Føler meg som et slips...

[Gjest enig med dere]

Jeg sa også mye stygt da jeg var tenåring,jeg stakk av hjemmefra om natta og min mor var veldig redd og veldig sint.Men jeg mener det at puberteten er ikke enkel for alle,vi blir nesten som monstre.

Så tenker jeg videre at nå som jeg er voksen (er 42) vil jeg ikke såre min mor,jeg er glad i henne selv om mye er vanskelig.Men jeg trenger også å skåne meg selv,det er viktig.

Om min sønn sier stygge ting til meg,han er nå 12, så ville det ikke falle meg inn å klandre han når han har blitt en voksen og kjekk mann.Da synes jeg vi legger alt det der bak oss.Det hadde blitt for dumt om jeg skulle minne han på det i voksen alder,om han var slem mot meg i tenårene.

Så kjære deg,tenk frem -----> vår glad i dine foreldre,om du klarer det,og forsøk å ikke ta igjen.Da synes jeg du skal ha det godt med deg selv :-)

Det var fine ord:) Tusen takk

[mbf]

Det var fine ord:) Tusen takk

Du gledet meg med dine ord også, så ligeså - takk :-)