I form etter keisersnitt...

[Dizmo]

Jeg er litt bekymret for ei venninne av meg. Hun fødte tvillinger for tre uker siden etter et helt vanlig komplikasjonsfritt keisersnitt. For det første så nektet hun å ta de utvendige stingene når hun skulle - fordi hun mente at det var aaalt for tidlig - så det har hun fortsatt ikke gjort. Det som derimot bekymrer meg mest er at hun fortsatt stort sett er sengeliggende på grunn av i følge henne selv store smerter. Hun har etter tre uker fortsatt ikke stelt ungene i det hele tatt - det er det faren som gjør. Og hun sier at helsesøster har sagt at hun ikke får trille eller gå tur på en måned ennå. Er dette vanlig? Bekymrer meg at ungene ikke har fått noe morskontakt ennå. Ikke ammer hun heller. Bare pumper så faren mater fra flaske. Må legge til at hun er litt over gjennomsnittet dramaqueen. Er selv mor til flere barn, men har ingen erfaring fra keisersnitt...

Hilsen en bekymret

[mariaflyfly]

Dersom hun har så store smerter at hun fortsatt er sengeliggende etter 3 uker, bør legen sjekke henne. Jeg var oppegående samme kveld og stelte ungen dagen etter, både ved keisersnitt med narkose og andre gang med spinalbedøvelse.

Når det gjelder stingene, er det mest vanlig å bli sydd med selvoppløselig tråd, det blei ihvertfall jeg begge gangene. Da skal man jo ikke ta stingene etterpå.

Har familien kontakt med helsesøster? Har hun vært på hjemmebesøk?

[Dizmo]

Dersom hun har så store smerter at hun fortsatt er sengeliggende etter 3 uker, bør legen sjekke henne. Jeg var oppegående samme kveld og stelte ungen dagen etter, både ved keisersnitt med narkose og andre gang med spinalbedøvelse.

Når det gjelder stingene, er det mest vanlig å bli sydd med selvoppløselig tråd, det blei ihvertfall jeg begge gangene. Da skal man jo ikke ta stingene etterpå.

Har familien kontakt med helsesøster? Har hun vært på hjemmebesøk?

Takk for svar!. De innvendige stingene var selvoppløselige, mens hun skulle visst ta de utvendige. Ja, hun har normal kontakt med helsesøster, men er litt usikker på om hun egentlig forteller hele sannheten til henne.

[fuji1365380447]

Barseldepresjon?

[jubalong70]

Oj, jeg får en følelse av at det er en svangerskapsdepresjon på gang her.

Da jeg fikk førstemann ved keisersnitt, var jeg oppe og gikk omtrent 18 timer etter snittet. Jeg stelte ungen selv fra da av og ammet fra første stund.

Ja, det var vondt den første tiden, men det gikk kjapt over.

Stingene ble tatt den dagen jeg reiste hjem. Tror det var på dag 5 eller noe slikt.

Hvis hun har så store smerter at hun ikke kan gjøre noen ting, så MÅ hun til lege umiddelbart. Da er det noe som ikke er som det skal.

Man blir oppfordret til å komme seg opp og i bevegelse så fort som mulig etter et keisersnitt. Turer er det bare flott å gå på.

Hun skal ikke løfte noe som er tyngre enn barna de første 6 ukene. Dette var litt vanskelig å holde for meg. Husker jeg løftet vogna inn og ut av bilen noen ganger før barnet var 6 uker, men det gikk helt fint

Enten så utnytter hun dette til å ta livet med ro - er skikkelig dramaqueen. Eller så har hun en svangerskapsdepresjon og trenger hjelp - nå!

[Ulrikke]

Her tror jeg det ligger noe annet bak.

Tok hastesnitt tidlig om morgenen, var i dusjen om kvelden. Ikke i toppform, men det gikk da. Dagen etter var jeg oppe og gikk en del, og derfra gikk det bare framover. Reiste hjem etter fire døgn, og etter det gjorde jeg mesteparten selv (bortsett fra det faren gjorde, da).

Prøvde meg på en trilletur på dagen en uke etter snittet, det var ikke vellykket. Husker ikke akkurat hvor lang tid det tok før det gikk bra, men jeg var ihvertfall i helt normalt daglig gjenge fra uka etter liksom...

Hadde ingen utvendige sting, og de innvendige løste seg opp uten at jeg merket noe til det, så det har jeg ikke noe svar på.

Jeg MERKET snittet lenge, mye lenger enn jeg hadde trodd. Men det er forskjell på å kjenne at noe er der og å ha direkte smerter. Tror det var snakk om mange uker, altså... Men som sagt, det sluttet å gjøre vondt lenge før jeg sluttet å kjenne det!

Sier som flere her, det må ligge noe mer bak... Om hun er redd for å gjøre noe "feil", har fått en svangerskapsdepresjon, eller hva det er. Det tok en god stund før morsfølelsen "tok" meg etter snittet, men jeg tok meg jo av barnet som best jeg kunne allikevel - beskyttelsesinstinktet var der selvom morsfølelsen manglet...

[Sofies mamma]

Hun minner meg veldig om meg selv da jeg hadde fødselsdepresjon. Og jeg tror faktisk det er vanskelig for andre å oppdage. Man finner på sine egne ting. Jeg ammet, men gjorde ingen ting annet med barnet før pappa skulle ut i jobb etter tre uker. Jeg var totalt utslitt, hadde veldig vondt i hele kroppen og orket ingenting.

Andre gangen hadde jeg keisersnitt og var i storform dagen etter. Ikke noe vondt noen steder, godt humør og veldig lykkelig. Gikk turer fra 4. dagen etter og gikk nesten hver dag i 15 mnd.

Høres ut som hun sliter fryktelig, kontakten med helsesøster trenger nødvendigvis ikke bety noe som helst.

[Gjest mij]

Sier som de andre - jeg tenker helt klart på fødselsdepresjon. Typisk å ikke klare å knytte seg til babyen. Jeg hadde det samme med førstemann, og orket nesten ikke stelle han mens vi lå på sykehuset, var så greit at pappan gjorde det. Måtte ta meg selv i nakken for å gjøre en innsats. Men amminga var jeg sta på.. Tok lang tid før vi oppdaget at jeg hadde depresjon, kanskjeså lenge som 9-10 mnd etter fødsel. Da jeg var så å si meg selv igjen. (Var ikke så ille hele veien!)

Her bør nok helsestasjon eller fastlege kobles inn, slikt er vanskelig både å oppdage og bearbeide på egen hånd.

[pusi]

Jeg tror det er rett av deg å være bekymret.

Jeg har to keisersnitt, og etter det første fikk jeg atpåtil en kraftig forkjølelse og nøs endel. Nysing og hosting er ikke behagelig nei. I tillegg hadde vi prøvd fødsel først, så jeg var sikkert sliten. Var vel oppe på dag 2, lettere på dag 3. Etter 5 dager tok de stingene og jeg dro hjem. Litt øm enda, slik at det var litt vanskelig å reise seg fra senga, men må man så går det. Hadde en rar følelse i snittet i et halvår, men det var ikke noe som plaget meg i det daglige. Jeg tok bussen til byen med barnet i vogn da han var to uker, og det var ikke noe problem.

Mitt andre keisersnitt var mye enklere. Da var jeg oppe samme ettermiddag, og nede på matsalen og spiste fra neste morgen, et døgn etter operasjonen. Måtte ligge til stingene var tatt på dag 5, men var ikke snauere da jeg kom hjem, enn at jeg tok med babyen i vogna og hentet storebror i barnehagen.