Redd for å bli misforstått i RL så jeg tier..

[Gjest Jente31]

Jeg trenger noen å snakke med i RL. om mitt samlivsbrudd. Sette ord på ting. Forstå. Slitsomt å ha dette tankekaoset.

Jeg har noen om jeg vil. Men jeg er svært så forsiktig med dette. Er bl.a redd for å bli misforstått. At folk skal tro jeg er ute etter å sverte min eks. Det er jeg jo ikke. Dessuten kommer det en tid da vi skal fungere som normalt også, uten at gud og hvermann vet hva min eks har gjort.

Og så skammer jeg meg. VELDIG. Takler ikke helt det å "bruke" noen heller.

Derfor tier jeg heller, har jeg funnet ut.. Men jeg merker jo at det tar på å bære alt dette alene. Jeg er ikke så sterk som jeg av og til gir uttrykk for! Jeg tror det handler mye om skam.. Jeg har ikke "lov" til å være "nede".

Men jo, jeg har en positiv innstilling, som for meg er gull verdt. Heldigvis!

Vel, jeg vet at jeg setter urimelig høye krav til meg selv også. Det handler ikke om å være perfekt, men jeg er redd for å dumme meg ut, gjøre noe galt. Skamfølelse - igjen..

Jeg har forsøkt å ta kontakt med hjelpeapparatet. Jeg trenger noen som forstår min situasjon. Men ventetiden er lang. Blir stresset av det også, mulig jeg ikke er "kvalifisert nok".

Hva mener dere. Skal jeg bare holde ut til jeg får komme inn på DPS. Er jo ikke så lenge til, midten av august.

Eller... hvor lett misforstår folk tror dere?. Er redd for å miste venner om jeg forteller.

Beklager om dette blir teit, at jeg skriver mye nå, men til dere som måtte være lei av meg her - ikke svar..

Takker for evt innspill :-)

[Mista nikket]

Du kan kontakte et krisesenter. Der er de godt kjent med den problematikken du sliter med. Der trenger du heller ikke være redd for å måtte forsvare deg.

[Gjest twin1]

Hei på deg ). Tror du gjør rett i å være veldig forsiktig med hvem du utleverer opplysninger til om dette jeg. Samtidig, hvis du har en god, nær venninnne som du vet du kan stole på, så kan du jo si litt til henne. Jeg har to sånne venner som bruker meg og som jeg kan bruke igjen hvis livet butter imot, og det gjør det jo for alle innimellom.

Men det er forskjell på å snakke med en venninne og en terapaut. Du kan fortelle venninnen din "din historie", men jeg anbefaler deg ikke å "mase" om dette hele tiden. Da kan venner fort gå lei, det må være en ballanse hvor den andre også får snakke om seg og sitt. Og så skal jo venner gjøre morsomme ting sammen, kose seg, viktig å ikke glemme dette.

Ellers er det viktig for deg at ikke barna dine får høre igjen av andre at du har snakket stygt om din eks og pappan deres. Dette bør du tenke over og derfor må du være veldig forsiktig med hvem du betror deg til. Kanskje din mor er en person du kunne snakke med?

[Gjest AnnaMolina]

At du kvalifiserer tror jeg nok at du gjør for psykiatrisk behandler. Har du sjekket psykologer med avtale i ditt område?

Jeg har jo snakket med deg. Og du høres jo veldig klar og oppegående ut. Men jeg tror ikke det er slik du føler deg. Du skriver det jo selv her. Vi som har sånne sterke masker må lære oss å kommunisere tydligere hvordan vi har det.

Jeg skammer meg også når jeg må benvne min egen smerte. Jeg syns det høres dumt ut. Jeg vet jo svaret allerede....tror jeg liksom....følelsen er liksom "feil".

Vi kan ikke føle feil! Det går ikke an. Vi føler det vi føler. Kanskje har du som meg en liten jobb i å kunne føle litt medlidenhet med oss selv også?

[mariaflyfly]

Da jeg blei separert, valgte jeg å ikks enakke med så veldig mange om det. Eksen min valgte en litt annen vri, og jeg føler at privatlivet mitt er åpna opp ganske mye mer i nabolaget enn hva jeg egentlig er komfortabel med.

Jeg har også noen få venner jeg kan bruke som ventiler, og virkelig spre ut all den eder og galle jeg kan føle noen ganger,og det uten at de meer jeg er ute etter å sverte eksen av den grunn. Jeg kan lufte ut alle mine frustrasjoner, og de lytter tålmodig og støtter meg (eller sier sin ærlige mening derfom jeg er på vidda).

Jeg tror du skal stole på at de få vennene du har, støtter deg, og ikke er redde for at du skal sverte eksen din unødvendig. Såvidt jeg har skjønt, er han litt av en skrue, og du sitter sikkert inne med mye frustrasjon i forhold til ham. Det er godt å få letta litt på trykket.

[PieLill]

Jeg tror du gjør meget klokt i å velge hvem du betror deg til med nitidig omhu. Det er fort gjort å foregne seg på hvem som tåler og høre slikt og hvem som holder tett.

Om du ikke har noen du stoler tilstrekkelig på, er det kanskje bedre å ringe til Kirkens SOS eller Mental Helses hjelpetelefon eller lignende om du bare må ventilere og lire ut litt eller mye eder og galle.

Synd du må vente på hjelpeapparatet, men bra at du har tatt kontakt.

Håper du finner noen du kan snakke med på en fornuftig måte, og uten at det du sier er ute på hele bygda neste dag.

mvh

[Gjest Jente31]

Du kan kontakte et krisesenter. Der er de godt kjent med den problematikken du sliter med. Der trenger du heller ikke være redd for å måtte forsvare deg.

Vet ikke jeg.. synes det virker så dramatisk, liksom.. Føler vel egentlig at jeg er over den verste krisen. Men tanken var absolutt god! Så tusen takk:-)

[Gjest Jente31]

Hei på deg ). Tror du gjør rett i å være veldig forsiktig med hvem du utleverer opplysninger til om dette jeg. Samtidig, hvis du har en god, nær venninnne som du vet du kan stole på, så kan du jo si litt til henne. Jeg har to sånne venner som bruker meg og som jeg kan bruke igjen hvis livet butter imot, og det gjør det jo for alle innimellom.

Men det er forskjell på å snakke med en venninne og en terapaut. Du kan fortelle venninnen din "din historie", men jeg anbefaler deg ikke å "mase" om dette hele tiden. Da kan venner fort gå lei, det må være en ballanse hvor den andre også får snakke om seg og sitt. Og så skal jo venner gjøre morsomme ting sammen, kose seg, viktig å ikke glemme dette.

Ellers er det viktig for deg at ikke barna dine får høre igjen av andre at du har snakket stygt om din eks og pappan deres. Dette bør du tenke over og derfor må du være veldig forsiktig med hvem du betror deg til. Kanskje din mor er en person du kunne snakke med?

Synd å si det, men mamma er ikke akkurat den som holder på noe. Hun er som en åpen bok ovenfor alle. Slik var det når jeg vokste opp også. "Alle" visste hvor jævlig jeg/vi hadde det hjemme. Det var traumatisk i seg selv. Da jeg ble voksen, flyttet jeg til en storby, og du verden så godt det var å være anonym

Så jeg tør ikke si så mye til henne. Hun er snill, men jeg merker hun "drar" meg ned om jeg sier noe. Jeg har sagt fra til henne om det, og at hun ikke må drive å rakke ned slik på eksen min som hun gjør. Og særlig ikke ovenfor barna. Men jeg kan jo forstå at dette har vært et sjokk for henne også. Hun visste jo ikke at ting var så ille.. Min eks hadde en gedigen stjerne hos både henne og pappa.

Har det for det meste bare hyggelig med mine venner. "Feilen" er at jeg ikke tør å "bruke" de til "slike" ting som dette. Jeg prøver, men får det ikke til ( Jeg begynte men..)

Takker og bukker for svar. Det hjelper å bare sette ord på det her på dol også! :-)

[Gjest Jente31]

At du kvalifiserer tror jeg nok at du gjør for psykiatrisk behandler. Har du sjekket psykologer med avtale i ditt område?

Jeg har jo snakket med deg. Og du høres jo veldig klar og oppegående ut. Men jeg tror ikke det er slik du føler deg. Du skriver det jo selv her. Vi som har sånne sterke masker må lære oss å kommunisere tydligere hvordan vi har det.

Jeg skammer meg også når jeg må benvne min egen smerte. Jeg syns det høres dumt ut. Jeg vet jo svaret allerede....tror jeg liksom....følelsen er liksom "feil".

Vi kan ikke føle feil! Det går ikke an. Vi føler det vi føler. Kanskje har du som meg en liten jobb i å kunne føle litt medlidenhet med oss selv også?

Jeg begynte å skrive et svar til deg. Men jeg tror at jeg like gjerne bare si at jeg signerer ditt svar. Det høres så likt ut slik jeg opplever det. Tusen takk;)

[Gjest Jente31]

Da jeg blei separert, valgte jeg å ikks enakke med så veldig mange om det. Eksen min valgte en litt annen vri, og jeg føler at privatlivet mitt er åpna opp ganske mye mer i nabolaget enn hva jeg egentlig er komfortabel med.

Jeg har også noen få venner jeg kan bruke som ventiler, og virkelig spre ut all den eder og galle jeg kan føle noen ganger,og det uten at de meer jeg er ute etter å sverte eksen av den grunn. Jeg kan lufte ut alle mine frustrasjoner, og de lytter tålmodig og støtter meg (eller sier sin ærlige mening derfom jeg er på vidda).

Jeg tror du skal stole på at de få vennene du har, støtter deg, og ikke er redde for at du skal sverte eksen din unødvendig. Såvidt jeg har skjønt, er han litt av en skrue, og du sitter sikkert inne med mye frustrasjon i forhold til ham. Det er godt å få letta litt på trykket.

Det hjelper faktisk å lufte seg litt her. Men jeg er så redd for å virke sytete ( er jo ingen her som kjenner meg).

Men jeg har jo fått "bekreftelse" på at det er ok å bruke dol i en livskrise.

Jeg er bare ikke så flink til å sette ord på det jeg føler! For ja, jeg føler litt frustrasjon. Jeg føler litt irritasjon, over hans oppførsel. Samtidig tenker jeg, at jeg kan ikke tenke så mye på akkurat det. Og så tenker jeg igjen, - kansje er jeg bare nødt til å få det ut også, for i hele tatt å komme videre. Jeg vet ikke.

Ja, han er en merkelig skrue..

Takk for svar:-)

[Gjest Jente31]

Jeg tror du gjør meget klokt i å velge hvem du betror deg til med nitidig omhu. Det er fort gjort å foregne seg på hvem som tåler og høre slikt og hvem som holder tett.

Om du ikke har noen du stoler tilstrekkelig på, er det kanskje bedre å ringe til Kirkens SOS eller Mental Helses hjelpetelefon eller lignende om du bare må ventilere og lire ut litt eller mye eder og galle.

Synd du må vente på hjelpeapparatet, men bra at du har tatt kontakt.

Håper du finner noen du kan snakke med på en fornuftig måte, og uten at det du sier er ute på hele bygda neste dag.

mvh

Jeg er henvist til psykiatrisk sykepleier. Men ventetiden er lang. Og jeg tenker, at kansje klarer jeg å komme meg gjennom uten denne hjelpen også. Det er jo så mange som sliter, og som nok kansje vil ha mer nytte av dette, nå som jeg er ut av den mest kritiske fasen.

Blir litt forvirret bare. Det går i bølgedaler dette her. Jeg er også glad for at jeg ikke har sagt dette til hvem som helst. Det er få som vet. Livet blir så mye lettere etterpå da-

Takk for svar:-)

[PieLill]

Jeg er henvist til psykiatrisk sykepleier. Men ventetiden er lang. Og jeg tenker, at kansje klarer jeg å komme meg gjennom uten denne hjelpen også. Det er jo så mange som sliter, og som nok kansje vil ha mer nytte av dette, nå som jeg er ut av den mest kritiske fasen.

Blir litt forvirret bare. Det går i bølgedaler dette her. Jeg er også glad for at jeg ikke har sagt dette til hvem som helst. Det er få som vet. Livet blir så mye lettere etterpå da-

Takk for svar:-)

Når det er for mye å tygge på en gang, gjør sjelen som kroppen. Deler det opp i biter og tar det litt etter litt. Det er ikke det spor merkelig at det går i bølgedager. Det er en god måte å dele inntrykkene som skal bearbeides i passende posjoner.

Ikke nedprioriter deg selv i forhold til den psykiatriske sykepleieren. Jo det er helt sikkert noen som har større problemer enn deg. Men du ville ikke latt være å gå til lege med en brukke finger bare fordi noen andre har brukket beinet?

Dine problem og behov, hva de enn måtte bestå i og hvordan de måtte endre seg, er legitime og viktige å ta på alvor både av deg selv og av helsevesnet.

mvh

[Gjest Jente31]

Når det er for mye å tygge på en gang, gjør sjelen som kroppen. Deler det opp i biter og tar det litt etter litt. Det er ikke det spor merkelig at det går i bølgedager. Det er en god måte å dele inntrykkene som skal bearbeides i passende posjoner.

Ikke nedprioriter deg selv i forhold til den psykiatriske sykepleieren. Jo det er helt sikkert noen som har større problemer enn deg. Men du ville ikke latt være å gå til lege med en brukke finger bare fordi noen andre har brukket beinet?

Dine problem og behov, hva de enn måtte bestå i og hvordan de måtte endre seg, er legitime og viktige å ta på alvor både av deg selv og av helsevesnet.

mvh

Ok, skal huske på det, neste gang jeg tenker på dette. Godt svar, skjønner poenget.

Jeg merker fremgang, og jeg har tenkt, når jeg har vært litt negativ, at jeg sikkert får denne hjelpen når alt er bra )

Men jeg har kansje mye meg selv å takke også. Jeg er ikke den som roper høyest, bortsett frå på DOL..

[Gjest AnnaMolina]

Jeg begynte å skrive et svar til deg. Men jeg tror at jeg like gjerne bare si at jeg signerer ditt svar. Det høres så likt ut slik jeg opplever det. Tusen takk;)

Jeg syns du absolutt skal ta imot hjelp hos psykiatrisk sykepleier. Jeg vet ikke hva som er best en slik sykepleier eller en psykolog med avtale. Jeg tror du har mye å fordøye.

Du har en liten utfordring i at du bor på en liten plass? Er det veldig gjennomsiktig der?

Jeg tror med rette vedkommende og med en som kan se deg godt, så kan det være fint å få pratet litt. Jeg syns ikke det er smart å gjøre alt hemmlig liksom. Men selv om jeg ikke forteller til alle om min fortid, så skjuler jeg det ikke så strengt heller. Men jeg passer på. De av mine venner som er nære vet det. De andre vet det ikke.

[Gjest Jente31]

Jeg syns du absolutt skal ta imot hjelp hos psykiatrisk sykepleier. Jeg vet ikke hva som er best en slik sykepleier eller en psykolog med avtale. Jeg tror du har mye å fordøye.

Du har en liten utfordring i at du bor på en liten plass? Er det veldig gjennomsiktig der?

Jeg tror med rette vedkommende og med en som kan se deg godt, så kan det være fint å få pratet litt. Jeg syns ikke det er smart å gjøre alt hemmlig liksom. Men selv om jeg ikke forteller til alle om min fortid, så skjuler jeg det ikke så strengt heller. Men jeg passer på. De av mine venner som er nære vet det. De andre vet det ikke.

Ja, det er et lite sted. Veldig gjennomsiktig. Jeg passer meg for at det ble slik som med mamma, at "alle" visste hvordan hun led. Jeg har ikke lyst til å oppleve det en gang til. Jeg takler ikke at noen ser på meg som et "offer"..

Vel, det handler vel mye om at jeg ikke takler at folk vet hva som skjuler seg bak denne sterke masken også, tenker jeg.. Jeg er redd for at folk skal skygge unna. For bak min positive, smilende og sterke maske skuler det seg mye smerte.

Men jeg føler at jeg har begynt.. Jeg er jo i ferd med å bli kjent med deg. Jeg har snakket med deg. Du vet mye om meg. Jeg synes det er en begynnelse. Det er jeg litt stolt av faktisk

Jeg har også en annen god venninne, som vet hvem jeg er her på DOL. Henne stoler jeg på. Hun er forståelsesfull og en meget oppegående dame. Jeg har gitt henne nøkkelen til min dagbok, kan du si. Det er jeg også glad for. Hun har vært veldig god å ha. Vi prates mye over mail. Men det blir ikke det samme. Dessuten bor hun ikke her men 40 mil unna. Sukk.

(Men dere har begge, samt de andre på DOL, virkelig holdt meg oppe. Også håpet NHD ga meg (og grunnen til det). Jeg ser fremover)

Jeg er invitert hjem til henne. Hun er også alene, med to gutter. Jeg har virkelig tenkt, om jeg skal reise og besøke henne, alene. Men da setter vel eksen seg på bakbeina. Han er veldig sjalu og kontrollerende. Han er heller ikke den som passer barna for at jeg skal få en slik tur.

Merker mens jeg skriver, at jeg er redd for konflikter. Jeg er redd for bråk. Eller, jeg har ikke ork til å ta et slikt bråk nå.

Man har nok behov for et nettverk i slike kriser. Men samtidig har jeg også tenkt, at jeg kansje bare burde ta meg sammen også. Det prøver jeg på innimellom. Men det hoper seg opp. Jeg blir rent forvirret av alt. Så jeg prøver å fortrenge det hele og det er vel ikke akkurat så bra det heller. Sekken min er stappfull fra før.

Jeg kunne jo ventet med dette bruddet. Til jeg var kommet under litt tryggere rammer. Men jeg klarte ikke se på det som skjedde mer. Det stoppet seg selv til slutt.

Det er jo ikke den første krisen jeg er igjennom. Jeg burde jo taklet denne også, liksom. Har jo ikke hatt behov for hjelp før heller. Men i disse andre krisene har jeg stått sammen med mine søsken. Det har vel berget oss.

Men nettet har jo vært en fin måte å ventilere på. Jeg føler jeg er blitt hørt og forstått her. Selv om jeg ikke alltid er flink til å få frem mitt budskap.

Samtidig føler jeg at jeg skyver folk litt unna meg. Strever litt med akkurat det. Jeg slipper noen innpå meg, for så å skamme meg. Men jeg har jo skjønt at det er slik det må være, for å komme videre. For å oppnå bedring i morgen, må en tåle noe ubehagelig i dag. Så jeg må slutte å unnskylde meg liksom.

Jeg er overhodet ikke flink til å prate om, eller sette ord på mine følelser. Jeg er ikke vant til det. FOr meg har det alltid handlet om å ta vare på og støtte alle andre. Mens jeg har pakket inn alle mine ting. Kan hende det er derfor.

Jeg sluttet i jobben min før jul, fordi legen ville jeg skulle begynne på 50 % jobb! Og hvorfor gjorde jeg det.. Jo, rett og slett fordi jeg ikke taklet mine kollegaers spørsmål om hvordan jeg hadde det osv. Jeg fikk totalt panikk. Jeg sluttet på dagen, som eneste utvei.

Hadde jeg skjønt at jeg var deprimert, og det jeg vet i dag, så hadde jeg gjort ting annerledes tror jeg.

Men jeg valgte altså å flykte. taklet ikke at noen så inn i meg.

Det var da jeg fant dol også. Jeg måtte prøve å forstå hva som skjedde med meg, og hvorfor jeg var så utmattet. Det var min eneste utvei. Her har jeg lært masse!

Jeg angrer i dag, på at jeg sa opp jobben, som jo var et vikariat, men jeg savner kollegaene mine. De prøvde jo bare å støtte. Men jeg skjøv de altså vekk fra meg..

Dette ble et langt svar. Det bare fosser ut nå. Godt å få det ut:-)

[Gjest Legio]

Ja, det er et lite sted. Veldig gjennomsiktig. Jeg passer meg for at det ble slik som med mamma, at "alle" visste hvordan hun led. Jeg har ikke lyst til å oppleve det en gang til. Jeg takler ikke at noen ser på meg som et "offer"..

Vel, det handler vel mye om at jeg ikke takler at folk vet hva som skjuler seg bak denne sterke masken også, tenker jeg.. Jeg er redd for at folk skal skygge unna. For bak min positive, smilende og sterke maske skuler det seg mye smerte.

Men jeg føler at jeg har begynt.. Jeg er jo i ferd med å bli kjent med deg. Jeg har snakket med deg. Du vet mye om meg. Jeg synes det er en begynnelse. Det er jeg litt stolt av faktisk

Jeg har også en annen god venninne, som vet hvem jeg er her på DOL. Henne stoler jeg på. Hun er forståelsesfull og en meget oppegående dame. Jeg har gitt henne nøkkelen til min dagbok, kan du si. Det er jeg også glad for. Hun har vært veldig god å ha. Vi prates mye over mail. Men det blir ikke det samme. Dessuten bor hun ikke her men 40 mil unna. Sukk.

(Men dere har begge, samt de andre på DOL, virkelig holdt meg oppe. Også håpet NHD ga meg (og grunnen til det). Jeg ser fremover)

Jeg er invitert hjem til henne. Hun er også alene, med to gutter. Jeg har virkelig tenkt, om jeg skal reise og besøke henne, alene. Men da setter vel eksen seg på bakbeina. Han er veldig sjalu og kontrollerende. Han er heller ikke den som passer barna for at jeg skal få en slik tur.

Merker mens jeg skriver, at jeg er redd for konflikter. Jeg er redd for bråk. Eller, jeg har ikke ork til å ta et slikt bråk nå.

Man har nok behov for et nettverk i slike kriser. Men samtidig har jeg også tenkt, at jeg kansje bare burde ta meg sammen også. Det prøver jeg på innimellom. Men det hoper seg opp. Jeg blir rent forvirret av alt. Så jeg prøver å fortrenge det hele og det er vel ikke akkurat så bra det heller. Sekken min er stappfull fra før.

Jeg kunne jo ventet med dette bruddet. Til jeg var kommet under litt tryggere rammer. Men jeg klarte ikke se på det som skjedde mer. Det stoppet seg selv til slutt.

Det er jo ikke den første krisen jeg er igjennom. Jeg burde jo taklet denne også, liksom. Har jo ikke hatt behov for hjelp før heller. Men i disse andre krisene har jeg stått sammen med mine søsken. Det har vel berget oss.

Men nettet har jo vært en fin måte å ventilere på. Jeg føler jeg er blitt hørt og forstått her. Selv om jeg ikke alltid er flink til å få frem mitt budskap.

Samtidig føler jeg at jeg skyver folk litt unna meg. Strever litt med akkurat det. Jeg slipper noen innpå meg, for så å skamme meg. Men jeg har jo skjønt at det er slik det må være, for å komme videre. For å oppnå bedring i morgen, må en tåle noe ubehagelig i dag. Så jeg må slutte å unnskylde meg liksom.

Jeg er overhodet ikke flink til å prate om, eller sette ord på mine følelser. Jeg er ikke vant til det. FOr meg har det alltid handlet om å ta vare på og støtte alle andre. Mens jeg har pakket inn alle mine ting. Kan hende det er derfor.

Jeg sluttet i jobben min før jul, fordi legen ville jeg skulle begynne på 50 % jobb! Og hvorfor gjorde jeg det.. Jo, rett og slett fordi jeg ikke taklet mine kollegaers spørsmål om hvordan jeg hadde det osv. Jeg fikk totalt panikk. Jeg sluttet på dagen, som eneste utvei.

Hadde jeg skjønt at jeg var deprimert, og det jeg vet i dag, så hadde jeg gjort ting annerledes tror jeg.

Men jeg valgte altså å flykte. taklet ikke at noen så inn i meg.

Det var da jeg fant dol også. Jeg måtte prøve å forstå hva som skjedde med meg, og hvorfor jeg var så utmattet. Det var min eneste utvei. Her har jeg lært masse!

Jeg angrer i dag, på at jeg sa opp jobben, som jo var et vikariat, men jeg savner kollegaene mine. De prøvde jo bare å støtte. Men jeg skjøv de altså vekk fra meg..

Dette ble et langt svar. Det bare fosser ut nå. Godt å få det ut:-)

Det er fint å få ut litt av alt man tenker på. Jeg vil tippe at du trenger noen å sortere litt sammen med.

Det der med masken, som jeg også selv har, er jo ikke bare en maske.

Det er sånn at jeg føler at den er min trygghet og min styrke. Innenifra så ligger kaoset.

Hehe alle må jo ha en maske. Men noen er mer gjennomsiktige enn andre. Jeg kan være det også. Gjennomsiktig. Kjæresten min ser veldig fort hvordan jeg har det.

Jeg syns ikke du skal tvile på at du kvalifiserer til hjelp. Da mener jeg ikke si at du som er såpass gææærn;-).....

Men det er store og tunge ting du har å slite med.

Man sier at motstand gjør sterk. Jeg føler at det er veldig dobbelt. På en måte syns jeg all den motsanden jeg har møtt i livet har gjort at jeg lærer mer, jeg har nok blitt klokere og mer ydmyk i forhold til mine medmennesker. Men på en annen side så har jeg ikke fått utviklet en masse ting på de tider i livet da de andre gjør det.

20 årene hvor man går fra å være ungdom til å bli ordentlig voksen. Jeg strevde bare livet av meg for å holde nesen over vann.

Jeg føler det er mye jeg skulle ha etablert som jeg liksom må begynne med nå.

All utdannelse og skole som jeg tok.... jeg kom jo mirakuløst inn på de skolene jeg ville, men selve skolegangen gikk på halt hold.

Alt dette er jeg ganske sint på også.

Jeg føler meg veldig dobbel. På den ene siden sterk og fungerende på den andre siden vanvittig redd og liten. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare meg her i verden og hva jeg skal gjøre. Foreløpig har jeg mer enn nok med det jeg holder på med, men hva med etterpå?

Jeg er veldig redd for det, og jeg mister så fort retningen.

Sånne ting høres vanvittig dumt å innrømme for meg. Men det er jo sånn også. Ser man det utenifra finnes det hundre fornuftige råd.

Når man lever i det er det .....vondt.

Men dette var jo bare et eksempel.

Forresten du er hjertelig velkommen hit. Jeg har tenkt på andre løsninger også....men det kan vi ta på mail.

[Gjest Legio]

Ja, det er et lite sted. Veldig gjennomsiktig. Jeg passer meg for at det ble slik som med mamma, at "alle" visste hvordan hun led. Jeg har ikke lyst til å oppleve det en gang til. Jeg takler ikke at noen ser på meg som et "offer"..

Vel, det handler vel mye om at jeg ikke takler at folk vet hva som skjuler seg bak denne sterke masken også, tenker jeg.. Jeg er redd for at folk skal skygge unna. For bak min positive, smilende og sterke maske skuler det seg mye smerte.

Men jeg føler at jeg har begynt.. Jeg er jo i ferd med å bli kjent med deg. Jeg har snakket med deg. Du vet mye om meg. Jeg synes det er en begynnelse. Det er jeg litt stolt av faktisk

Jeg har også en annen god venninne, som vet hvem jeg er her på DOL. Henne stoler jeg på. Hun er forståelsesfull og en meget oppegående dame. Jeg har gitt henne nøkkelen til min dagbok, kan du si. Det er jeg også glad for. Hun har vært veldig god å ha. Vi prates mye over mail. Men det blir ikke det samme. Dessuten bor hun ikke her men 40 mil unna. Sukk.

(Men dere har begge, samt de andre på DOL, virkelig holdt meg oppe. Også håpet NHD ga meg (og grunnen til det). Jeg ser fremover)

Jeg er invitert hjem til henne. Hun er også alene, med to gutter. Jeg har virkelig tenkt, om jeg skal reise og besøke henne, alene. Men da setter vel eksen seg på bakbeina. Han er veldig sjalu og kontrollerende. Han er heller ikke den som passer barna for at jeg skal få en slik tur.

Merker mens jeg skriver, at jeg er redd for konflikter. Jeg er redd for bråk. Eller, jeg har ikke ork til å ta et slikt bråk nå.

Man har nok behov for et nettverk i slike kriser. Men samtidig har jeg også tenkt, at jeg kansje bare burde ta meg sammen også. Det prøver jeg på innimellom. Men det hoper seg opp. Jeg blir rent forvirret av alt. Så jeg prøver å fortrenge det hele og det er vel ikke akkurat så bra det heller. Sekken min er stappfull fra før.

Jeg kunne jo ventet med dette bruddet. Til jeg var kommet under litt tryggere rammer. Men jeg klarte ikke se på det som skjedde mer. Det stoppet seg selv til slutt.

Det er jo ikke den første krisen jeg er igjennom. Jeg burde jo taklet denne også, liksom. Har jo ikke hatt behov for hjelp før heller. Men i disse andre krisene har jeg stått sammen med mine søsken. Det har vel berget oss.

Men nettet har jo vært en fin måte å ventilere på. Jeg føler jeg er blitt hørt og forstått her. Selv om jeg ikke alltid er flink til å få frem mitt budskap.

Samtidig føler jeg at jeg skyver folk litt unna meg. Strever litt med akkurat det. Jeg slipper noen innpå meg, for så å skamme meg. Men jeg har jo skjønt at det er slik det må være, for å komme videre. For å oppnå bedring i morgen, må en tåle noe ubehagelig i dag. Så jeg må slutte å unnskylde meg liksom.

Jeg er overhodet ikke flink til å prate om, eller sette ord på mine følelser. Jeg er ikke vant til det. FOr meg har det alltid handlet om å ta vare på og støtte alle andre. Mens jeg har pakket inn alle mine ting. Kan hende det er derfor.

Jeg sluttet i jobben min før jul, fordi legen ville jeg skulle begynne på 50 % jobb! Og hvorfor gjorde jeg det.. Jo, rett og slett fordi jeg ikke taklet mine kollegaers spørsmål om hvordan jeg hadde det osv. Jeg fikk totalt panikk. Jeg sluttet på dagen, som eneste utvei.

Hadde jeg skjønt at jeg var deprimert, og det jeg vet i dag, så hadde jeg gjort ting annerledes tror jeg.

Men jeg valgte altså å flykte. taklet ikke at noen så inn i meg.

Det var da jeg fant dol også. Jeg måtte prøve å forstå hva som skjedde med meg, og hvorfor jeg var så utmattet. Det var min eneste utvei. Her har jeg lært masse!

Jeg angrer i dag, på at jeg sa opp jobben, som jo var et vikariat, men jeg savner kollegaene mine. De prøvde jo bare å støtte. Men jeg skjøv de altså vekk fra meg..

Dette ble et langt svar. Det bare fosser ut nå. Godt å få det ut:-)

Huff jeg sat og lekte meg med navn også kalte jeg meg for Legio. Men jeg er Anna Molina:-) ...hehe må slute snart med det tullet, men det er litt gøy. Nå har jeg egentlig gått lei av Anna Molina. Det er så mektig liksom. Men men Da vet du det:-)

[Gjest AnnaMolina]

Ja, det er et lite sted. Veldig gjennomsiktig. Jeg passer meg for at det ble slik som med mamma, at "alle" visste hvordan hun led. Jeg har ikke lyst til å oppleve det en gang til. Jeg takler ikke at noen ser på meg som et "offer"..

Vel, det handler vel mye om at jeg ikke takler at folk vet hva som skjuler seg bak denne sterke masken også, tenker jeg.. Jeg er redd for at folk skal skygge unna. For bak min positive, smilende og sterke maske skuler det seg mye smerte.

Men jeg føler at jeg har begynt.. Jeg er jo i ferd med å bli kjent med deg. Jeg har snakket med deg. Du vet mye om meg. Jeg synes det er en begynnelse. Det er jeg litt stolt av faktisk

Jeg har også en annen god venninne, som vet hvem jeg er her på DOL. Henne stoler jeg på. Hun er forståelsesfull og en meget oppegående dame. Jeg har gitt henne nøkkelen til min dagbok, kan du si. Det er jeg også glad for. Hun har vært veldig god å ha. Vi prates mye over mail. Men det blir ikke det samme. Dessuten bor hun ikke her men 40 mil unna. Sukk.

(Men dere har begge, samt de andre på DOL, virkelig holdt meg oppe. Også håpet NHD ga meg (og grunnen til det). Jeg ser fremover)

Jeg er invitert hjem til henne. Hun er også alene, med to gutter. Jeg har virkelig tenkt, om jeg skal reise og besøke henne, alene. Men da setter vel eksen seg på bakbeina. Han er veldig sjalu og kontrollerende. Han er heller ikke den som passer barna for at jeg skal få en slik tur.

Merker mens jeg skriver, at jeg er redd for konflikter. Jeg er redd for bråk. Eller, jeg har ikke ork til å ta et slikt bråk nå.

Man har nok behov for et nettverk i slike kriser. Men samtidig har jeg også tenkt, at jeg kansje bare burde ta meg sammen også. Det prøver jeg på innimellom. Men det hoper seg opp. Jeg blir rent forvirret av alt. Så jeg prøver å fortrenge det hele og det er vel ikke akkurat så bra det heller. Sekken min er stappfull fra før.

Jeg kunne jo ventet med dette bruddet. Til jeg var kommet under litt tryggere rammer. Men jeg klarte ikke se på det som skjedde mer. Det stoppet seg selv til slutt.

Det er jo ikke den første krisen jeg er igjennom. Jeg burde jo taklet denne også, liksom. Har jo ikke hatt behov for hjelp før heller. Men i disse andre krisene har jeg stått sammen med mine søsken. Det har vel berget oss.

Men nettet har jo vært en fin måte å ventilere på. Jeg føler jeg er blitt hørt og forstått her. Selv om jeg ikke alltid er flink til å få frem mitt budskap.

Samtidig føler jeg at jeg skyver folk litt unna meg. Strever litt med akkurat det. Jeg slipper noen innpå meg, for så å skamme meg. Men jeg har jo skjønt at det er slik det må være, for å komme videre. For å oppnå bedring i morgen, må en tåle noe ubehagelig i dag. Så jeg må slutte å unnskylde meg liksom.

Jeg er overhodet ikke flink til å prate om, eller sette ord på mine følelser. Jeg er ikke vant til det. FOr meg har det alltid handlet om å ta vare på og støtte alle andre. Mens jeg har pakket inn alle mine ting. Kan hende det er derfor.

Jeg sluttet i jobben min før jul, fordi legen ville jeg skulle begynne på 50 % jobb! Og hvorfor gjorde jeg det.. Jo, rett og slett fordi jeg ikke taklet mine kollegaers spørsmål om hvordan jeg hadde det osv. Jeg fikk totalt panikk. Jeg sluttet på dagen, som eneste utvei.

Hadde jeg skjønt at jeg var deprimert, og det jeg vet i dag, så hadde jeg gjort ting annerledes tror jeg.

Men jeg valgte altså å flykte. taklet ikke at noen så inn i meg.

Det var da jeg fant dol også. Jeg måtte prøve å forstå hva som skjedde med meg, og hvorfor jeg var så utmattet. Det var min eneste utvei. Her har jeg lært masse!

Jeg angrer i dag, på at jeg sa opp jobben, som jo var et vikariat, men jeg savner kollegaene mine. De prøvde jo bare å støtte. Men jeg skjøv de altså vekk fra meg..

Dette ble et langt svar. Det bare fosser ut nå. Godt å få det ut:-)

Fikk mange tanker jeg av dette innlegget ditt. Det å skyve unna. er det fordi det føles uttrygt? Eller er det skammen og at du ikke stoler på folk? At de smiler og nikker men egentlig så tenker de nok sitt ja;-) Jeg hadde en periode av livet hvor jeg øvde meg litt på å høre "stemmer" i tanken. Noen ganger hadde disse tankene en bestemt tone og jeg visste plutslig hvor de kom fra.

[Gjest Jente31]

Det er fint å få ut litt av alt man tenker på. Jeg vil tippe at du trenger noen å sortere litt sammen med.

Det der med masken, som jeg også selv har, er jo ikke bare en maske.

Det er sånn at jeg føler at den er min trygghet og min styrke. Innenifra så ligger kaoset.

Hehe alle må jo ha en maske. Men noen er mer gjennomsiktige enn andre. Jeg kan være det også. Gjennomsiktig. Kjæresten min ser veldig fort hvordan jeg har det.

Jeg syns ikke du skal tvile på at du kvalifiserer til hjelp. Da mener jeg ikke si at du som er såpass gææærn;-).....

Men det er store og tunge ting du har å slite med.

Man sier at motstand gjør sterk. Jeg føler at det er veldig dobbelt. På en måte syns jeg all den motsanden jeg har møtt i livet har gjort at jeg lærer mer, jeg har nok blitt klokere og mer ydmyk i forhold til mine medmennesker. Men på en annen side så har jeg ikke fått utviklet en masse ting på de tider i livet da de andre gjør det.

20 årene hvor man går fra å være ungdom til å bli ordentlig voksen. Jeg strevde bare livet av meg for å holde nesen over vann.

Jeg føler det er mye jeg skulle ha etablert som jeg liksom må begynne med nå.

All utdannelse og skole som jeg tok.... jeg kom jo mirakuløst inn på de skolene jeg ville, men selve skolegangen gikk på halt hold.

Alt dette er jeg ganske sint på også.

Jeg føler meg veldig dobbel. På den ene siden sterk og fungerende på den andre siden vanvittig redd og liten. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare meg her i verden og hva jeg skal gjøre. Foreløpig har jeg mer enn nok med det jeg holder på med, men hva med etterpå?

Jeg er veldig redd for det, og jeg mister så fort retningen.

Sånne ting høres vanvittig dumt å innrømme for meg. Men det er jo sånn også. Ser man det utenifra finnes det hundre fornuftige råd.

Når man lever i det er det .....vondt.

Men dette var jo bare et eksempel.

Forresten du er hjertelig velkommen hit. Jeg har tenkt på andre løsninger også....men det kan vi ta på mail.

"Man sier at motstand gjør sterk. Jeg føler at det er veldig dobbelt. På en måte syns jeg all den motsanden jeg har møtt i livet har gjort at jeg lærer mer, jeg har nok blitt klokere og mer ydmyk i forhold til mine medmennesker. Men på en annen side så har jeg ikke fått utviklet en masse ting på de tider i livet da de andre gjør det".

Denne kjenner jeg meg igjen i.

Du sier også noe om at bak den sterke masken din ligger alt kaoset. Det er nok slik her også.

Vi må gjøre det beste utav alt, tenker jeg. Man kan ikke sette seg ned å være bitter for at man har gått glipp av mye, har jeg tenkt, når jeg blir negativ. man kan ikke forandre på det som har vært. Men man kan derimot påvirke fremtiden, eller nuet.

Jeg føler jeg har mye å lære. Jeg føler meg så dum mange ganger, at du aner ikke. Men jeg trøster meg med at man fortsatt er ung, og at det går an å skaffe seg kunnskap på flere måter.

og så må man tørre å dumme seg ut, tror jeg.. Men det er selvsagt mye lettere sagt enn gjort. Iallefall her:-)

Det å skyve unna folk.. Jeg er ikke vant til å ta imot hjelp. Hvorfor fortjener jeg det liksom.. Å få støtte, omsorg.. Det har vel mye med selvtillit og skam å gjøre.

Skal skrive mer senere.

Tusen takk for svar:-)

[Gjest Jente31]

Fikk mange tanker jeg av dette innlegget ditt. Det å skyve unna. er det fordi det føles uttrygt? Eller er det skammen og at du ikke stoler på folk? At de smiler og nikker men egentlig så tenker de nok sitt ja;-) Jeg hadde en periode av livet hvor jeg øvde meg litt på å høre "stemmer" i tanken. Noen ganger hadde disse tankene en bestemt tone og jeg visste plutslig hvor de kom fra.

I går var det skoleavslutning for sønnen min.

Vi kom 20 min for sent (men det hadde ikke noe å si). Vi ble enige om å dra sammen med barna, eksen og jeg.

Jeg legger merke til at jeg er mer observant på hans oppførsel nå. Det er også viktig for meg, slik at jeg ikke gjør en tabbe og blir sjarmert av hans gode sider.

Jeg ble rett og slett sliten av å være med han. Og tenkte at slik har jeg hatt det i 15 år. Er det rart man er sliten..

Det første som skjedde var jo at jeg fikk huden full fordi jeg var sen. Det var en travel ettermiddag i går. Han skøv også dattern min unna. Ble sint fordi hun gikk i veien. Han var super stressa. Kjeftet og smelte.

Så fikk sønnen min en avskjedsgave fra lærern sin. Bilder bl.a. Dattern min var veldig ivrig og ville se. Det var eksen min også. Han bare skjøv henne til side. "Vent da!!" sa han sint til henne og skjøv henne unna. Foran alle de andre foreldrene. Hun begynte å gråte litt. "Faan, ti stille" sa han til henne på en stille og sint måte. Ga henne et skikkelig skarpt blikk. De andre foreldrene så det, også hun som er legesekretæren til fastlegen vår.

Jeg skjemtes.

Men tenkte, at det er en av grunnene til at jeg har dratt. Og slike episoder hadde vi hver dag. Egoismen rår...

Hva jeg har godtatt! huffamei.