"Foreldrefellen"

[Gjest efoll]

Hvordan unngå å falle i "foreldrefellen" som par, der vi kun tenker på barna, er opptatt av deres ve og vel og glemmer helt oss selv og foreldrene som kjærestepar? Tips og råd? Hva har dere gjort? Funker det?

Har noen av dere prøvd et sånt samlivskurs som foregår på et hotell, der man får være uten barn en helg?

[puttelulle]

Vi har gård og dyr, så det er ikke så lett å komme ifra, men vi har som mål å få til ihvertfall en helg vår og høst, hvor vi er bare vi to. Men det er ikke lett å "sette bort" 3 barn, så det er litt slitsomt å få det til. Men vi har da klart det....

Vi har vært i London, Paris, København, sydentur til Kreta, på hytteturer, Oslo og Trondheim. Det er veldig viktig å ha klare grenser for hvor mye man skal ringe hjem osv. disse dagene, også! Da vi var til Kreta i 1 uke (eldstemann var da enebarn, og bare 11 mnd), måtte vi bestemme oss for å kun ringe hjem 1 gang. For det å ha kontakt med dem der hjemme, var mye verre enn bare å tenke på ham! ;-) Vi visste at han var i trygge hender, og skulle det skje noe med ham, ville vi fått beskjed!

Også har vi noen lørdagskvelder, der tv er bannlyst, og vi lager sein middag til bare oss to. Med vin, stearinlys og matlaging sammen. Alle små ting i hverdagen, som klemmer, koser og litt intime betroelser midt i hverdagen, bidrar også til at kjærlighetsforholdet blomstrer, tross minstens søvnproblemer!,-)

[Gjest prust]

Det er ikke ofte vi har anledning til å reise bort, men det skjer vel kanskje en gang hvert annet år.... Ellers prøver vi å nyte litt seine kvelder med rødvin, og ha noen voksenkvelder sammen med venner i ny og ne....

Vi var på PREP kurs høsten 2003, fra fredag til søndag. Bra opplegg, men akkurat det kurset var på et så tragisk sted - Moi hotell :-(

Vi skal muligens delta på et nytt samlivskurs etter jul - da et opplegg som heter Ekteskapsdialog. Tror det blir bra!

[Gjest EvyM]

Vi har vel gått litt i foreldrefellen tidligere spesielt de første årene med barn var en "unntakstilstand" syns jeg. Tenker da på minimalt med søvn, husbygging, nye jobber osv osv.

Nå som de er litt større (snart 5 og 7) så reiser vi av og til på helgeturer uten barn. Ca 1 gang i året. Sist gang var det han som arrangerte blåtur for meg - vi hadde 10 års bryllupsdag i år. Jeg trodde vi skulle på fjellet og stå på ski, skia var pakket i bilen og alt - men vi endte opp på Color Fantasy til Kiel i stedet. Og han hadde bestilt 2 spa behandlinger til meg... Tror det er noe av det lureste han har gjort, he he. Vi storkoste oss ihvertfall den helgen og det var akkurat som å være nyforelsket igjen.

Vi prøver også å gjøre litt ting hver for oss, men spesielt prøver vi på å ha barnevakt og for eks. gå ut og spise, gå en tur etc. Men det må tenkes på - nå er det visst en stund siden vi har gjort det. Av og til samles vi med naboer/venner og spiller et spill eller bare tar oss et glass vin. Er vi i nabohuset så kan vi bruke babysitter (vi har sånn en vi kan svare tilbake på)

[tzatziki1365380058]

Vi har gård og dyr, så det er ikke så lett å komme ifra, men vi har som mål å få til ihvertfall en helg vår og høst, hvor vi er bare vi to. Men det er ikke lett å "sette bort" 3 barn, så det er litt slitsomt å få det til. Men vi har da klart det....

Vi har vært i London, Paris, København, sydentur til Kreta, på hytteturer, Oslo og Trondheim. Det er veldig viktig å ha klare grenser for hvor mye man skal ringe hjem osv. disse dagene, også! Da vi var til Kreta i 1 uke (eldstemann var da enebarn, og bare 11 mnd), måtte vi bestemme oss for å kun ringe hjem 1 gang. For det å ha kontakt med dem der hjemme, var mye verre enn bare å tenke på ham! ;-) Vi visste at han var i trygge hender, og skulle det skje noe med ham, ville vi fått beskjed!

Også har vi noen lørdagskvelder, der tv er bannlyst, og vi lager sein middag til bare oss to. Med vin, stearinlys og matlaging sammen. Alle små ting i hverdagen, som klemmer, koser og litt intime betroelser midt i hverdagen, bidrar også til at kjærlighetsforholdet blomstrer, tross minstens søvnproblemer!,-)

Reiste dere en uke fra en 11 mnd gammel?

Jeg er delvis imponert, delvis forskrekket Vi har vært altfor lite borte fra våre unger, og må vel innrømme at vi har stupt ut i foreldrefella med alle beina, og armene med....

Satser på at det vil føles lettere å reise fra dem når de blir eldre.