hva skal jeg gjøre?! (litt langt)

[Gjest oj oj oj oj]

Nå er jeg så fortvilet. Har nettopp fått barn nr tre. Eldstemann på 4 er helt uspiselig. Hun har hatt stort oppmerksomhetsbehov i hele sommer men nå etter at babyen kom har det gått helt over støvleskaftet. Hun virker totalt hyper; som om hun har tatt en hel pakke med koffeintabletter e.l. Klarer ikke å sitte i ro ett sekund. Virkelig helt maur. Gjør alt hun ikke får lov til, bruker masse stygge ord, geiper, slår etc. etc. Det virker nesten som om hun ikke puster fordi hun snakker helt febrilsk i ett og maser rundt.

Barna på disse nanny-programmene på tv fremstår som engleindivider i forhold. Hun hører ikke på noenting og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Synes hele situasjonen er fortvilet.

Hun virker ikke sjalu på babyen -hun koser med henne og er bare søt og snill mot henne -når hun har tid. Har ikke vært så interessert i å være med å stelle etc.

Det virker som om hun har et voldsomt sinne også. Hun hyler opp for den minste ting og skriker stygt til folk istedet for å snakke normalt. F.eks satt bestemoren i morges og lekte med lego med henne. På et tidspunkt tok de tak i samme legokloss samtidig og da farer hun opp og skriker til bestemoren: "dumme kjerring-bæsj!!". Jeg blir helt stum...

Hvordan skal jeg ta tak i dette? Har prøvd alvorspraten men det hjelper visst ingenting... Har drøyd litt med "straffe-metoder" (time-out o.l.) fordi det er såpass kort siden fødsel.

[Gjest GA]

Høres jo ut som hun har en reaksjon på å ha blitt storesøster igjen. Har ikke noen gode råd, men prøv å finne en balansegang mellom å holde henne litt stramt og å gi henne masse oppmerksomhet. Håper bestemora skjønte at ungen er i ulage og at den skyllebøtta sikkert ikke var persomlig ment? Har du mulighet til å være sammen med bare 4-åringen en liten stund hver dag?

Forhåpentligvis går det seg til når hun blir vant til den nye situasjonen hjemme.

[Gjest Wita]

"Har drøyd litt med "straffe-metoder" (time-out o.l.) fordi det er såpass kort siden fødsel"

Jeg tror ikke straffemetoder er tingen her nei:) Husk at 4-årsalderen kan være vanskelig for barna og et søsken gjør det ikke lettere. I tillegg til trassalder, kan hun føle seg tilsidesatt. Det er ikke unaturlig det. Hun er fremdeles liten.Hun vil bli sett, kost med og dullet med hun også.

I steden for straffemetoder, ville jeg ha forsøkt det motsatte. Sett henne fanget, hold rundt henne, fortelle hvor glad du er i henne.Snakk i en vennlig tone. Ikke sint og irritabel.

Vet ikke hvordan du gjør ting jeg, men kan tenke meg at du er sliten etter 3 tette barn og da er det lett og bli utålmodig.

[jubalong70]

Det høres ut som om hun reagerer veldig på å ha blitt storesøster igjen.

Jeg tror dere vil tjene på at du avsetter litt ekstra tid til henne. Når babyen sover kan du kanskje gi henne litt ekstre oppmerksomhet, lese litt, kose litt, synge litt?

Og kanskje kan du la være å sprette opp og ta babyen med en gang den skriker hvis du og storesøster driver med noe?

Da jeg var 7 år ble jeg storesøster for første gang. Mor var syk etter fødselen, og det ble en stor overgang for meg.

Hjemme var jeg snill som et lam og hjalp mor med det meste. På skolen (hadde gått 1/2 år i første klasse) avreagerte jeg noe voldsomt. Jeg skulket timer, bråkte i klassen, kjeftet på læreren (som jeg var utrolig glad i) osv.

Både mor og læreren min skjønte hva som foregikk og taklet det bra. Mor snakket litt med meg og prøvde så godt hun kunne å gi meg mer oppmerksomhet. Læreren ga meg ingen straffesanksjoner rent bortsett fra å si at jeg ikke måtte gjøre det jeg gjorde.

Det tok ikke så lang tid før jeg sluttet.

Jeg sier ikke at min situasjon er helt lik den du er i nå, men jeg tror kanskje at handlingsmønsteret til din datter og meg er lignende.

Det er vanskelig å skulle tilpasse seg en ny situasjon. Og mor er gjerne ganske sliten etter en fødsel. (Og særlig når det er 3. mann som har kommet.)

Hvor er pappa'n oppi dette? Kanskje han kan ta litt mer av babystellet når han er hjemme? Kanskje han også kan finne på noe ekstra med de som har blitt storesøsken?

[Gjest ikke unormalt for en 4 åring]

3-4 åringer kan være ganske uspiselige av og til. Har selv minstebarn som har vært slik du beskriver fra 2 til 4.5 år gammel. Og nå begynner det å lette. Barnet bruker mer ord og setninger for å beskrive følelser og sinne og er "flinkere" til å la være å bruke kroppen til å slå rundt seg med og skrike og hyle.

Du må ta tiden til hjelp og sette faste grenser og bruke time-out. Det er ingen vits i å utsette grensesettingen fordi om hun er blitt storesøster.

Men jeg forutsetter selvsagt at hun får den oppmerksomheten som hun skal ha med krav på kosetid med mor og far selvom det er blitt ny baby i hus!