"Sutring"

[Gjest Krampe i øret]

Jeg merker at det er mange som ikke liker folk som "sutrer". Selv folk som har god kjennskap til psykiatri. NHD mener at det ikke "hjelper å sutre" blant annet.

De samme menneskene er imidlertid imot det som utenforstående ofte kan gjøre, nemlig bare be vedkommende (den som sliter) å "skjerpe seg". "Ta seg sammen".

Det er etter min mening akkurat det man gjør når man ber noen å slutte å sutre. Jeg syns det er avskyelig at mennesker som tror og sier at de er veldig forståelsesfulle har den forakten for enkelte at de faktisk sier "du sliter ikke, du er bare bortskjemt. På tide å bli voksen".

På grunnlag av hva man selv oppfatter???

Jeg har bare EN ting å fortelle. Skal man støtte et annet menneske så kan du ikke drive å ovenfra-ned definere det på en annen måte enn hva det selv gjør.

Du har ikke noe med å definere andre mennesker engang.

Har du ikke noe som ikke er nedbrytende å si så kan du holde kjeft.

Hørte en gang noe skikkelig tåpelig... det var noen unger som dreiv mye med mobbing. De mente de IKKE gjorde noe galt, slik de så det hadde de nemlig et ansvar for å få andre mennesker (som de mobbet) til å innse at de var stygge og ekle. Blant annet.

Det var en anekdote.

[Gjest sjokoladeplaten]

Det siste om ungene som mobbet var grusomt.

Jeg er pårørende til en psykisk syk person. Jeg vil bare si at det er ikke lett. Det er ikke lett når en person bla sutrer hele tiden. er grinete, sint, oppfarende og mye annet som jeg ikke orker å skrive om. Da er det ikke lett å være forståelsesfull, trøstende, omsorgsfull etc i det uendelige. Det må nesten behandlere være! Til tross for sykdom, så må man kunne stille noen krav til mennesker. Eller?

Det blir nesten som i bibelen, at vi skal vende det andre kinnet til helle tiden. Det går en stund, men så blir det for mye. Det er ikke lett å være positiv og hyggelig til en person som selv aldri er det.

Men ikke misforstå meg. Jeg mener at alle mennesker fortjener å bli lyttet til og få den støtten de trenger. Særlig psykisk syke. Men å bare høre på evigvarende sutring hele tiden vet jeg ikke om er den "rette medisin".....

[Gjest Krampe i øret]

Det siste om ungene som mobbet var grusomt.

Jeg er pårørende til en psykisk syk person. Jeg vil bare si at det er ikke lett. Det er ikke lett når en person bla sutrer hele tiden. er grinete, sint, oppfarende og mye annet som jeg ikke orker å skrive om. Da er det ikke lett å være forståelsesfull, trøstende, omsorgsfull etc i det uendelige. Det må nesten behandlere være! Til tross for sykdom, så må man kunne stille noen krav til mennesker. Eller?

Det blir nesten som i bibelen, at vi skal vende det andre kinnet til helle tiden. Det går en stund, men så blir det for mye. Det er ikke lett å være positiv og hyggelig til en person som selv aldri er det.

Men ikke misforstå meg. Jeg mener at alle mennesker fortjener å bli lyttet til og få den støtten de trenger. Særlig psykisk syke. Men å bare høre på evigvarende sutring hele tiden vet jeg ikke om er den "rette medisin".....

Jeg tror du misforstår hva jeg mener litt.

Sett at man lever sammen med en som sliter psykisk, og du opplever denne personen som skikkelig slitsom. Da ville jeg sagt at det rette/beste var å forklare personen dette. At du syns det er slitsomt. Jeg tror faktisk ikke mennesker som er slik tenker så mye over hvordan de oppfattes av andre. Da er det nødvendig at de får vite dette.

Det som derimot IKKE er riktig/bra er å bruke ord som "barnslig", "bortskjemt". Med andre prøve å fortelle mennesket hvordan det er.

Jeg syns det å dreie problemfokus inn på hvordan _den andre_ er, istedet for hva _du_ føler, er skikkelig umodent og uforsvarlig.

Det er bare ett menneske som vet hvordan en selv har det. Det er selvsagt deg selv. Det oppleves som overtramp når andre mennesker prøver å forklare DEG hvordan DU er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er din definisjon av å sutre?

[Gjest ammiaia]

kanskje du legger en annen mening i ordet "sutre", en NHD. For han skrev hva han mente med det en gang, og det var bla. det at en bare klager i det uendelige uten å ville gjøre noen ting som helst for å bedre det.

[Gjest Krampe i øret]

Hva er din definisjon av å sutre?

Jeg har ingen definisjon på "sutring" jeg. Det er ikke jeg som bringer det på banen.

Ta dette TV-programmet "911 Nanny" ("SOS barnevakten" eller noe slikt) som går/gikk på TV3 eller TVN. Der lærer foreldre at om unger skriker, bråker, eller hva det skal være, så har det en årsak. Og for å løse problemet må man finne denne årsaken, og gjøre noe med den.

Men når voksne "sutrer", så "er det bare sutring for å sutre" (hva som menes med slike utsagn syns jeg er mystisk, men? Det er vel ingenting man gjør bare for å gjøre det? Alt har vel en årsak?).

Jeg syns dette er skikkelig ulogisk. Det er jo helt greit å feks si at "nei, dette maset orker jeg ikke". Men det er det vel ikke så ofte man hører at folk sier?

Mennesker som "sutrer" har like mye krav på en voksen og ærlig tilbakemelding. Mange vil kanskje hevde at de oppfører seg som barn. Vel, da hjelper det ikke mye å behandle de som barn.

Man blir nemlig akkurat den folk behandler deg som.

[Gjest Krampe i øret]

kanskje du legger en annen mening i ordet "sutre", en NHD. For han skrev hva han mente med det en gang, og det var bla. det at en bare klager i det uendelige uten å ville gjøre noen ting som helst for å bedre det.

Tja... tror egentlig alle vil ha det så bra som mulig jeg da. Det er vel det som driver oss.

Så i min verden finnes det ikke mennesker som ikke har noe ønske om å gjøre noe med problemene sine.

Det blir enten "klarer ikke gjøre noe med problemene" eller "skjønner ikke at det er / hva som er problemer / problemet / problemene".

[cathlin]

Er enig i at det ikke er bra å ha en ovenfra og ned-holdning.

Og heller ikke å kutte all sutring over en kam og fordømme den. Det blir veldig svart/hvitt.

Det er mer intreressant å se på hva sutringen kommer av, hva slags funksjon den har (for den som sutrer).

Når det gjelder "ta deg sammen"- frasen, tror jeg det kommer veldig an på _hvem det er som sier det, og _når_ det sies, og _hva som er intensjonen bak det. -for hvordan det blir oppfattet.

[Gjest Revelation 314]

Er enig i at det ikke er bra å ha en ovenfra og ned-holdning.

Og heller ikke å kutte all sutring over en kam og fordømme den. Det blir veldig svart/hvitt.

Det er mer intreressant å se på hva sutringen kommer av, hva slags funksjon den har (for den som sutrer).

Når det gjelder "ta deg sammen"- frasen, tror jeg det kommer veldig an på _hvem det er som sier det, og _når_ det sies, og _hva som er intensjonen bak det. -for hvordan det blir oppfattet.

Ja jeg er enig i at endel/mange nok faktisk vil LIKE å bli fortalt at de skal "ta seg sammen". Det kan virke bedre enn "trøsting", noe som får de fleste til å føle seg mindreverdig.

Men det er vel ikke akkurat det jeg kritiserer. Jeg syns mange klarer å analysere seg frem til at mennesker som sutrer egentlig ikke har det så ille. For det er den som IKKE skriker som er hardest såret.

Dette prinsippet kan nok ofte gjelde om det er snakk om fysiske, skutte skader, men jeg tviler på om det er brukbart på mer sjelelig smerte.

Tenk om det er slik. Et menneske begynner med å sutre mye. Så blir personen bare mer og mer avvist på grunn av dette. Siden sutringen var et utrykk for at personen ville ha hjelp, og dette ikke virket, tar personen det til neste nivå. Nå bruker han/hun kniven på armene sine.

Sånn jeg ser det er det umulig å være sikker på noe som helst angående et annet menneske enn deg selv.

[cathlin]

Ja jeg er enig i at endel/mange nok faktisk vil LIKE å bli fortalt at de skal "ta seg sammen". Det kan virke bedre enn "trøsting", noe som får de fleste til å føle seg mindreverdig.

Men det er vel ikke akkurat det jeg kritiserer. Jeg syns mange klarer å analysere seg frem til at mennesker som sutrer egentlig ikke har det så ille. For det er den som IKKE skriker som er hardest såret.

Dette prinsippet kan nok ofte gjelde om det er snakk om fysiske, skutte skader, men jeg tviler på om det er brukbart på mer sjelelig smerte.

Tenk om det er slik. Et menneske begynner med å sutre mye. Så blir personen bare mer og mer avvist på grunn av dette. Siden sutringen var et utrykk for at personen ville ha hjelp, og dette ikke virket, tar personen det til neste nivå. Nå bruker han/hun kniven på armene sine.

Sånn jeg ser det er det umulig å være sikker på noe som helst angående et annet menneske enn deg selv.

Skjønner ikke hva du mente med at trøsting får de fleste til å føle seg mindreverdige.

Ellers er jeg enig (hvis jeg har skjønt det rett) at personen sitter med svarene selv, og det er bedre å spørre vedkommende med en åpen holdning om svarene, i stedet for å forhåndsdømme forskjellige uttrykksformer vedkommende har.

[Gjest Krampe i øret]

Skjønner ikke hva du mente med at trøsting får de fleste til å føle seg mindreverdige.

Ellers er jeg enig (hvis jeg har skjønt det rett) at personen sitter med svarene selv, og det er bedre å spørre vedkommende med en åpen holdning om svarene, i stedet for å forhåndsdømme forskjellige uttrykksformer vedkommende har.

Med at "de fleste føler seg mindreverdige om de blir møtt med trøst" mener jeg at de blir "barn" ovenfor en "voksen".

Det å sitte å si feks "uff dette var helt forferdelig! hvordan klarer du det? men du skal se det går så bra atte" det er en situasjon man finner igjen hos barn i forhold til foreldre.

Mange voksne syns sikkert det er godt å bli behandlet sånn. Men det er hemmende likevel.

[Orio]

Tja... tror egentlig alle vil ha det så bra som mulig jeg da. Det er vel det som driver oss.

Så i min verden finnes det ikke mennesker som ikke har noe ønske om å gjøre noe med problemene sine.

Det blir enten "klarer ikke gjøre noe med problemene" eller "skjønner ikke at det er / hva som er problemer / problemet / problemene".

Alle vil nok ha det så bra som mulig, men det er slett ikke alle som vil ofre noe for å gjøre det mulig.

[Gjest Jente31]

kanskje du legger en annen mening i ordet "sutre", en NHD. For han skrev hva han mente med det en gang, og det var bla. det at en bare klager i det uendelige uten å ville gjøre noen ting som helst for å bedre det.

Nhd svarte meg på dette en gang i fjor. Jeg har klippet det ut. Var det dette du mente?

''Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

– Nils Håvard Dahl, psykiater''

[Gjest Revelation 314]

Alle vil nok ha det så bra som mulig, men det er slett ikke alle som vil ofre noe for å gjøre det mulig.

Hm. Syns du ikke det du sier er litt selvmotsigende? På den ene siden vil alle ha det så bra som mulig. På den andre siden så er de ikke villige til å gjøre noe for å oppnå dette.

For meg er det i alle fall noe som skurrer.

Hvis de vil ha det så bra som mulig, men ikke er villige til å gjøre noe for dette, så må det vel være at de ikke forstår AT de må gjøre noe.

Da blir det vel mer i retning av følgende situasjon: en 9-åring sitter på skolebenken og får ikke matteoppgavene til. Så kommer læreren og sier "skjerp deg" og "ikke vær så barnslig, se nå til å gjøre oppgavene".

Noen unger bare driter i leksene. Jeg innrømmer det. Men nå er det jo snakk om ens egen lykke. Barna driter jo i leksene fordi de ikke tror det er viktig for deres lykke.

[Gjest Revelation 314]

Nhd svarte meg på dette en gang i fjor. Jeg har klippet det ut. Var det dette du mente?

''Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

– Nils Håvard Dahl, psykiater''

Hvorfor tror du personene gjør dette da? Fordi det "bare er festlig" å gjøre det, kanskje?

Nei. Alt vi velger å si til andre har en baktanke. Det er noe vi vil med alt. Om en person "syter", så er det vel fordi personen ikke skjønner at det er så mye lurere å oppnå ting om man oppfører seg mer "akseptabelt".

[Gjest xbellax]

Hm. Syns du ikke det du sier er litt selvmotsigende? På den ene siden vil alle ha det så bra som mulig. På den andre siden så er de ikke villige til å gjøre noe for å oppnå dette.

For meg er det i alle fall noe som skurrer.

Hvis de vil ha det så bra som mulig, men ikke er villige til å gjøre noe for dette, så må det vel være at de ikke forstår AT de må gjøre noe.

Da blir det vel mer i retning av følgende situasjon: en 9-åring sitter på skolebenken og får ikke matteoppgavene til. Så kommer læreren og sier "skjerp deg" og "ikke vær så barnslig, se nå til å gjøre oppgavene".

Noen unger bare driter i leksene. Jeg innrømmer det. Men nå er det jo snakk om ens egen lykke. Barna driter jo i leksene fordi de ikke tror det er viktig for deres lykke.

Det Orio sier er korrekt, alle vil ha det bra- men slettes ikke alle er villig til å gjøre noe(som helst) for å få det bedre, faktisk så trives en del i sin "miserable" tilværelse. Definisjonen NHD kom med om sutring er treffende, slike mennesker kan trenge et velmenende spark bak i blant, ikke kos og trøst.

[Gjest Revelation 314]

Det Orio sier er korrekt, alle vil ha det bra- men slettes ikke alle er villig til å gjøre noe(som helst) for å få det bedre, faktisk så trives en del i sin "miserable" tilværelse. Definisjonen NHD kom med om sutring er treffende, slike mennesker kan trenge et velmenende spark bak i blant, ikke kos og trøst.

Og dette gjelder absolutt ALLE som "sutrer"? Du/dere utelukker at det finnes andre typer mennesker enn de som på et barnslig vis prøver å oppnå noe de ikke er bevisst hva er?

[tjohei]

Denne tankegangen er ikke ukjent blant folk. Det er mye diskriminering i samfunnet vårt. Bare det som er in og konvensjonelt er akseptert.

[Gjest Lilla29]

Jeg har ingen definisjon på "sutring" jeg. Det er ikke jeg som bringer det på banen.

Ta dette TV-programmet "911 Nanny" ("SOS barnevakten" eller noe slikt) som går/gikk på TV3 eller TVN. Der lærer foreldre at om unger skriker, bråker, eller hva det skal være, så har det en årsak. Og for å løse problemet må man finne denne årsaken, og gjøre noe med den.

Men når voksne "sutrer", så "er det bare sutring for å sutre" (hva som menes med slike utsagn syns jeg er mystisk, men? Det er vel ingenting man gjør bare for å gjøre det? Alt har vel en årsak?).

Jeg syns dette er skikkelig ulogisk. Det er jo helt greit å feks si at "nei, dette maset orker jeg ikke". Men det er det vel ikke så ofte man hører at folk sier?

Mennesker som "sutrer" har like mye krav på en voksen og ærlig tilbakemelding. Mange vil kanskje hevde at de oppfører seg som barn. Vel, da hjelper det ikke mye å behandle de som barn.

Man blir nemlig akkurat den folk behandler deg som.

Hei Krampe, jeg synes dette var et interessant tema!

Det er (for meg) et hav av forskjell mellom å snakke om problemer og det å sutre. De fleste ser vel på 'sutring' som noe negativt, og slik jeg ser det er det nettopp det. Min definisjon på sutring er følgende: Gjentatt klaging over et stort eller lite problem som man selv ikke forsøker å fikse. Dermed mener jeg ikke at å snakke om sine problemer er å 'sutre', tvert imot! Ved å snakke om saker kan en jo ta til seg ny lærdom og dermed stå sterkere til å gjøre noe med det aktuelle problemet. 'Sutrere' gjør det motsatte; tar ikke til seg hva som blir sagt, men forventer likevel å kunne messe om sitt problem til det kjedsommelige. (Barn blir forresten i denne sammenheng en helt annen sak, for de har andre uttrykksformer enn oss voksne)

Du skrev: "Man blir nemlig akkurat den folk behandler deg som." Det MÅ jeg kommentere, for det er helt feil. Man blir nemlig akkurat den man ønsker, gjennom å behandle folk på samme måte man selv vil bli behandlet. Det handler om respekt, og rett dose gi og ta.

[Gjest Revelation 314]

Hei Krampe, jeg synes dette var et interessant tema!

Det er (for meg) et hav av forskjell mellom å snakke om problemer og det å sutre. De fleste ser vel på 'sutring' som noe negativt, og slik jeg ser det er det nettopp det. Min definisjon på sutring er følgende: Gjentatt klaging over et stort eller lite problem som man selv ikke forsøker å fikse. Dermed mener jeg ikke at å snakke om sine problemer er å 'sutre', tvert imot! Ved å snakke om saker kan en jo ta til seg ny lærdom og dermed stå sterkere til å gjøre noe med det aktuelle problemet. 'Sutrere' gjør det motsatte; tar ikke til seg hva som blir sagt, men forventer likevel å kunne messe om sitt problem til det kjedsommelige. (Barn blir forresten i denne sammenheng en helt annen sak, for de har andre uttrykksformer enn oss voksne)

Du skrev: "Man blir nemlig akkurat den folk behandler deg som." Det MÅ jeg kommentere, for det er helt feil. Man blir nemlig akkurat den man ønsker, gjennom å behandle folk på samme måte man selv vil bli behandlet. Det handler om respekt, og rett dose gi og ta.

Med utgangspunkt i din definisjon av sutrende mennesker. Det du sier om de. Hvorfor gjør de egentlig sånn? Hvorfor oppfører de seg sånn?

Er det fordi de blir populære? Rike? Pene? Lykkelige?

jeg skjønner bare ikke hvordan det går av å ekskludere "sutrere" fra gruppen "mennesker som fortjener støtte". Hva er det de er ute etter, for å si det sånn? Jeg syns ikke det gir noen mening i å ikke si at de "ikke klarer å gjøre noe med problemene" eller "ikke skjønner hva de holder på med, hva som er problemet, eller at de har problemer".

Jeg syns heller ikke jeg har fått noen utkast til forklaringsmodell på hvorfor det finnes slike mennesker dere påstår at det finnes? Det er jo ganske viktig da... å ikke skylde alt på "noe uforklaring".

Sitat: "Man blir nemlig akkurat den man ønsker, gjennom å behandle folk på samme måte man selv vil bli behandlet."

Jeg føler rimelig sterkt på dette med at alle er produkter av ytre forhold. Med utgangspunkt i vitenskapen kan man jo med rette si at det er godt hold i teoriene om at individet er et produkt av arv og miljø - dette har du sikkert hørt snakk om tidligere.

Trenger selvsagt ikke dyrke dette 100%, men det blir litt rart når folk kommer å slår fast sannheten om at det er "helt feil", liksom...