Mulig seperasjon, hva med barna?

[Gjest en annen gang]

Hvordan i all verden skal vi snakke med barna om at vi voksne sliter i ekteskapet? De merker det jo, og nå er vi virkelig på vei ut i seperasjon. Hvordan går vi frem?

Og hvordan går vi frem praktisk?

Vi har jo masse felles, hus, bil, lån...og ikke minst: to barn???

Mannen min har blitt fullstendig sprø, jeg mistenker han for å ha fått en psykisk lidelse. Han er helt besatt på tanken om at jeg jeg bedrar han/ønsker å bedra han/har vært utro. Han er et helvete å leve med, maler på dette om og om igjen. Og jeg har aldri vært utro!

Tar imot alle råd, for nå er jeg veldig lei meg.

[Gjest fastlegen]

Hvis mannen din er alvorlig psykisk syk, ville jeg snakket med fastlegen deres om dette. Så kan dere, både for barnas og deres skyld, bo fra hverandre mens han får behandlig / til han innser at han må få behandling. Så får dere ta det derfra.

Hva har legen din / deres sagt når du har snakket med henne om dette?

[Speak]

Det er masse å ta tak i, og mange mulige konflikter på veien. Den ene delen er den økonomiske. Hvem skal ha hva, og hva skal man da kjøpe ut den andre part av. (Hus, bil, inventar osv.)

Den andre delen er barna. Hvordan skal barnefordelingen være. Her må dere oppsøke familievernkontoret for å ta ut separasjon, og også finne en løsning på barnefordeling.

Husk også å søke om evt. støtter du kan få. Ekstra barnetrygd, støtte til barnepass og overgangsstønad.

Bare noen små tips på veien. Dette er ingen enkel tid. Det har jeg selv erfart:-( Uansett trenger han vel også hjelp på veien for å klare å komme seg på beina så han kan ha samvær med barna. Jeg hadde nok tatt kontakt med legen min og bedt om råd her. Både du og barna har jo alt å vinne på at han fungere best mulig.