Vil gjerne ha et barn til.

[ingenrynker]

Jeg har et inderlig ønske om å få et barn til før jeg blir for gammel.Jeg er 34 år,og har en gutt på 7 og ei jente på 13.

Problemet ligger i at min mann ikke vil ha fler,jeg har ikke tatt opp denne diskusjonen med han,for jeg vet jeg taper og blir lei meg.

Hvordan skal jeg gå frem for å prøve å overbevise han?Noen tips?

[Gjest Mitt tips]

''Noen tips?:)''

Ja, vær fornøyd med de barna du har, fremfor å presse mannen din til noe han egentlig ikke ønsker.

[Lillemus]

Du _må_ jo snakke med ham da. Kanskje han ikke er så negativ som du tror?

Finn i alle fall ikke på å gå bak ryggen på ham og droppe prevensjonen (om du bruker det) for å lure ham! Det er vel omtrent det sikreste skrittet mot slutten på et forhold.

Men du kan jo ta den vrien at du sier klart og tydelig fra om at du heretter overlater ansvaret for prevensjon til ham.

[pekkaline]

Vel, "to må man være". Så ta en prat med han om din lengsel.

[Gjest gammel-og-ærlig]

"Jeg har et inderlig ønske". Ja, mange har inderlige ønsker de må akseptere og legge fra seg som en sorg de må sørge ferdig.

Èn venninne fikk aldri barn. En annen fikk bare ett.

Du er meget lite lur, dersom du forsøker å overtale mannen din til å få flere barn når han har sagt nei. Be om råd til å takle det ikke selv får bestemme i livet, håndtere din egen lengsel uten at det skal gå utover andre, heller enn å etterspørre tips om å overtale mannen din til å sette barn til verden. Når han ikke vil.

[Gjest prust]

Jeg hadde/til dels har også et sterkt ønske om et barn til. I vinter var jeg veldig opptatt av at vi skulle få det, mannen min ville ikke, og jeg har vel merket at ønsket ikke er sååååå sterkt som det var for et halvt år siden.

Prøver å se fordelene med at de andre barna vokser til, og prøver å fortrenge lengselen etter det fjerde barnet....

Men skulle mannen min, mot formodning, plutselig snu på hælen, og ville ha et barn til, hadde jeg vært hoppende glad!

Men som andre her sier, så er dette noe dere må snakke om sammen. Du må finne ut om han virkelig mener dette krystallklart, eller om han egentlig ikke vet hva han vil, og at han kanskje kunne tenke seg et barn til likevel.

[Sofline]

Jeg skriver under på innlegget til Lillemus. Det er ikke sikkert han er så negativ som du tror. Og å overlate ansvaret om prevensjon til ham er også et alternativ. Så finner dere begge ut hvordan den andre står.

[Gjest ei som var uten håp for et år siden, men gravid i dag!]

Vet ikke om jeg har noen gode råd, vil bare gi deg litt håp...

Jeg var i samme situasjon for et år siden, hadde tenkt mye på saken og kjente at jeg ikke var helt ferdig med å få barn. Var kjempeglad for de to jeg hadde, men følte veldig sterkt at jeg ville ha et barn til. Føler at det å være mamma er det største i livet, og visste at jeg alltid ville føle et slags "savn" hvis jeg ikke fikk et barn til.

Mannen min var helt klar på at det var uaktuellt, og jeg ble ordentlig lei meg. Men jeg er jo ikke gal, så jeg valgte å fokusere på gleden over den flotte familien jeg tross alt har (men inni meg tenkte jeg MASSE på at jeg aldri skulle få bli trebarnsmor...)

Jeg har nok gitt uttrykk for denne sorgen på et eller annet vis også, for etter å ha lokket ut av mannen min årsaken til at han ikke ville ha flere barn (han mener han er for gammel og var redd ungen ville få noen sykdommer pga hans alder) klarte jeg å dreie det inn på adopsjon, og mannen min var litt mer på gli. Men etter å ha vurdert dette en stund (det er ganske mye man må tenke gjennom ved en adopsjon...) sa han plutselig en kveld at han heller ville at vi skulle få et eget barn! Jeg forsikret meg om at han virkelig mente det, og sluttet med p-pillen... Måneden etter ble jeg gravid, og nå er jeg 27 uker på vei med mitt etterlengtede barn nr tre )

Og jeg føler ikke at jeg har lurt mannen min med på noe, når han først har gått med på dette så vet jeg at han er med 100%. Og han er en fantastisk far, så jeg vet at denne ungen kommer til å bli like mye elsket som de andre to gullene våre )

Ikke sikkert det ordner seg like "enkelt" for deg, men jeg kan vel bare konkludere med to ting;

- dersom dette virkelig betyr mye for deg, så skal du sørge for at mannen din forstår det

- ikke la tanken på et barn til overskygge alt du har å være glad for

Lykke til.....

Hilsen