Trenger noen gode råd

[Gjest Klarer han å slutte?]

En mann som er kontrollerende ved at han kommenterer hvis jeg spiser mye snop (Skal du spise SÅ mye?) og kommenterer hvis vi skal ut en fredag kveld og besøke venner for eksempel: Skal du gå sånn kledd?

Jeg har gått fra denne mannen delvis på grunn av dette. Nå maser han og vil ha meg tilbake, men jeg vet ikke om jeg orker å leve med en slik person. Det er bare masse rot i hodet mitt, klarer ikke tenke klart..

Jeg har fortalt han at jeg misliker denne siden ved han, og han bortforklarer det med at han sier det med klærne fordi jeg har jo så mye annet fint i klesskapet enn akkurat det jeg går med... og det med snopet sier han at han sier fordi han ikke forstår hvordan jeg kan trykke i meg så mye snop på en gang, for dersom han hadde gjort det så hadde han blitt kvalm... (må bare si jeg er tynn, så jeg tåler å spise en stor godtepose i helgene)

Det er akkurat som om han får meg litt på gli når han sier hvorfor han sier det han sier.. Er det galt av meg å gå tilbake til en slik person? Vi har det så fint på mange andre områder... Jeg har dessuten bedt han om å slutte å kommentere meg, og han sier han ikke skal gjøre det..men likevel.. jeg er sånn i tvil hva jeg skal gjøre.. Liker han så utrolig godt ellers!!

Please noen gode råd her.. vi er begge i begynnelsen av 30-årene..

[kaffepiken]

Hmmm.. Jeg får følelsen av at din mann egentlig er en kvinne ;-)

Beklager hvis dette virker flåsete, men det med å kommentere klesvalg og matvaner er sånn vi kvinner ofte syns vi har rett til.

Hva du kan gjøre? Fortelle ham direkte (som du har gjort) at du syns dette er invaderende, og at du er et voksent menneske som velger selv. Og så må du kanskje øve deg til å tørre å stå for det du selv velger, selv om han mener noe annet. Uten å bli sur/såret hver gang.

[Babette]

Jeg synes ikke disse kommentarene høres så ille ut. Problemet ligger vel like mye i hvordan du reagerer på noe som absolutt ikke trenger å være vondt ment. Eksen min kunne også spørre "Skal du gå sånn?" når jeg sto ferdig kledd, og enten spøkte vi det bort eller så ga jeg blaffen i hva han mente, eller så innså jeg at han av og til kunne ha rett.

Og det er jo ikke sunt å spise for mye snop uansett hvor tynn du er.

Så hvis dere ellers har det fint, synes jeg du skal prøve å unngå å bli fornærmet over slike kommentarer. Noe av det som kjennetegner et godt forhold, er at partene ikke har lett for å bli sur og fornærmet på hverandre, og at det er stor takhøyde i forholdet.

Jeg tror også at slike kommentarer er ganske vanlig den andre veien. Mange kvinner føler de har rett til å leke mor overfor mannen og irettesetter ham slik de gjør med unger.

[trissie]

Noen liker at mannen både bryr seg og bryr seg om, og jeg ville tolket det ganske positivt om min mann kom med slike kommentarer.

Hadde du hatt vektproblemer ville slike kommentarer vært både sårende og unødvendige. Men, når han sier slikt til deg kan det umulig være annet enn at han virkelig har rett i sin forklaring. Jeg ville sett på det som en humoristisk bemerkning!

Noen ganger kan det være stor livsvisdom å lære seg å takle både ironi, sarkasme og humor litt bedre. Tror du ikke?

Hvis mannen min kommer med slike "æsj-kommentarer" kan jeg faktisk velge å sette opp en "slikk-munn" mot han og virkelig nyte den neste godbiten :-) i stedet for å bli sur.

Hvis han grøsser eller ler har du bidratt til humor og glede i stedet for surmuling. Husk at det er DIN reaksjon som kanskje kan være problemet her, er ikke det mulig?

Mange forhold går i oppløsning fordi vi er hårsåre, og så er det kanskje en flott kavaler du egentlig har!

[Gjest Klarer han å slutte?]

Hmmm.. Jeg får følelsen av at din mann egentlig er en kvinne ;-)

Beklager hvis dette virker flåsete, men det med å kommentere klesvalg og matvaner er sånn vi kvinner ofte syns vi har rett til.

Hva du kan gjøre? Fortelle ham direkte (som du har gjort) at du syns dette er invaderende, og at du er et voksent menneske som velger selv. Og så må du kanskje øve deg til å tørre å stå for det du selv velger, selv om han mener noe annet. Uten å bli sur/såret hver gang.

Hm... Ser alle er positive her.. Det må vel gjøre noe med selvtillitten min når han er sånn?? Hvis han en dag ikke tok etter meg så lurte jeg på om det kunne være fordi jeg hadde på meg den buksen han ikke likte så godt.. i stedet for å tenke at han sikkert hadde en dårlig dag..

Takk for alle innspillene, kom gjerne med flere..

[gullfisk]

Du må understreke sterkere at det sårer deg at han sier slik, og at du tar det som kritikk av deg som person. Jeg misliker også sterkt at min mann sier slik ("skal du virkelig spise popcorn i dag igjen *himling med øynene*?"), men han har blitt mye flinkere. Det er jo mye bedre at han sier motsatt: "Du er så fin i de klærne" "skal vi ikke lage en salat i kveld og kose oss med den (før godteposen kommer fram)". Litt velment kritikk må du tåle, slik som "du er finere i den genseren enn den andre, jeg syns ikke de skoene er så fine, vi bør prøve å spise sunnere", Men med konstant kommentering av dette og hint blir duusikker på om du er bra nok, og det er helt unødvendig. Hva sier han selv da, er han villig til å skjerpe seg litt?

[trissie]

Hm... Ser alle er positive her.. Det må vel gjøre noe med selvtillitten min når han er sånn?? Hvis han en dag ikke tok etter meg så lurte jeg på om det kunne være fordi jeg hadde på meg den buksen han ikke likte så godt.. i stedet for å tenke at han sikkert hadde en dårlig dag..

Takk for alle innspillene, kom gjerne med flere..

Den forstod jeg ikke....? Har du blandet inn et "ikke" her?

Dessuten klarer ikke jeg å se at det er HANS væremåte som svekker selvtilliten din, men din egen måte å tenke på.

Det er faktisk viktig å gjøre en innsats når det gjelder å tolke den andre positivt i stedet for negativt. Hans troverdige forklaring kan jo være like riktig som din opplevelse, ikke sant?

[Lillemus]

Jeg mener det kommer helt an på hvordan det sies. Om han sier det av omsorg, av oppgitthet eller fordi han er ondskapsfull.

[Sukk-sukk]

Den forstod jeg ikke....? Har du blandet inn et "ikke" her?

Dessuten klarer ikke jeg å se at det er HANS væremåte som svekker selvtilliten din, men din egen måte å tenke på.

Det er faktisk viktig å gjøre en innsats når det gjelder å tolke den andre positivt i stedet for negativt. Hans troverdige forklaring kan jo være like riktig som din opplevelse, ikke sant?

Ja du sier noe der.. Jeg tolker han nok sikkert negativt ja.. Jeg har faktisk ikke sett på det slik. Forslag til hvordan jeg kan forandre det da?? Han har ganske sterk personlighet, diskuterer veldig og er veldig overbevisende og intens i diskusjoner..

[trissie]

Ja du sier noe der.. Jeg tolker han nok sikkert negativt ja.. Jeg har faktisk ikke sett på det slik. Forslag til hvordan jeg kan forandre det da?? Han har ganske sterk personlighet, diskuterer veldig og er veldig overbevisende og intens i diskusjoner..

Det var en utfordring*o*

Jeg har opplevd at mennesker som OFTE føler seg negativt tolket av partneren utvikler en intens uttrykksform i diskusjoner.

De blir vant med å måtte argumentere mye og sterkt for å unngå feiltolkning. Det kan også ende opp som overkompensering allerede fra starten, det vil si den første kommentaren til et eller annet.

I stedet for en mild og humoristisk bemerkning til snopspisingen din *o*, så blir utsagnet altfor sterkt og til å misforstå.

Nesten som for å unngå protest eller negativ reaksjon, og det virker jo mot sin hensikt?

Jeg tror kanskje du kan oppnå mye ved å ta brodden av det ved å tenke deg om før du svarer eller reagerer.

Ved å bruke litt mikrotid, finne et svar som viser du tar tilbakemeldingen overraskende positivt eller humoristisk, så viser du kontroll over deg selv og situasjonen.

Det beste er at du føler kontrollen selv og styrker selvtilliten.

Nå vet jeg ikke om det gjelder deg, men lav selvtillit, negativ tolkning og usikkerhet har gjerne en sammenheng med altfor raskt reaksjonsmønster. Man reagere etter den umiddelbare følelsen i stedet for å tenke. Hva med deg?

[Gjest Klarer han å slutte?]

Det var en utfordring*o*

Jeg har opplevd at mennesker som OFTE føler seg negativt tolket av partneren utvikler en intens uttrykksform i diskusjoner.

De blir vant med å måtte argumentere mye og sterkt for å unngå feiltolkning. Det kan også ende opp som overkompensering allerede fra starten, det vil si den første kommentaren til et eller annet.

I stedet for en mild og humoristisk bemerkning til snopspisingen din *o*, så blir utsagnet altfor sterkt og til å misforstå.

Nesten som for å unngå protest eller negativ reaksjon, og det virker jo mot sin hensikt?

Jeg tror kanskje du kan oppnå mye ved å ta brodden av det ved å tenke deg om før du svarer eller reagerer.

Ved å bruke litt mikrotid, finne et svar som viser du tar tilbakemeldingen overraskende positivt eller humoristisk, så viser du kontroll over deg selv og situasjonen.

Det beste er at du føler kontrollen selv og styrker selvtilliten.

Nå vet jeg ikke om det gjelder deg, men lav selvtillit, negativ tolkning og usikkerhet har gjerne en sammenheng med altfor raskt reaksjonsmønster. Man reagere etter den umiddelbare følelsen i stedet for å tenke. Hva med deg?

Tusen takk trissie for at du tar deg tid til å skrive til meg, setter pris på hjelpen fra deg og dere andre også!

Ja jeg feiltolker han negativt og ja jeg er en usikker person.. og ja jeg reagerer veldig raskt på ting, fyker i taket av bagateller..

Så da ligger "feilen" hos meg da.. det er bare det at før jeg forlot han var jeg sånn i villrede at jeg kontaktet en psykolog.. og han støttet meg i valget om å gå fra han..

I og med at jeg er en usikker person tør jeg ikke gå tilbake til kjæresten min nå, fordi psykologen bekreftet at valget mitt om å gå fra kjæresten min var "fornuftig"...

Det er akkurat som om jeg har lyst tilbake til psykologen og spørre om han synes det er ok vi blir sammen igjen..

Jeg skjønner jeg har et problem med usikkerheten min!! (Jeg har tenkt å få profesjonell hjelp med å tørre å stole på meg selv..)

Det er bare det at eksen min er helt på felgen for tiden og maser og maser på meg, og jeg blir bare mer og mer usikker. Jeg har bedt han om gi meg litt luft, men uansett så klarer jeg ikke komme med et endelig svar. Jeg er livredd for at det ikke vil fungere mellom oss hvis vi prøver igjen..Det har vært slutt to ganger før, men han har aldri reagert så voldsomt som nå.. Han sier det er fordi forholdet vårt er mye mer seriøst nå enn da det ble slutt de to andre gangene...

[Gjest Klarer han slutte?]

Jeg mener det kommer helt an på hvordan det sies. Om han sier det av omsorg, av oppgitthet eller fordi han er ondskapsfull.

Tja, vet ikke hvordan han sier det.. Det med snopet sier han med forundring/bekymring i stemmen.. Det med klærne sier han med alvor i stemmen..

[Gjest Klarer han å slutte?]

Jeg mener det kommer helt an på hvordan det sies. Om han sier det av omsorg, av oppgitthet eller fordi han er ondskapsfull.

Må bare legge til at hva han legger merke til av klær er ganske utrolig.. Han legger merke til de minste detaljer.. Om lommene på buksen bak er for langt nede, at buksen er for vid under kneet (han synes det er finere om buksen er stram under kneet, da får jeg lengre bein...) osv.

Han legger merke til de utroligste detaljer!

[Babette]

Tusen takk trissie for at du tar deg tid til å skrive til meg, setter pris på hjelpen fra deg og dere andre også!

Ja jeg feiltolker han negativt og ja jeg er en usikker person.. og ja jeg reagerer veldig raskt på ting, fyker i taket av bagateller..

Så da ligger "feilen" hos meg da.. det er bare det at før jeg forlot han var jeg sånn i villrede at jeg kontaktet en psykolog.. og han støttet meg i valget om å gå fra han..

I og med at jeg er en usikker person tør jeg ikke gå tilbake til kjæresten min nå, fordi psykologen bekreftet at valget mitt om å gå fra kjæresten min var "fornuftig"...

Det er akkurat som om jeg har lyst tilbake til psykologen og spørre om han synes det er ok vi blir sammen igjen..

Jeg skjønner jeg har et problem med usikkerheten min!! (Jeg har tenkt å få profesjonell hjelp med å tørre å stole på meg selv..)

Det er bare det at eksen min er helt på felgen for tiden og maser og maser på meg, og jeg blir bare mer og mer usikker. Jeg har bedt han om gi meg litt luft, men uansett så klarer jeg ikke komme med et endelig svar. Jeg er livredd for at det ikke vil fungere mellom oss hvis vi prøver igjen..Det har vært slutt to ganger før, men han har aldri reagert så voldsomt som nå.. Han sier det er fordi forholdet vårt er mye mer seriøst nå enn da det ble slutt de to andre gangene...

Du har nok rett i at du er grunnleggende usikker.

Du legger stor vekt på hva eksen vil og hva psykologen din råder deg til. Det kan virke som om du gjerne så at andre tok de viktige avgjørelsene for deg. Og du skriver ikke ett ord om hvorvidt du elsker denne mannen.

Hvis selvtilliten din har blitt dårligere i de årene samlivet har vart, er det mulig psykologen din har rett.

Men da handler det om langt mere enn noen kommentarer om klær og kosthold.

[Sukk-sukk]

Du har nok rett i at du er grunnleggende usikker.

Du legger stor vekt på hva eksen vil og hva psykologen din råder deg til. Det kan virke som om du gjerne så at andre tok de viktige avgjørelsene for deg. Og du skriver ikke ett ord om hvorvidt du elsker denne mannen.

Hvis selvtilliten din har blitt dårligere i de årene samlivet har vart, er det mulig psykologen din har rett.

Men da handler det om langt mere enn noen kommentarer om klær og kosthold.

Forandringen som jeg har merket disse årene sammen med han, er at jeg har begynt å bry meg om hva andre synes om meg.. Hvis noen virker avvisende fordi de for eksempel er stresset, så begynner jeg å lure på om det er noe med meg.. slik har jeg aldri vært før...

Om jeg elsker han? Jo... synes det er sterkt ord å bruke, å elske noen... Men jeg liker meg veldig godt i lag med han, vi har veldig mange felles interesser og har det kjekt ilag, dessuten synes jeg har en sinnsykt flott å se på.. får aldri nok av han.. blir aldri lei av han.. men det er disse diskusjonene våre.. kranglene.. han er veldig brå og hissig og blir veldig engasjert og overbevisende i diskusjoner.. Han har sagt han er villig til å gjøre noe med det, men hvor lett er det å forandre personlighet da..

[Babette]

Forandringen som jeg har merket disse årene sammen med han, er at jeg har begynt å bry meg om hva andre synes om meg.. Hvis noen virker avvisende fordi de for eksempel er stresset, så begynner jeg å lure på om det er noe med meg.. slik har jeg aldri vært før...

Om jeg elsker han? Jo... synes det er sterkt ord å bruke, å elske noen... Men jeg liker meg veldig godt i lag med han, vi har veldig mange felles interesser og har det kjekt ilag, dessuten synes jeg har en sinnsykt flott å se på.. får aldri nok av han.. blir aldri lei av han.. men det er disse diskusjonene våre.. kranglene.. han er veldig brå og hissig og blir veldig engasjert og overbevisende i diskusjoner.. Han har sagt han er villig til å gjøre noe med det, men hvor lett er det å forandre personlighet da..

Jeg er enig i at det er vanskelig å endre personlighet.

Men den enkeltes personlighet er én sak. En anne sak er hvordan dere virker på hverandre. Og kombinasjonen av din usikkerhet og hans dominans kan gjøre at dere har uheldig innvirkning på hverandre.

For den beste kuren mot hans innblanding er såklart at du både slår i bordet når du synes han går for langt og samtidig demonstrerer at du gir katten i hva han mener og kler deg som du vil.

Men han høres jo utrolig utseendefiksert ut. Og mer enn normalt opptatt av detaljer. Som det du forteller om bukseben, det blir jo nesten som tvangstanker. For hvem bryr seg om sånt?

[Gjest Klarer han å slutte?]

Jeg er enig i at det er vanskelig å endre personlighet.

Men den enkeltes personlighet er én sak. En anne sak er hvordan dere virker på hverandre. Og kombinasjonen av din usikkerhet og hans dominans kan gjøre at dere har uheldig innvirkning på hverandre.

For den beste kuren mot hans innblanding er såklart at du både slår i bordet når du synes han går for langt og samtidig demonstrerer at du gir katten i hva han mener og kler deg som du vil.

Men han høres jo utrolig utseendefiksert ut. Og mer enn normalt opptatt av detaljer. Som det du forteller om bukseben, det blir jo nesten som tvangstanker. For hvem bryr seg om sånt?

Jeg er veldig sta av meg, så jeg både slår i bordet og hever stemmen min noen hakk høyere enn han, prøver i hvert fall...

Nei, jeg vet ikke.. skal ikke være lett. Det er vondt å se han så såret som nå.. han blir bare tynnere og tynnere, og ser mer og mer sliten ut..

[Lillemus]

Må bare legge til at hva han legger merke til av klær er ganske utrolig.. Han legger merke til de minste detaljer.. Om lommene på buksen bak er for langt nede, at buksen er for vid under kneet (han synes det er finere om buksen er stram under kneet, da får jeg lengre bein...) osv.

Han legger merke til de utroligste detaljer!

Jøss! Min legger ikke merke til hva jeg har på meg uansett omtrent han. Det er egentlig veldig avslappende, men jeg må vel passe meg litt så jeg ikke blir rene sjuska! ;o)

[Babette]

Jeg er veldig sta av meg, så jeg både slår i bordet og hever stemmen min noen hakk høyere enn han, prøver i hvert fall...

Nei, jeg vet ikke.. skal ikke være lett. Det er vondt å se han så såret som nå.. han blir bare tynnere og tynnere, og ser mer og mer sliten ut..

Kan det være at han plages med et eller annet, og så tar det ut på deg? Jeg synes ikke han høres ut til å være helt i balanse.

[fei1365380229]

Hvis han kommenterer slik i alle sammenhenger ville jeg trodd han hadde litt psykopatiske trekk. Se litt nærmere etter disse før du involverer deg enda mer med denne mannen.