Gå til innhold

Guttungen vil ikke sykle


Anbefalte innlegg

Gjest Shira :o)

Han er nå 6 år og skolegutt til høsten :o)

Han har sykkel med slik stang på, istedenfor støttehjul. De fleste i vennekretsen hans, kan sykle, og suser avgårde.

Guttungen nekter, han vil ikke prøve og lære det en gang. Jeg tror det hele er blitt sårt for han, siden de andre mester noe han ikke gjør. Så velger han den letteste veien, og sier han ikke vil. Han reagerer med sinne når vi spør om vi skal ut og sykle.

Jeg prøver og oppmuntre han, passe på at jeg ikke tvinger han. Faren er litt mer utålmodig enn meg, og det hele resulterer i en illsint 6-åring, som ikke vil gå ut i det hele tatt.

Bør jeg kjøpe vanlige støttehjul til han? Er det enklere for han da?

Noen som har vært borti lignendes? Og hvordan løste dere det?

Gode tips mottas med takk.

Vi har bare grusvei her ved huset, jeg foreslår at vi skal gå ned på asfalten, men ikke kul, han skal ikke.

Jeg ser meg selv litt i han, jeg ville heller ikke gjøre ting jeg var redd for at jeg ikke mestret, da jeg var liten. Så jeg er veldig obs på at han ikke skal føle noe nederlag ved at han ikke har fått dreisen på det enda. Han nekter og i det hele tatt se på sykkelen akkurat nå.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/280788-guttungen-vil-ikke-sykle/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har vel ikke akkurat noen gode råd men kan fortelle at vi har det akkurat på samme måten. Vår gutt er 5,5 år nå og starter ikke på skolen før neste høst. Fikk sykkel med støttehjul da han var 3,5, jeg tror jeg kan telle på ei hånd de gangene han har vært på sykkelen.

Han finnes rett og slett ikke interessert i å sykle. Naboguttens som er et halvt år eldre har syklet i to år nå, men det bryr ikke vår gutt seg noe som helst om. Han har ikke lyst til å sykle og han er redd han skal falle av å slå seg.

Jeg syntes dette var helt merkelig. Jeg så for meg at alle gutter er interessert i sykling og andre fysiske aktiviteter, men har nok måttet revurdere mine fordommer på det omårdet:-) Jeg prøver ikke overtale gutten heller, tenker bare at det får komme når det kommer. Han tar det vel på en dag når han bare finner ut at han har lyst. Jeg tror nok ikke det kommer til å skje før lillebror, som er tre år yngre, starter opp med sykkel. Han er en mye tøffere type som prøver alt mulig, og da tenker jeg storebror ikke vil stå der om lillebror raser i fra han på sykkel:-)

Tror ikke det nytter å pushe dem, de må nok finne ut av det selv:-)

Gjest Shira :o)

Har vel ikke akkurat noen gode råd men kan fortelle at vi har det akkurat på samme måten. Vår gutt er 5,5 år nå og starter ikke på skolen før neste høst. Fikk sykkel med støttehjul da han var 3,5, jeg tror jeg kan telle på ei hånd de gangene han har vært på sykkelen.

Han finnes rett og slett ikke interessert i å sykle. Naboguttens som er et halvt år eldre har syklet i to år nå, men det bryr ikke vår gutt seg noe som helst om. Han har ikke lyst til å sykle og han er redd han skal falle av å slå seg.

Jeg syntes dette var helt merkelig. Jeg så for meg at alle gutter er interessert i sykling og andre fysiske aktiviteter, men har nok måttet revurdere mine fordommer på det omårdet:-) Jeg prøver ikke overtale gutten heller, tenker bare at det får komme når det kommer. Han tar det vel på en dag når han bare finner ut at han har lyst. Jeg tror nok ikke det kommer til å skje før lillebror, som er tre år yngre, starter opp med sykkel. Han er en mye tøffere type som prøver alt mulig, og da tenker jeg storebror ikke vil stå der om lillebror raser i fra han på sykkel:-)

Tror ikke det nytter å pushe dem, de må nok finne ut av det selv:-)

De må nok finne det ut selv ja. Guttungen har ikke søsken, så det er ingen til å "pushe" han heller.

Han er en rolig gutt, og er også litt redd for at han skal falle, slå seg, redd for "voldsomme" aktiviteter.

He he, det sies at gutter er mye mer aktive enn jenter, da skulle de ha lånt min litt ;o) Niesa hans er den racerungen som tar hver eneste utfordring, prøver alt, guttungen han står og ser på.

Jeg har en gutt som blir 8 i november, og han nettopp lært seg å sykle.... Dvs rett etter påske sånn ca. Han har også vist liten og ingen interesse for sykling tidligere, men plutselig kom det.

Har en jente som ble 6 i juni som lærte å sykle samtidig.

Barn er forskjellige! Min erfaring er at man ikke bør presse, det kommer naturlig etterhvert.

Gjest Shira :o)

Jeg har en gutt som blir 8 i november, og han nettopp lært seg å sykle.... Dvs rett etter påske sånn ca. Han har også vist liten og ingen interesse for sykling tidligere, men plutselig kom det.

Har en jente som ble 6 i juni som lærte å sykle samtidig.

Barn er forskjellige! Min erfaring er at man ikke bør presse, det kommer naturlig etterhvert.

Godt og høre :o)

Vi får bare ta tiden til hjelp.

Sånn var sønnen min også, han ville ikke engang prøve uten støttehjul. Jeg sa til han at jeg har stor tro på at han kan klare alt, han må bare tro på det selv. Så ramset jeg opp andre ting han hadde klart før med litt tro og øvelse. Det er jo ikke noe galt i å mislykkes litt først, det er bare å øve mer. Det var det som skulle til for å få han på sykkelen :o) Han prøvde jo å innbille oss at han ikke interesserte seg for sykkelen før det ;) Han som hadde syklet så mye med støttehjula på.

Lykke til! Det går seg til skal du se. Jeg tror min sønn var over 6 år da han begynte å sykle.

Annonse

Akkurat som min seksåring det der. Ikke _tale_ om at han skal sykle. Ikke.

Hvis det fins en mikroskopisk risiko for at han ikke klarer det så vil han ikke.

Jaja, hadde et håp om at han skulle kunne bruke sykkelen når vi skal nordover, men nå er det bare en uke igjen, så vi får visst bare resignere og slenge sykkelhengeren inn i bilen likevel.

Det kommer nok. :-)

Poden min var akkurat likedan! Han nektet plent, nettopp fordi han visste at han ikke klarte det - og så lenge han ikke ville prøve og øve så klarte han det jo ikke heller.

Først nå, sist påske, da han var 8,5 år knekte han endelig sykkelkoden! :o) Jeg gadd ikke presse ham, men kjæresten min tok saken i egne hender og på et par dager hadde han lært både 6- og 8-åringen å sykle. :o)

Gutten vår på 5 år sykler med støttehjul men nekter å sitte på sykkelen uten støttehjul, fikk helt "noia" dersom sykkelen tippet en halv cm til den ene sida selv om han hadde begge beina i bakken.

Vi har kjøpt en "springesykkel". En vanlig sykkel som ikke har pedaler/trøer! En sitter på setet og sparker avgårde med beina, som en sparkesykkel bare at en sitter. Etter 2 min vakling på denne, ble han kjempeflink han har fått kjempegod balanse og synes det er veldig gøy! Nå skal han få leke seg med denne i sommer så til høsten skal vi ta av støttehjulene på den vanlige sykkelen hans, da tipper jeg han er trygg nok til å sykle.

Han har mye uteleker men nå er det kun denne "springesykkelen" som gjelder. De andre ungene i gata synes den er så kul (også de som er eldre). Idag syklet han over 2,5 km på denne sykkelen uten å bli trett! Den kostet 299,- på en lekebutikk!

Anbefales!!!!!

Gjest Shira :o)

Takk for tips og råd. Jeg kommer ikke til å stresse med dette, men ta tiden til hjelp.

Det er ingen andre barn rundt her vi bor, så han er ikke redd for at noen skal se han. Mulig vi tar med sykkelen og drar på tur til bestemoren hans, der er det fint og sykle, og hvis han vil, har han muligheten.

Annonse

Gjest togli

10-åringen min er slik at hun helst skal kunne alt _før_ hun har prøvd *sukk*

Vi tok av støttehjulene når hun var seks år gammel og dro til en asfaltert vei der vi var alene. Hun ga opp etter ca to minutter og krevde å få støttehjula på igjen. Jeg lot som jeg ikke fikk det til, så hun ga etter tilslutt. Jeg passa på å skryte voldsomt av henne og etter 20 minutter kunne hun å sykle alene:)

Lillesøsteren er en annen type. Hun vil gjerne øve og øve, men helst på egen hånd! Når hun var fem år gammel ønsket hun at vi skulle ta av støttehjulene på den minste sykkelen vi har. Hun gikk ut på terrassen (vi har kun grusvei) for å øve og vi måtte holde oss inne. Hun sykla rundt og rundt på terrassen, falt og opp igjen for nye forsøk. Etter en times tid (ungen var helt svett!) fikk vi komme ut for å se at hun hadde lært kunsten:)

La guttungen prøve på en sykkel som er så liten at han kan sitte på setet og sette beina i bakken samtidig. Da er det ofte lettere å lære!

Jeg har vel ingen råd for hvordan han skal få lyst til å sykle, men kan fortelle hvordan våre jenter lærte seg å sykle i løpet av kort tid.

Vi brukte en ganske liten sykkel, slik at de kunne sitte på setet og likevel nå ned i bakken med begge bena.

Så kunne de bruke bena til å sparke i fra, prøve å trå litt på pedalene, støtte seg med bena, trå litt til, støtte seg litt og plutselig var balansen der og de syklet så fint som bare det.

Gjest Shira :o)

Jeg har vel ingen råd for hvordan han skal få lyst til å sykle, men kan fortelle hvordan våre jenter lærte seg å sykle i løpet av kort tid.

Vi brukte en ganske liten sykkel, slik at de kunne sitte på setet og likevel nå ned i bakken med begge bena.

Så kunne de bruke bena til å sparke i fra, prøve å trå litt på pedalene, støtte seg med bena, trå litt til, støtte seg litt og plutselig var balansen der og de syklet så fint som bare det.

Tror jeg skal finne frem den andre sykkelen jeg som er mindre. Mulig at den han har nå rett og slett er for stor til han.

Gjest Shira :o)

10-åringen min er slik at hun helst skal kunne alt _før_ hun har prøvd *sukk*

Vi tok av støttehjulene når hun var seks år gammel og dro til en asfaltert vei der vi var alene. Hun ga opp etter ca to minutter og krevde å få støttehjula på igjen. Jeg lot som jeg ikke fikk det til, så hun ga etter tilslutt. Jeg passa på å skryte voldsomt av henne og etter 20 minutter kunne hun å sykle alene:)

Lillesøsteren er en annen type. Hun vil gjerne øve og øve, men helst på egen hånd! Når hun var fem år gammel ønsket hun at vi skulle ta av støttehjulene på den minste sykkelen vi har. Hun gikk ut på terrassen (vi har kun grusvei) for å øve og vi måtte holde oss inne. Hun sykla rundt og rundt på terrassen, falt og opp igjen for nye forsøk. Etter en times tid (ungen var helt svett!) fikk vi komme ut for å se at hun hadde lært kunsten:)

La guttungen prøve på en sykkel som er så liten at han kan sitte på setet og sette beina i bakken samtidig. Da er det ofte lettere å lære!

Jeg tror at jeg skal finne den minste sykkelen jeg. Jeg kan også høre med han om han har lyst og sykle på verandaen, uten at vi ser på.

[quote name=Shira :o)' timestamp='1184582505' post='3642685]

Tror jeg skal finne frem den andre sykkelen jeg som er mindre. Mulig at den han har nå rett og slett er for stor til han.

Det var i alle fall det som skulle til her i huset. En liten sykkel, og vips så syklet de.

Nå sykler de begge på større sykler.

Jenta vår nektet å sykle i nesten hele fjor sommer, for "alle" de andre 6-åringene kunne sykle uten støttehjul unntatt hun. Vi gjorde jo selvfølgelig alt vi kunne for å oppmuntre henne både til å sykle likevel, ikke bry seg så mye hva andre kunne og ikke kunne osv...

Vi var spente når våren kom og støttehjulene fortsatt satt på. Hun fikk seg ny og litt større sykkel, uten støttehjul. Den syklet hun på med hjelp av oss, men gjemte den i garasjen straks hun så ei venninne nærmet seg huset vårt. Den med støttehjul kom frem igjen med jevne mellomrom.

Men så en dag hun hadde vært hos en venninne og observert syklingen hennes, fått prøve hennes sykkel osv. kom hun hjem og sa hun hadde syklet noen meter helt alene. Pappan til venninnen hadde vært med, og han fortalte hun beit tenna sammen og det lyste virkelig av henne "dette får JEG til også" og hun sykla avgårde. Ikke sinna i det hele tatt, slik hun ofte ble i frustrasjon over at hun ikke fikk til når vi skulle hjelpe henne.

Nå sykler hun der hun vil. Opp og ned skråninger, full fart både her og der.

En dag løser deg seg nok for gutten din også, Shira. Kanskje en annen voksen kan prøve å være med han slik vi gjorde?

Gjest Shira :o)

Jenta vår nektet å sykle i nesten hele fjor sommer, for "alle" de andre 6-åringene kunne sykle uten støttehjul unntatt hun. Vi gjorde jo selvfølgelig alt vi kunne for å oppmuntre henne både til å sykle likevel, ikke bry seg så mye hva andre kunne og ikke kunne osv...

Vi var spente når våren kom og støttehjulene fortsatt satt på. Hun fikk seg ny og litt større sykkel, uten støttehjul. Den syklet hun på med hjelp av oss, men gjemte den i garasjen straks hun så ei venninne nærmet seg huset vårt. Den med støttehjul kom frem igjen med jevne mellomrom.

Men så en dag hun hadde vært hos en venninne og observert syklingen hennes, fått prøve hennes sykkel osv. kom hun hjem og sa hun hadde syklet noen meter helt alene. Pappan til venninnen hadde vært med, og han fortalte hun beit tenna sammen og det lyste virkelig av henne "dette får JEG til også" og hun sykla avgårde. Ikke sinna i det hele tatt, slik hun ofte ble i frustrasjon over at hun ikke fikk til når vi skulle hjelpe henne.

Nå sykler hun der hun vil. Opp og ned skråninger, full fart både her og der.

En dag løser deg seg nok for gutten din også, Shira. Kanskje en annen voksen kan prøve å være med han slik vi gjorde?

Det er kanskje det som er løsningen, at en annen går inn, ikke oss.

Så bra at det løste seg for jenta di :o)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...