Griner i terapi :(

[Gjest sjokoladeplaten]

Æsj. Jeg er ikke syk, men det er gubben. Nå har vi begynt med familieterapi, og det er greit. Problemet mitt er at jeg synes det er SÅ vanskelig å snakke om følsomme ting med en fremmed! Selv om terapeuten er en hyggelig mann, nesten faderlig (eller kanskje nettopp derfor?)), blir jeg så fordømt rørt og begynner å grine nesten med det samme! Det er pinlig og jeg får heller ikke sagt det jeg vil i pga alle tårene (og redselen for at tårene skal komme når jeg åpner meg). Terapauten sier at det ikke gjør noe, selvsagt er han vant til litt grining, men jeg griner nesten før jeg kommer inn døra....bare av redsel for å grine liksom....

Finnes det en teknikk som kan hjelpe meg å holde tårene borte? Jeg får ikke like mye ut av en slik time når blir så lett på griner'n.....Jeg er en lettrørt person som gråter en del (er ikke deprimert), har ingen behov for å gjøre dette hos terapeuten, liksom (som kanskje andre har). Synes tårene er veldig svikefulle mot meg

[Gjest xbellax]

Det er vel akkurat derfor du trenger denne terapien du og. La tårene komme du, ikke rush ting -gråt til du er ferdig.

[vanilje]

Er ganske sur for tiden for at jeg griner så lett, så i dag på samtale med behandleren så sa jeg at jeg og tårekanalene ikke er helt enige :-)

Antakelig hjalp det absolutt ingenting, men har det akkurat sånn jeg også, litt omtanke/forståelse og krana settes i gang.