et farlig spill

[Gjest pasienten selv]

Definisjonsmakt og vrangforestillinger i pasient-behandlerrelasjon. Limet som holder relasjonen sammen er som en silent agreement om at den ene er sterk den andre svak. Begge ønsker dette. Hvis denne maktbalansen forrykkes, vil behovet for hverandre sakte viskes ut.

Avhengigheten er blitt dobbel, og dobbelt så farlig. Relasjonen er blitt hermetisk, med egne spilleregler. Det hele er blitt et hemmelig spill, der ordene, symptomene og diagnosene som brukes er så kraftige og usanne at man ikke risikerer å måtte skilles hvis trygdevesenet foretar ettersyn. Den ene skriver absurditeter ned i journalen og limer med det pasienten fast i stolen. Behandlerens definisjoner og påstander om vrangforestillinger og realitetsbrister aksepteres som betaling for denne kontakten. Passivitet og hengivenhet forveksles med beundring og omsorg. Pasienten tar sjelden til motmæle, og skriver en og annen signatur om samtykke og enighet vel vitende om at det hele er feil og en gedigen konstruksjon fra ende til annen. Det er blitt til et livsfarlig spill, et spill for å kunne opprettholde en relasjon som hører hjemme et annet sted.

[Melba1365380968]

Filosoferer du fritt?

Eller beskriver du ditt eget forhold til din behandler?