Å reise på besøk med barna- kvier meg så veldig

[Gjest flau mamma]

Har to barn under fem år, og sliter så veldig med motivasjonen for å reise bort. Minsten sutrer veldig, og den eldste er veldig urolig. Det er flaut å være borte hos folk, men kanskje mest fordi jeg føler jeg overreagerer. Jeg klarer bare ikke å overse denne atferden. Jeg forsøker å irettesette eldstemann slik at det blir mellom ham og meg, men han hører dårlig når vi er borte. Han er mye mer rolig når han er hjemme. Jeg forsøker å forberede ham før vi drar om hva han kommer til å møte, og hva vi forventer av ham. Det hjelper lite.

Minstemann er en sutrete liten kar. Han sutrer fordi han ikke kommer opp, eller ned, fordi han ikke vil sitte ved bordet og spie og fordi han vil sitte der storebror sitter osv. Altså, sikkert helt naturlige ting.

Jeg var vel selv en gang i tiden en av de som ble ganske sliten av å ha besøk av folk med barn som gjorde mye ut av seg, og sliter nå med følelsen av at folk gruer seg til vi kommer. Jeg synes det er enklere å bare bli hjemme, men vi kan jo ikke gjøre einstøinger av oss bare pga mine vansker med å takle dette. Noen som har noen gode tips til meg?

[kaffepiken]

Reis på besøk til folk som har barn på samme alder - der vil du møte forståelse og så greier du å slappe bedre av )

Ta med litt av hvert som de små kan holde på med når dere er på besøk. F.eks legge bort noen leker som du så kan ta fram når dere er på besøk. Da er lekene "ferske" og sannsynligheten øker for at ungene kommer til å holde seg beskjeftiget med dem litt lenger.

[Gjest prust]

Jeg synes det er enklere å dra på besøk til folk som har barn selv, enn til folk uten barn.

Jeg syntes også det var slitsomt å ha besøk av familier med barn, før vi fikk det selv, men nå gjør det meg ingenting om andres barn maser og sutrer, fordi jeg vet at mine også kan gjøre det, dersom de er i det lunet.

[Gjest også en mamma]

Senk terskelen litt. Ingen mennesker er perfekte. Ikke en gang andres barn. Ikke forvent at barna dine skal oppføre seg som små porselensdukker.

Det som skjer er at dere kommer inn i en ond sirkel. Du kvier deg for du vet at barna oppfører seg på en måte som du skammer deg over. Og barna gruer seg for de vet at du blir kritisk og er "etter dem" hele tiden. Det blir en selvoppfyllende profeti, og du er den som må bryte ut av sirkelen.

Du skriver at den minste sutrer. Javel. Det gjør vel de fleste barn på den alderen nå og da. Hva pleier å få slutt på sutringen hjemme? Jeg vet ikke hvordan du forbereder deg til besøk - men kanskje du må tenke igjennom hva dere har med? For eksempel hvilke leker barna har med seg. Kanskje finnes det en "yndlingsleke" som får slutt på sutringen, eller kanskje kan dere ha noen ekstra spennende leker som de ikke pleier å ha til vanlig, men som man bare finner fram ved spesielle anledninger, som besøk.

Du sier at den eldste er urolig. Jeg vet ikke hva du legger i det. Jeg tenker kanskje rastløs? Barnet driver rundt, greier ikke sitte i ro som du forventer, maser? Igjen - det samme som over. Ta med interessante ting som barnet kan holde på med. Ved lange besøk hos voksne uten barn - ta med bærbar DVD med hodetelefoner.

Du må være kreativ. Du må tenke ut hva du vet at barna dine liker, hva som skal til for at de roer seg. Sånn som dere har det nå så er ikke besøk hyggelig verken for deg eller barna. Tvert i mot. Alle gruer seg, og går bare og venter på at "motparten" skal gjøre det man forventer. (Barna forventer at du er sur og kritiserer, du forventer at den ene sutrer og den andre er urolig.) Og det skjer - hver gang. Dere må gjøre besøk til noe hyggelig.

Jeg har sett at veldig mange drar på besøk til andre uten å ha med en eneste leke til barna sine. Spesielt til folk som ikke har barn selv er det nesten håpløst. De forventer at barna skal sitte i ro i sofaen uten å mase, uten å klage, uten å avbryte de voksnes samtale. Men også til folk som har barn selv er det lurt å ha med egne leker. Ellers blir det fort konflikter hvis husets barn ikke vil låne bort akkurat DEN leken som gjesten så gjerne vil ha.

Ta med noe barna kan drive på med. Du skriver ikke hvor gamle de er, så det er vanskelig å gi konkrete tips. Men du vet jo selv hva de liker å holde på med hjemme. Unngå bråkete leker (leker med musikk eller lyd, eller instrumenter), unngå ting som er sølete (plastelina, maling...). Til litt større barn vil ofte tegnesaker være god underholdning. En malebok og noen fargestifter. Til en som er litt mindre og i en typisk sutrete alder - ta med noe som barnet kan leke med i sofaen ved siden av deg, sånn at du kan plukke opp når ting faller ned eller hjelpe når barnet ikke får til. F.eks. Duplo - biler, figurer, dyr.