3-åringen våkner så tidlig!;-(

[vici]

Jeg svarer selv om jeg kanskje kommer til å skrive noe noen andre alt har skrevet før. Har ikke lest hele tråden.

Vi har hatt to barn som vi har styrt med soving på. Størstemann har alltid sovnet kjapt men hadde en laaaang periode der han våknet 5-530 og var langtfra uthvilt, men nektet å sove mer. Han var da 4 år og fant fort ut at dersom han skrek høyt nok fikk han stå opp pga ikke vekke lillebroren.

Lillebroren er et kapitel for seg og han styrte vi skikkelig med fra han var 6 måneder til han var 2 år. Han var våken stort sett hver 2. time gjennom hele natta, Da var det kun mamma som var god nok, han hadde rutiner vi måtte gjennom og ofte var han våken et par timer før han sov 1-2 timer igjen for så å våkne.

Det vi gjorde med storebror var å kjøpe en klokke som er slik at jeg trykker på en knapp så går kaninøynene igjen på klokka når gutten legger seg. Så stiller jeg feks stiller jeg feks på kl 7 og da spretter øynene opp. det var stas å få klokke ved siden av senga og vi laget klistermerkesystem. Dersom han sov 2 netter til klokka våknet så skulle han få klister. Vi startet på 05.30 vi, det var overkommelig for gutten. Vi gav klar beskjed at om han ville oss noe så fikk han liste seg inn på rommet vårt, ikke rope. Vi la også bøker ved sengen hans slik at han kunne lese dersom han våknet, poenget var at han ikke skulle vekke oss!

Han klarte 2 netter og vi stillte klokken nærmere og nærmere kl 7. Vi brukte kjempelang tid, tror vi stilte 5 minutter lengre hver dag. Når han hadde 2 klister så fikk han velge en dvd å se! (han fikk ikke se film utenom belønning, kun barnetv og sønnen vår liker veldig godt filmene sine) Når han hadde 10 klister fikk han en presang!

Han er nå over 5 år og våkner ennå veldig tidlig i perioder. Vi har kutta ut klistermerkene, men han har lært at "huset sover" til klokka hans våkner. Han kan lese i senga si, men får ikke stå opp, ofte finner vi han sovende over en bok!

Så til lillebror. Han prøvde vi alt med, slik som du. Kan jo nevne at vi alltid har hatt "strenge" rutiner på legging. Fast rituale osv på begge guttene. Lillebror slet oss såpass ut at jeg faktisk gikk til legen (uten gutten som da var 2 år og forstod alt som ble sagt). Legen så at jeg snart "gikk på veggen" og at jeg nesten ikke stod på beina av søvnmangel. Jeg fikk sykemelding med beskjed om at slik skal ingen mennesker ha det. Gutten vår gikk i barnehage og jeg sov hver eneste dag fra jeg leverte guttene til jeg hentet dem. Etter 14 dager følte jeg meg som et nytt menneske. Legen min er en fantastisk mann og hadde gitt meg ny time.

Da fikk jeg streng beskjed om at jeg fikk 14 dager til med sykemelding. Nå skulle "kampen" tas. I begynnelsen så var det jeg som gikk inn til han etter legging. Jeg sa "god natt" og gikk ut igjen. Jeg var alltid blid (noe jeg klarte siden eg fikk sove på dagtid, vær sikker at jeg aldri hadde klart det uten), gav han et kos på kinnet og gikk ut igjen. Hele natta gjorde jeg sånn, jeg la meg ikke, satte meg i en stol i gangen pga var så vanskelig å stå opp igjen dersom jeg sovnet.

Slik holdt vi på i 3 uker! Hver eneste natt hele natta. (men som sagt sov jeg på dagtid). Det kom seg litt etter litt. Skriketoktene hans som før kunne vare 3 timer gikk sakte men sikkert nedover. Nå sover han greit, han er 3 år men ennå som må jeg inn til han flere ganger om natta. Men nå skal han nesten bare sjekke at jeg er der!

[mariaflyfly]

www.midtimellom.no

Må ha henvisning fra lege. Har bare hørt positivt om disse. (Men funker selvsagt ikke hvis man bor på andre siden av landet...)

Henger meg på den anbefalinga. De er kjempeflinke, jeg var der med min eldste.

[vici]

Jeg svarer selv om jeg kanskje kommer til å skrive noe noen andre alt har skrevet før. Har ikke lest hele tråden.

Vi har hatt to barn som vi har styrt med soving på. Størstemann har alltid sovnet kjapt men hadde en laaaang periode der han våknet 5-530 og var langtfra uthvilt, men nektet å sove mer. Han var da 4 år og fant fort ut at dersom han skrek høyt nok fikk han stå opp pga ikke vekke lillebroren.

Lillebroren er et kapitel for seg og han styrte vi skikkelig med fra han var 6 måneder til han var 2 år. Han var våken stort sett hver 2. time gjennom hele natta, Da var det kun mamma som var god nok, han hadde rutiner vi måtte gjennom og ofte var han våken et par timer før han sov 1-2 timer igjen for så å våkne.

Det vi gjorde med storebror var å kjøpe en klokke som er slik at jeg trykker på en knapp så går kaninøynene igjen på klokka når gutten legger seg. Så stiller jeg feks stiller jeg feks på kl 7 og da spretter øynene opp. det var stas å få klokke ved siden av senga og vi laget klistermerkesystem. Dersom han sov 2 netter til klokka våknet så skulle han få klister. Vi startet på 05.30 vi, det var overkommelig for gutten. Vi gav klar beskjed at om han ville oss noe så fikk han liste seg inn på rommet vårt, ikke rope. Vi la også bøker ved sengen hans slik at han kunne lese dersom han våknet, poenget var at han ikke skulle vekke oss!

Han klarte 2 netter og vi stillte klokken nærmere og nærmere kl 7. Vi brukte kjempelang tid, tror vi stilte 5 minutter lengre hver dag. Når han hadde 2 klister så fikk han velge en dvd å se! (han fikk ikke se film utenom belønning, kun barnetv og sønnen vår liker veldig godt filmene sine) Når han hadde 10 klister fikk han en presang!

Han er nå over 5 år og våkner ennå veldig tidlig i perioder. Vi har kutta ut klistermerkene, men han har lært at "huset sover" til klokka hans våkner. Han kan lese i senga si, men får ikke stå opp, ofte finner vi han sovende over en bok!

Så til lillebror. Han prøvde vi alt med, slik som du. Kan jo nevne at vi alltid har hatt "strenge" rutiner på legging. Fast rituale osv på begge guttene. Lillebror slet oss såpass ut at jeg faktisk gikk til legen (uten gutten som da var 2 år og forstod alt som ble sagt). Legen så at jeg snart "gikk på veggen" og at jeg nesten ikke stod på beina av søvnmangel. Jeg fikk sykemelding med beskjed om at slik skal ingen mennesker ha det. Gutten vår gikk i barnehage og jeg sov hver eneste dag fra jeg leverte guttene til jeg hentet dem. Etter 14 dager følte jeg meg som et nytt menneske. Legen min er en fantastisk mann og hadde gitt meg ny time.

Da fikk jeg streng beskjed om at jeg fikk 14 dager til med sykemelding. Nå skulle "kampen" tas. I begynnelsen så var det jeg som gikk inn til han etter legging. Jeg sa "god natt" og gikk ut igjen. Jeg var alltid blid (noe jeg klarte siden eg fikk sove på dagtid, vær sikker at jeg aldri hadde klart det uten), gav han et kos på kinnet og gikk ut igjen. Hele natta gjorde jeg sånn, jeg la meg ikke, satte meg i en stol i gangen pga var så vanskelig å stå opp igjen dersom jeg sovnet.

Slik holdt vi på i 3 uker! Hver eneste natt hele natta. (men som sagt sov jeg på dagtid). Det kom seg litt etter litt. Skriketoktene hans som før kunne vare 3 timer gikk sakte men sikkert nedover. Nå sover han greit, han er 3 år men ennå som må jeg inn til han flere ganger om natta. Men nå skal han nesten bare sjekke at jeg er der!

Jeg vet ikke om du fikk noe utav dette, men slik klarte vi å løse det.

Kom på at jeg også kunne fortelle om venninna mi som og har en gutt på 5. Han hadde problemer med soving fra han var baby. Både innsoving, soving og tidlig morgen. Den gutten trenger kun et par timer søvn. (men det gjør jo ikke mor!) Hun gikk så langt at de la seg i kjelleren og gutten sov/skrek på loftet. da hadde de prøvd alt og heller ikke den metoden virket.(hjerterått, ja enig i det, gutten var 3,5 år gammel men har man ikke sovet på 3,5 år er men desperat og prøver ALT)

Hun fikk kontakt med et søvnsenter via internett (vet ikke navnet) og selv om hun bodde i en annen kant av landet så fikk hun telefon"møter" med dem. Hun hadde en dame som ringte henne en halvtime før legging hver kveld i 14 dager, for liksom å psyke henne opp til å gjøre ting riktig, til å ikke la seg styre av en hylende unge. Funket ikke.

Denne gutten var ikke så gammel når han begynte å kaste opp i sengen sin etter legging. Både leger og foreldre tror dette var en utspekulert måte på å slippe å sove. Han kunne kaste opp rett etter han var kommet i seng, mora sa at det så ut som om han satt og smilte. Gutten oppnådde det han "ville"; bade og sengeskift flere ganger om natten. Jeg husker faktisk ikke når han sluttet med oppkast, vet bare at han ikke var syk den perioden.

Foreldrene har "gitt opp" denne gutten sine sovevaner. Mora sa det at hun visste alle syntes hun var en dårlig mor men hun satte gutten i bilen og kjørte en timestid til han sovnet, da bar hun han inn. Hun sa hun visste at slik aboslutt ikke skal gjøres, men da brukte hun bare en time på legging. Hun har også satt hans seng inn ved siden av sin seng slik at han kan holde henne i hånden hele natten. Helt feil etter boka, men nå sover de faktisk om nettene. Det bryr mor seg om, ikke hva naboen tenker om dette.

Gutten er nå 5 år og siden faren er bonde så tar han ennå gutten med seg i traktoren når han jobber på kveldene. Gutten sovner og blir bært inn. Han legger seg i 23 tida og er oppe før 6. Gutten er kjempeblid, alltid i godt humør så han trenger vel ikke mer søvn.

Vet ikke hvorfor jeg har fortalt deg dette men tenkte jeg kunne fortelle egne erfaringer så kan du se hva som kan passe hos dere. Mitt eneste konkrete tips er at du er nødt til å få sove. Hør om du kan få sykemelding dersom du kan sove på dagtid, få noen til å ha gutten en helg og prioriter kun soving hele helgen.

Fortell oss hvordan det går etterhvert! Håper du finner noe som hjelper. Husk ikke bry deg om hva noen andre mener er rett og galt, ta i bruk de metodene som passer i din familie (dersom du finner noen....) selv om dol, nabokoner eller svigermødre mener det er "feil".

Jeg har aldri vært voldelig av meg, men holdt på å slå til ei jeg kjenner en gang og det var da hun hørte hvordan vi slet med sovinga med lillebror og utbrøt: "åhhh jeg skulle hatt han en helg hos meg så skulle jeg nok fått han til å sove så godt at!" og fortsatte med at det jo var viktig å ha rutiner osv. (hun hadde en baby som sov rundt fra ungen var 2 måneder)

Lykke til!!!!!!! Fortell hvordan det går!