). Noen har holdt ut og andre ikke. Men alle har vokst opp og blitt dugelige personer for det! :-)

Lykke til med datteren deres! Jeg håper hun får et godt kjæresteforhold og mange gode erfaringer!