Hva skjer med 7-åringen?

[Gjest frust]

Hun har gått fra å være stille og rolig til å rase for enkelte. Greit nok. Noe har hun som andre et naturlig behov for å rase fra seg, men jeg synes det går en smule for langt.

Hovedkonfliktene kommer når hun må gjøre lekser eller rydde på rommet, noe som for de fleste småbarnsforeldre høres normalt ut. Problemet er graden av hvor sint hun blir. Som oftest er hun klar for å flytte på barnehjem, pakker tingene sine og ber om å bli kjørt. Hun har også funnet fram kniv og truet med å drepe seg. Det er vel ikke flertallet som går så langt?

Årsaken tror vi er at hun føler seg urettferdig behandlet. Hun har en lillebror som er 3 år yngre. Vi synes ikke vi forskjellsbehandler, men hun opplever det tydeligvis slik. For eksempel kan hun si at vi trøstet lillebror mye når han brakk armen, mens hun ikke får noe trøst når hun får flis i fingeren. Dette kan hun si under "normale" omstendigheter, altså ikke nødvendigvis under raseriutbruddene. Vi har jo blitt ekstra oppmerksomme på dette, men gir henne ikke noen særbehandling når vi ikke ser at vi driver forskjellsbehandling.

Det er sikkert noen som har opplevd lignende, har dere noen tips?

[Linnea78]

Kanskje dere nettopp skulle prioritere 7åringen litt? Ta henne på fanget og kose henne. Lese ei god bok sammen eller sitte ned og snakke. JEg mener ikke slik overdrevent, men litt seriøst. Prøve at den andre av dere foreldre gir henne en kos hvis den andre gir lillebror en. Gi henne litt tid sammen med en av dere voksne alene. Rydd rommet sammen med henne, slik at hun får litt støtte. Det virker som hun skriker etter oppmerksomhet. Men å true med å drepe seg selv eller andre er ikke akseptabelt, selv ikke for en 7åring.

Dere kan også velge taktikken at dere overdriver kosinga med henne fullstendig og begynner å behandle henne som om hun var 4 år. Da ville hun nok fort se at dette kanskje ikke var så lurt. Foresten rydder vel lillebror rommet sitt også?

[nanny911]

Jeg foreslår at dere lager luker med "kvalitetstid" med henne på et tidspunkt hun ikke har oppført seg spesielt hverken bra eller dårlig.

Det er viktig å føle at noen bruker tid sammen med en fordi de har lyst, og ikke som en belønning eller trøst.

Ignorer de ekstreme tingene hun sier, hvis dere blekner av sjokk, funker det altfor bra;-)

Ellers er jo søskensjalusi en meget vanlig ting da.

Hilsen