Dårlig matlyst

[Gjest L.M.T.2007]

Har en sønn på snart 18 år.

Han har i ca tre år slitt med dårlig matlyst,etter en kikhoste.

Nå er han frisk,alle legesjekker er fine.Men han er bare skinn og bein.Må nevne at han og er veldig kresen.I perioder da jeg "skjemmer" han litt bort og maser om spising så hender det at han legger på seg et par kilo.Så han har egentlig en kropp som fint kan legge på seg viss den bare får nok mat.

Nå er problemet at han snart er 18 år og lei av maset mitt.Det forstår jeg godt.Men hvordan greier jeg og se på at gutten er så tynn uten og si noe?Og masing gjør det vel bare verre,eller?Han synest mat er kjedelig og selv glemmer han og spise.Han blir boende hjemme et par år til og jeg håper og gi han litt bedre matvaner før han flytter ut.Hvordan?

[Gjest rutiner, og lage selv]

Hos oss går matlaging og patpakkesmøring på omgang, det gjør at alle involveres i måltidene og matlagingen. Barna er 16 og 18. Matpakkesmøring (til alle fire) og middagslaging går på rundgang, da sluntrer de ikke unna, og får gode rutiner. Hvis du først må lage matpakke til mor, far og søster, lager du en til deg selv også. Og de tre neste dagene blir den laget til deg. Fredag kjøper vi alle mat i kantinen..

(Matpakkene leges kvelden før, og jeg tar dem frem fra kjøleskapet om morgenen, og legger dem frem på benken. Sammen med glass, vitaminpiller, juice, melk, knekkebrød og ost. Alle rekker vitaminen og noe å drikke, de fleste rekker et knekkebrød eller to og noen ganger en kopp te/kaffe også.)

Det samme gjelder middagene, det er mye større intern justis mellom barna, "nåde den" som ikke gir beskjed om at hun ikke er hjemme til middag, når bror har stått og laget den..

På den måten kan de også noen sunne og greie middagsoppskrifter før de flytter hjemmefra.

Det krever litt planlegging, men hvis du allerede brukter mye tid og bekymring på dette, så er det jo mye bedre å bruke tden på å lage en meny-plan, og tilhørende handleliste.

Så bør dere sørge for at det finnes god og sunn mat tilgjengelig til mellommåltidene. Og prøve å slutte å mase.

[Gjest L.M.T 2007]

Hos oss går matlaging og patpakkesmøring på omgang, det gjør at alle involveres i måltidene og matlagingen. Barna er 16 og 18. Matpakkesmøring (til alle fire) og middagslaging går på rundgang, da sluntrer de ikke unna, og får gode rutiner. Hvis du først må lage matpakke til mor, far og søster, lager du en til deg selv også. Og de tre neste dagene blir den laget til deg. Fredag kjøper vi alle mat i kantinen..

(Matpakkene leges kvelden før, og jeg tar dem frem fra kjøleskapet om morgenen, og legger dem frem på benken. Sammen med glass, vitaminpiller, juice, melk, knekkebrød og ost. Alle rekker vitaminen og noe å drikke, de fleste rekker et knekkebrød eller to og noen ganger en kopp te/kaffe også.)

Det samme gjelder middagene, det er mye større intern justis mellom barna, "nåde den" som ikke gir beskjed om at hun ikke er hjemme til middag, når bror har stått og laget den..

På den måten kan de også noen sunne og greie middagsoppskrifter før de flytter hjemmefra.

Det krever litt planlegging, men hvis du allerede brukter mye tid og bekymring på dette, så er det jo mye bedre å bruke tden på å lage en meny-plan, og tilhørende handleliste.

Så bør dere sørge for at det finnes god og sunn mat tilgjengelig til mellommåltidene. Og prøve å slutte å mase.

Takk for nyttig svar!

Var flinke hos oss også lenge,men alt blei så negativt etter at matlysta forsvant.Har nok en del med alderen og gjøre og.

Skal ellers prøve og mase mindre:)