Endrer oppførsel sammen med andre barn

[Gjest snart mamma til tre]

Storesøster (snart 7) er etter mamma og pappas mening - helt objektivt, selvfølgelig - ei snill og veloppdragen jente. Hun gjør som aller oftest det hun får beskjed om uten altfor mye mas, og svarer sjelden frekt. Men nå i det siste har jeg stadig oftere merket meg - og blitt skuffet over - at hun endrer oppførsel, også overfor oss, når hun er sammen med andre barn. Det gjelder spesielt ei jente som hun ble kjent med i fjor, som er like gammel. I dag var hun med hjem til oss etter skolen. Først var de ganske så frekke mot lillesøster. Skjønner godt at de ikke vil ha henne hengende i hælene hele tiden, men storesøster er vanligvis ikke ufyselig mot lillesøster. Og jeg kjenner også at jeg blir provosert når folk som kommer på besøk er frekke mot søsken eller oss foreldrene. Denne gangen valgte jeg å gi klar beskjed om hva jeg mente om oppførselen deres.

Senere på ettermiddagen tok de pappaen for seg. Selv om de allerede hadde fått en stor is tidligere, begynte de å mase om mer is. Vanligvis tar jenta vår et nei for et nei, men ikke denne gangen. Mannen min valgte å ta dette med humor, og sa at hvis de var sultne, kunne de gå ut og spise litt gress. Venninna sa da at mannen min kunne spise bæsj, og dette gjentok hun flere ganger.

Jeg merker at jenta var blir mer "frempå" når hun er sammen med barn som er det. Og nå er jeg redd for at hun maser og er frekk når hun er på besøk hos andre, f.eks. hos denne jenta. Tror nok jeg må ta en alvorsprat med henne i morgen. Måtte dessverre dra før venninna ble hentet i dag, og hun sovnet på sofaen før pappaen fikk pratet med henne. Mulig jeg overreagerer, men vil jo så gjerne at ungene skal oppføre seg skikkelig. Ikke misforstå, jeg mener ikke at ungene er perfekte glansbilder til vanlig, og legger ikke all skyld på den frekke oppførselen på de andre barna, men må vel prøve å få henne til å forstå at hun skal oppføre seg fint uansett hvordan de andre oppfører seg. Heldigvis har vi bare fått positive tilbakemeldinger fra skolen, selv om disse to går i samme klasse. Er vel ikke så uvanlig dette, kanskje, men må vel prøve å lære henne å være trygg nok til å være seg selv, for det er vel det det handler om. Noen tips?

[laban]

Jeg synes ikke det gjorde noe om dere ikke fikk snakket med henne samme kveld. Hun var jo tydeligvis trøtt, og det kan være like greit å ta det når situasjonen har kommet litt på avstand. Hun er uansett stor nok til å huske f.eks. episoden der de var frekke mot lillesøsteren og du irettesatte dem, så dere kan snakke om det i ro senere.

Det er ikke uvanlig at rolige barn synes at de som er litt mer frampå, er veldig morsomme. Noen inntar rollen som "begeistret publikum", andre forsøker å etterlikne. Det er EN side av saken. I tillegg kommer det faktum at mange i den alderen blir oppspilte når de skal ha med seg en venn hjem eller være med til noen andre - selv om dette ikke er noe som skjer bare en sjelden gang, er det nok til at de blir litt mer tullete og "avvikende" fra sin vanlige oppførsel.

Situasjonen der de to danner en front mot lillesøsteren, som ellers er grei nok å leke med, men ikke når de er to "store" som har hverandre, er veeeldig typisk. Jeg synes det er helt greit at du sa fra. Samtidig synes jeg ikke skal bli pålagt å ta med den minste på alt de skal gjøre (jeg påstår ikke at det var det som skjedde hos dere, jeg bare nevner det). En annen gang er det kanskje lillesøster som har besøk og ikke ønsker innblanding, da må den eldste holde seg litt i bakgrunnen.

Bæsjepratet hadde jeg nok bare svart på av typen "jeg trodde jeg hadde to skolejenter her, men det er jo barnehagebarn som snakker om bæsj og tiss hele tiden", og latt det være med det.

Mange barn er mer veloppdragne borte enn hjemme, men det hender som nevnt også at de prøver å etterlikne den de er sammen med. Det er derfor vanskelig å vite hvordan datteren din oppfører seg borte, men risikoen for at hun er "verre" enn det vertskapet er vant til fra sitt eget barn, tror jeg er minimal.

Jeg synes dere kan snakke litt om at dere er fornøyde med henne som hun er, at hun ikke trenger å tenke på at hun skal være like "morsom" som X, og at du stoler på at hun er like grei når hun er borte som når hun er hjemme. Samtidig må dere nok regne med at hun ikke kommer til å være bare snill og veloppdragen bestandig - og at det er både sunt og normalt. Hvis hun _bare_ er snill og føyelig, kan hun bli utnyttet av både venninner og andre. Det er f.eks. positivt å kunne si fra når man synes noe er urettferdig, selv om man ikke nødvendigvis får det som man vil allikevel.

[Gjest også en mamma]

Jeg tror det du beskriver er veldig vanlig. Vi voksne gjør det nok også. Altså inntar ulike "roller" avhengig av hvem vi er sammen med. På jobben, hjemme, med foreldre / svigerforeldre, med venner - klart vi endrer atferd litt.

Og barn gjør det også, og ofte i sterkere grad enn voksne. Og jo eldre de blir jo verre blir det. Jeg husker godt i hvertfall sånn fra 10-12 års alderen og et godt stykke oppover - det var nesten som å være flere ulike personer.

Det jeg prøver å si er at jeg tror de fleste barn endrer atferd slik som du beskriver. Jeg tipper også venninnen gjør det. De er to sammen og trekker hverandre opp. Ditt barn prøver seg med ting hun vet normalt sett er ulovlig, fordi hun tror at dere ikke vil irettesette eller straffe så lenge det er andre til stede. Og venninnen tester også hvor langt det er mulig å gå.

Det som er leit er at i slike situasjoner vil veldig mange foreldre skylde på barnas venner, og tror at det er de andre som er negativ innflytelse. Slik er det ikke nødvendigvis. Det kan hende at venninnen også er snill og grei når hun er hjemme hos sine foreldre. Og så er det viktig å huske at ditt barn må stå for sine handlinger, uansett.

Jeg tror det lureste dere kan gjøre er å snakke til henne når ting skjer, selv om det er en venninne der. Vær akkurat like streng som dere ville vært hvis ikke venninnen var der. Jeg har erfart at barna også endrer atferd når man har besøk av voksne, f.eks. besteforeldre. For de føler seg "immune" mot straff. De vet at vi foreldre kvier oss for å kjefte og sende på rommet når vi har besøk.

Vi gikk til det skritt å nekte vårt barn å leke med et nabobarn - fordi de to sammen fant på så mye ulovlig. (Kastet stein på andre barn, spyttet på andre barn, tisset i andres hager - you name it). Og tilsnakk var fånyttes. Som straff for begge to nektet vi dem å leke sammen. Vi nevnte det også for det andre barnets foreldre, som syntes straffen var helt grei. De var sjokkerte når de fikk høre hva de to drev med ute.

Det rare var at ingen av dem gjorde sånt verken alene eller sammen med andre. Bare de to sammen - da ble det bråk. Hver eneste gang. Andre barn kom løpende og gråt og fortalte hva de gjorde - og det var spetakkel hele tiden.

Det jeg prøver å si er at dere må håndheve reglene også om dere har besøk. Og ikke automatisk gå ut i fra at det andre barnet er problemet.

[Helmi]

Som de andre sier her - dette er ganske vanlig. Men det er en merkelig følelse å se at ens egen unge forandrer adferd så til de grader.

[jubalong70]

Jeg tror ikke jeg har noen tips, men kjenner meg godt igjen.

Vår eldste (7 år) har nettopp nå besøk av ei jente som får min normalt ganske så greie jente til å oppføre seg langt fra slik vi forventer.

Som din datters venninne er vår datters venninne mye mer frempå, styggere i språket, ufin mot småsøsken og tar definitivt ikke et nei for et nei før jeg blir streng i stemmen.

Vår datter har også andre jevngamle venninner som ikke gjør at hun endrer oppførsel, så jeg synes definitivt jeg ser en sammenheng mellom dårligere oppførsel og denne aktuelle venninnen.

Vi har snakket litt om det med vår datter - særlig det med å snakke stygt og å være ufin (og til tider slem) med småsøsknene. Vår datter sier at hun ikke mener det, men at det er vanskelig å ikke være med. Dette forstår jeg.

Denne aktuelle venninnen er veldig sterk i meningene, og sier klart i fra hvis ting ikke går som hun vil. Hun er nok veldig vant til å få viljen sin også...

Min datter er ikke glad i konflikter og gir seg stort sett hele tiden.

Hva man kan gjøre... Jeg vet ikke. Som sagt så snakker vi litt om det innimellom.

Er de ufine så slår jeg ned på det med en gang og sier at jeg ikke tolererer at de oppfører seg slik.

Jeg forventer at venninner følger samme regler som mine barn når de er hos oss eller sammen med oss.

I begynnelsen når denne venninna var på besøk var det veldig vanskelig for henne å svelge, men nå går det _litt_ bedre. Hun begynner å forstå at jeg ikke gir meg når jeg har sagt noe

Ellers må jeg bare innrømme at jeg oppmuntrer til at min datter leker med andre. Ikke at jeg nekter henne å leke med denne venninnen, men bare oppfordrer henne til å også leke med andre.

[Gjest snart mamma til tre]

Jeg synes ikke det gjorde noe om dere ikke fikk snakket med henne samme kveld. Hun var jo tydeligvis trøtt, og det kan være like greit å ta det når situasjonen har kommet litt på avstand. Hun er uansett stor nok til å huske f.eks. episoden der de var frekke mot lillesøsteren og du irettesatte dem, så dere kan snakke om det i ro senere.

Det er ikke uvanlig at rolige barn synes at de som er litt mer frampå, er veldig morsomme. Noen inntar rollen som "begeistret publikum", andre forsøker å etterlikne. Det er EN side av saken. I tillegg kommer det faktum at mange i den alderen blir oppspilte når de skal ha med seg en venn hjem eller være med til noen andre - selv om dette ikke er noe som skjer bare en sjelden gang, er det nok til at de blir litt mer tullete og "avvikende" fra sin vanlige oppførsel.

Situasjonen der de to danner en front mot lillesøsteren, som ellers er grei nok å leke med, men ikke når de er to "store" som har hverandre, er veeeldig typisk. Jeg synes det er helt greit at du sa fra. Samtidig synes jeg ikke skal bli pålagt å ta med den minste på alt de skal gjøre (jeg påstår ikke at det var det som skjedde hos dere, jeg bare nevner det). En annen gang er det kanskje lillesøster som har besøk og ikke ønsker innblanding, da må den eldste holde seg litt i bakgrunnen.

Bæsjepratet hadde jeg nok bare svart på av typen "jeg trodde jeg hadde to skolejenter her, men det er jo barnehagebarn som snakker om bæsj og tiss hele tiden", og latt det være med det.

Mange barn er mer veloppdragne borte enn hjemme, men det hender som nevnt også at de prøver å etterlikne den de er sammen med. Det er derfor vanskelig å vite hvordan datteren din oppfører seg borte, men risikoen for at hun er "verre" enn det vertskapet er vant til fra sitt eget barn, tror jeg er minimal.

Jeg synes dere kan snakke litt om at dere er fornøyde med henne som hun er, at hun ikke trenger å tenke på at hun skal være like "morsom" som X, og at du stoler på at hun er like grei når hun er borte som når hun er hjemme. Samtidig må dere nok regne med at hun ikke kommer til å være bare snill og veloppdragen bestandig - og at det er både sunt og normalt. Hvis hun _bare_ er snill og føyelig, kan hun bli utnyttet av både venninner og andre. Det er f.eks. positivt å kunne si fra når man synes noe er urettferdig, selv om man ikke nødvendigvis får det som man vil allikevel.

Hei! Takk for svar til alle sammen. Apropos det å skulle leke med småsøsken: Det jeg sa til dem, var at jeg skjønte at de ikke ville være sammen med lillesøster hele tiden, men at de ikke trengte å være frekke. Og at de heller kunne si fra til meg på en ordentlig måte, så kunne jeg prøve å avlede henne. Snakket også med lillesøster om at når hun blir storesøster (og det er ikke lenge til :-), så er det ikke sikkert hun vil ha med lillesøster eller lillebror overalt heller, og det var hun enig i ;-).

Fikk snakket med storesøster i dag tidlig før skolen. Hun skjønte utmerket godt hva jeg snakket om, og prøvde ikke å protestere eller bortforklare. Fikk litt inntrykk av at hun hadde vært litt ubekvem med situasjonen selv. Så da får vi håpe at det går litt bedre neste gang, selv om det helt sikkert ikke går helt knirkefritt for seg.