Snakkefobi

[Gjest Snakkefobi]

Hei unnskyld, jeg har et seriøst problem her som jeg vet ikke hvordan jeg kan få løst. Jeg snakker ikke så mye når jeg er sammen med andre, og når jeg åpner munnen vil ingen høre på fordi de mener at det jeg snakkr om er så meningsløst eller at det er uforståelig fordi jeg bruker "1 time" på å forklare eller det er ting som kan skade andres følelser. Og ikke nok med det så er stemmen min så kjederlig også, høres ut som jeg er sur hele tiden, Alle disse problemene har jeg hatt siden jeg var ung, men problemet "utvider seg" jo eldre jeg blir syns jeg.

Er det noen måter jeg kan ordne opp i alt det der, eller ihvertfall noe av det?

[Gjest Revelation 314]

Tja, du kan jo begynne med å skifte ut venneflokken du har nå med noen mer siviliserte. Altså uansett hvor kjedelig en person er (nå aner jeg ikke hvordan du er!), så er det vanlig å lytte etter hva denne har å si, og svare skikkelig på det.

Om man ikke takler det i lengden er det vanlig å si ifra om dette på en måte som ikke involverer noen slags "kritikk". Hvem kan vel noe for at de er kjedelige å høre på.

Kan vel gjette meg fram til at du ikke har så jævla mye selvtillit. Jeg kan anbefale deg å oppsøke mennesker og steder du kan dyrke selvtilliten. Det kan være ting som nye, bedre venner eller en inkluderende gruppe/forening.

Altså hvis man ikke har erfaring i noe, så er man ikke god. Ingen er det. Da er det. Men om de vennene / den omganskretsen du har nå bare forteller deg å holde kjeft, så har du vel ikke noe særlig å hente hos de? For da får du ikke utviklet dette, og da kommer det til å bli sånn resten av livet.

Og det er lettere å endre ting jo yngre man er.

[Gjest Jente31]

Har noen sagt til deg, sånn rett ut, at du er kjedelig og at de ikke vil høre på deg? Eller er dette din egen oppfatning?

Jeg synes dette høres ut som dårlig selvtillit. Og at du ikke er glad i deg selv. Har vært der selv (og er der fortsatt, men ikke lenger i like stor grad, for nå vet jeg mer). Jeg har stor tro på at det går an å løse dette. Men at det er trening som skal til..

Jeg ville bedt om å få komme til en behandler, om jeg var deg. En som kan veilede, gi råd og støtte deg. Og gi deg tilbakemeldinger, både på godt og vondt (ikke _sånn_ vnondt, at det er ment for å såre, men i den hensikt å hjelpe deg).

[Gjest tantesnuppa]

Tja, du kan jo begynne med å skifte ut venneflokken du har nå med noen mer siviliserte. Altså uansett hvor kjedelig en person er (nå aner jeg ikke hvordan du er!), så er det vanlig å lytte etter hva denne har å si, og svare skikkelig på det.

Om man ikke takler det i lengden er det vanlig å si ifra om dette på en måte som ikke involverer noen slags "kritikk". Hvem kan vel noe for at de er kjedelige å høre på.

Kan vel gjette meg fram til at du ikke har så jævla mye selvtillit. Jeg kan anbefale deg å oppsøke mennesker og steder du kan dyrke selvtilliten. Det kan være ting som nye, bedre venner eller en inkluderende gruppe/forening.

Altså hvis man ikke har erfaring i noe, så er man ikke god. Ingen er det. Da er det. Men om de vennene / den omganskretsen du har nå bare forteller deg å holde kjeft, så har du vel ikke noe særlig å hente hos de? For da får du ikke utviklet dette, og da kommer det til å bli sånn resten av livet.

Og det er lettere å endre ting jo yngre man er.

Jeg ville også ha sett meg etter noen andre "venner" har faktisk trekt meg litt unna mine såkalte "venner" selv. venner er noen som står ved din side, så du ser jo fort hvem de er.. :-) Har du en hobby? Det er veldig ofte lurt å komme seg ut å dyrke en hobby/idrett sammens med andre folk som har samme interesser. Da får du noe annet å tenke på, noe som vil gi deg glede og latter i hverdagen.