Mobiltelefon - 3.klasse??

[laban]

Derfor passer man på å kjøpe noe riktig billig på kampanjetilbud og å lærer barna litt kritisk tenkning i forhold til hvor de tar med seg telefonen.

En tråløs hustelefon greier man forresten fint å miste i spagettigryta, ut vinduet eller i do. ;-)

Men man glemmer den nok ikke på lekeplassen.

En pakke lego kan fort koste mer enn en telefon... Og der er det fullt av bitte små spesialdeler som må være der for at noe som helst skal funke. De kan bli borte før uhyret er bygd ferdig første gang.

mvh

Alle barn er ikke like mottakelige for å lære kritisk tenkning / selvinnsikt rundt temaene vimsing, misting og glemming. Det betyr ikke alltid at foreldrene ikke har forsøkt.

Men altså, jeg har heller ikke noe sterkt følelsesmessig engasjement på mobiltelefonområdet. Det er så mange ulike situasjoner som skaper forskjellige behov.

[double]

Men hvis man vet hvor barnet oppholder seg og de ikke har fasttelefon og heller ikke vil gi fra seg nummeret til meg så har jeg ikke mulighet til å få tak i ungen. Og når de attpåtil nekter ungen å gå hjem til bestemt tid fordi de synes det er tidlig så er det ikke lett. Skal jeg ringe barnevernsvakta hver gang da for at de skal hente ham.

Jeg har ikke tatt hensyn til spesielle tilfeller i mitt svar til PieLill. Det finnes unntak hvor f.eks en mobiltelefon vil være å regne som et verdifullt hjelpemiddel, men for de fleste er det jo ikke sånn.

[PieLill]

Alle barn er ikke like mottakelige for å lære kritisk tenkning / selvinnsikt rundt temaene vimsing, misting og glemming. Det betyr ikke alltid at foreldrene ikke har forsøkt.

Men altså, jeg har heller ikke noe sterkt følelsesmessig engasjement på mobiltelefonområdet. Det er så mange ulike situasjoner som skaper forskjellige behov.

Det er vel det som er noe av poenget mitt.

Utgangspunket for tråden er det jeg oppfatter som en mild kritikk av andre foreldres valg, og et forsøk på å finne regler for hvor gamle barn må være før de kan få mobiltelefon.

For meg er det et praktisk spørsmål som ikke har noe med aldersprinsipper å gjøre. Det er en avveining av nytte kontra kostnad (mulig ødeleggelse og tap medregnet i kostnaden). Der vil fasiten variere ganske uavhengig av alder.

Jeg synes mobil gjøres til en mye større, mer komplisert og skumlere sak enn det behøver å være. Det er bare en telefon.

mvh

[PieLill]

Jeg har ikke tatt hensyn til spesielle tilfeller i mitt svar til PieLill. Det finnes unntak hvor f.eks en mobiltelefon vil være å regne som et verdifullt hjelpemiddel, men for de fleste er det jo ikke sånn.

Jeg tror kanskje folk bedømmer best selv hva de synes er så nyttig at de gidder å bruke penger på det. Det som har liten verdi for deg, synes andre er svært nyttig.

Blir det ikke å sitte vel høyt på sin høye hest og dømme andre som ikke prioriterer som deg.

Hvorfor i hele vide verden er det forresten så mye bedre å stå og gaule ut gjennom vinduet eller fly bygda rundt å lete etter en unge, enn å plukke opp en telefon? Så kan man bruke tiden til mer produktive ting sammen med barna.

mvh

[Dorthe]

Jeg har ikke tatt hensyn til spesielle tilfeller i mitt svar til PieLill. Det finnes unntak hvor f.eks en mobiltelefon vil være å regne som et verdifullt hjelpemiddel, men for de fleste er det jo ikke sånn.

I byer tror jeg de fleste synes det er nødvendig. Jeg har vært i mange bakgårder og lett etter de store ungene når de var små. Enda den gangen var det mest normale mennesker som bodde her og alle hadde fasttelefon og alle ga ut nummeret sitt til andre ungers foreldre.

[double]

Jeg tror kanskje folk bedømmer best selv hva de synes er så nyttig at de gidder å bruke penger på det. Det som har liten verdi for deg, synes andre er svært nyttig.

Blir det ikke å sitte vel høyt på sin høye hest og dømme andre som ikke prioriterer som deg.

Hvorfor i hele vide verden er det forresten så mye bedre å stå og gaule ut gjennom vinduet eller fly bygda rundt å lete etter en unge, enn å plukke opp en telefon? Så kan man bruke tiden til mer produktive ting sammen med barna.

mvh

Jeg har ikke dømt foreldre som kjøper mobiltelefoner til barna sine. Jeg sier bare hva jeg mener, akkurat som du og alle andre gjør. Det er vel ikke nødvendig å stemple meg bare fordi jeg mener noe annet enn flertallet?

Jeg har hatt behov for kontroll på mine barn og da strekker faktisk ikke en mobiltelefon til. Med å legge "ansvaret" over på en telefon så har jeg null kontroll. Jeg må ut og hente, for jeg trenger å vite hvor barna bruker (eller kan finne på) å oppholde seg.. og når bilen ikke strekker til og jeg må ut å gå, og så i skogen, så gjøre jeg det.

Ungene mine er veldig fornøyd med å ha en mor som går ut og finner dem hvis det er nødvendig. Og jeg vet at en del av vennenne deres ønsker at deres foreldre hadde orket å gjøre det samme. Ved å gå ut og se hvor barna bruker å være kan man faktisk også fortelle dem at en bryr seg. Å kontakte dem på mobil for å få dem hjem, kan aldri gi de samme signalene som å møte opp selv.

Jeg vet ikke hvor de er og hvor de bruker å være, jeg vet hvor de egentlig er, egentlig bruker å være og hvem de egentlig bruker å være sammen med. Uten at jeg hadde sett dette selv kunne de lurt meg trill rundt og jeg hadde mistet kontrollen.

[Gjest kvinne 46]

Jeg har ikke dømt foreldre som kjøper mobiltelefoner til barna sine. Jeg sier bare hva jeg mener, akkurat som du og alle andre gjør. Det er vel ikke nødvendig å stemple meg bare fordi jeg mener noe annet enn flertallet?

Jeg har hatt behov for kontroll på mine barn og da strekker faktisk ikke en mobiltelefon til. Med å legge "ansvaret" over på en telefon så har jeg null kontroll. Jeg må ut og hente, for jeg trenger å vite hvor barna bruker (eller kan finne på) å oppholde seg.. og når bilen ikke strekker til og jeg må ut å gå, og så i skogen, så gjøre jeg det.

Ungene mine er veldig fornøyd med å ha en mor som går ut og finner dem hvis det er nødvendig. Og jeg vet at en del av vennenne deres ønsker at deres foreldre hadde orket å gjøre det samme. Ved å gå ut og se hvor barna bruker å være kan man faktisk også fortelle dem at en bryr seg. Å kontakte dem på mobil for å få dem hjem, kan aldri gi de samme signalene som å møte opp selv.

Jeg vet ikke hvor de er og hvor de bruker å være, jeg vet hvor de egentlig er, egentlig bruker å være og hvem de egentlig bruker å være sammen med. Uten at jeg hadde sett dette selv kunne de lurt meg trill rundt og jeg hadde mistet kontrollen.

Mobilen er kun eit hjelpemiddel. Man kan også gjere dei andre tinga du nemner. Det er koseleg å møte opp og hente ungen også - å gå heim hand i hand. Eller hente storebror med kamerater etter ein dans - småbrisne og i godt humør (men då har dei gjerne brukt mobilen og ringt etter meg først ;-))

[double]

Mobilen er kun eit hjelpemiddel. Man kan også gjere dei andre tinga du nemner. Det er koseleg å møte opp og hente ungen også - å gå heim hand i hand. Eller hente storebror med kamerater etter ein dans - småbrisne og i godt humør (men då har dei gjerne brukt mobilen og ringt etter meg først ;-))

Ja, det går selvsagt ann å kombinere også

Stort sett det jeg ser er foreldre som ikke bryr seg og som lar mobilen ta over ansvaret, hvis du skønner? Er ikke like god på å få frem det jeg ønsker å si (skrive) bestandig.

Jeg ser jo ting ut fra eget ståsted, hvordan det fungerer her vi bor, med mine barn og med min oppvekst. Mobiltelefoner er en ganske ny ting og mine "metoder" lærte jeg fra min mor og måten hun gjorde det på (før mobilens inntog).

Å kombinere høres helt greit ut for meg. Jeg kombinerer jo selv nå som barna har blitt store. Men å kjøpe mobil til minste på 7 år fordi "alle andre" gjør det, det er ikke min stil og jeg ser på det som totalt unødvendig.

[double]

I byer tror jeg de fleste synes det er nødvendig. Jeg har vært i mange bakgårder og lett etter de store ungene når de var små. Enda den gangen var det mest normale mennesker som bodde her og alle hadde fasttelefon og alle ga ut nummeret sitt til andre ungers foreldre.

Det kan du godt ha rett i.. jeg har jo ingen erfaring med å oppdra barn i storbyer, så jeg vet ikke hvordan det er.

Har selv vokst opp et lite stykke utenfor Oslo, men det blir ikke riktig det samme. Og uansett om jeg var på mange buss og trikketurer til byen på den tiden, så kan det neppe sammenlignes med hvordan Oslo er i dag.

Fint at du skrev det Dorte, for det er sånt jeg ikke er så flink til å tenke over

[PieLill]

Jeg har ikke dømt foreldre som kjøper mobiltelefoner til barna sine. Jeg sier bare hva jeg mener, akkurat som du og alle andre gjør. Det er vel ikke nødvendig å stemple meg bare fordi jeg mener noe annet enn flertallet?

Jeg har hatt behov for kontroll på mine barn og da strekker faktisk ikke en mobiltelefon til. Med å legge "ansvaret" over på en telefon så har jeg null kontroll. Jeg må ut og hente, for jeg trenger å vite hvor barna bruker (eller kan finne på) å oppholde seg.. og når bilen ikke strekker til og jeg må ut å gå, og så i skogen, så gjøre jeg det.

Ungene mine er veldig fornøyd med å ha en mor som går ut og finner dem hvis det er nødvendig. Og jeg vet at en del av vennenne deres ønsker at deres foreldre hadde orket å gjøre det samme. Ved å gå ut og se hvor barna bruker å være kan man faktisk også fortelle dem at en bryr seg. Å kontakte dem på mobil for å få dem hjem, kan aldri gi de samme signalene som å møte opp selv.

Jeg vet ikke hvor de er og hvor de bruker å være, jeg vet hvor de egentlig er, egentlig bruker å være og hvem de egentlig bruker å være sammen med. Uten at jeg hadde sett dette selv kunne de lurt meg trill rundt og jeg hadde mistet kontrollen.

"Jeg har ikke tatt hensyn til spesielle tilfeller i mitt svar til PieLill. Det finnes unntak hvor f.eks en mobiltelefon vil være å regne som et verdifullt hjelpemiddel, men for de fleste er det jo ikke sånn."

Her gjør du deg jo nettopp til dommer over andres valg.

mvh

[double]

"Jeg har ikke tatt hensyn til spesielle tilfeller i mitt svar til PieLill. Det finnes unntak hvor f.eks en mobiltelefon vil være å regne som et verdifullt hjelpemiddel, men for de fleste er det jo ikke sånn."

Her gjør du deg jo nettopp til dommer over andres valg.

mvh

''Her gjør du deg jo nettopp til dommer over andres valg.''

Hva mener du med det?

[PieLill]

''Her gjør du deg jo nettopp til dommer over andres valg.''

Hva mener du med det?

Du setter kriteriene for når det er greit/nyttig og/eller nødvendig å utstyre ungene med mobil. "..., men for de fleste er det ikke sånn." Det må være spesielt godkjente begrunnelser som passer med dine verdier.

mvh

[double]

Du setter kriteriene for når det er greit/nyttig og/eller nødvendig å utstyre ungene med mobil. "..., men for de fleste er det ikke sånn." Det må være spesielt godkjente begrunnelser som passer med dine verdier.

mvh

''Du setter kriteriene for når det er greit/nyttig og/eller nødvendig å utstyre ungene med mobil. "..., men for de fleste er det ikke sånn." Det må være spesielt godkjente begrunnelser som passer med dine verdier.''

Nei, det er du som misforstår meg. Du kjenner meg ikke i det hele tatt og tillegger meg "egenskaper" som jeg ikke har. Jeg har aldri sagt et ondt ord hverken om eller til foreldre som har kjøpt mobil til barna sine, uansett alder.

Jeg skriver om meg og mitt og mine meninger. Jeg dikterer ikke for andre hva de skal gjøre. Jeg legger meg ikke borti om andre kjøper mobil (eller annet) til barna sine, men hvis noen spør om min mening så sier jeg hva jeg mener. Det er stor forskjell på det og på å fortelle andre hva de skal gjøre eller dømme dem ut fra valgene de tar.

Når jeg skrev om "verdifullt hjelpemiddel" tenkte jeg på et hjelpemiddel i den forstand at man faktisk også kan få det innviget fra hjelpemiddelsentralen. Jeg skrev "spesielle tilfeller" og trodde derfor ikke det skulle bli misforstått.

[PieLill]

''Du setter kriteriene for når det er greit/nyttig og/eller nødvendig å utstyre ungene med mobil. "..., men for de fleste er det ikke sånn." Det må være spesielt godkjente begrunnelser som passer med dine verdier.''

Nei, det er du som misforstår meg. Du kjenner meg ikke i det hele tatt og tillegger meg "egenskaper" som jeg ikke har. Jeg har aldri sagt et ondt ord hverken om eller til foreldre som har kjøpt mobil til barna sine, uansett alder.

Jeg skriver om meg og mitt og mine meninger. Jeg dikterer ikke for andre hva de skal gjøre. Jeg legger meg ikke borti om andre kjøper mobil (eller annet) til barna sine, men hvis noen spør om min mening så sier jeg hva jeg mener. Det er stor forskjell på det og på å fortelle andre hva de skal gjøre eller dømme dem ut fra valgene de tar.

Når jeg skrev om "verdifullt hjelpemiddel" tenkte jeg på et hjelpemiddel i den forstand at man faktisk også kan få det innviget fra hjelpemiddelsentralen. Jeg skrev "spesielle tilfeller" og trodde derfor ikke det skulle bli misforstått.

Etter som jeg ikke kjenner deg står jeg bare igjen med forståelsen av akkurat det du skriver.

På meg virket det som du hadde ganske bastante meninger om andres mobilkjøp. Men da har jeg altså missforstått.

;-)

mvh

[Lisabeth]

Nei,der er ikke veldig tidlig. 4.klasse er fortsatt den vanlige alderene å få telefon her, noen før og noen senere. Gutta gjennomsnittlig litt før jentene.

[Kalevala]

Det er vel det som er noe av poenget mitt.

Utgangspunket for tråden er det jeg oppfatter som en mild kritikk av andre foreldres valg, og et forsøk på å finne regler for hvor gamle barn må være før de kan få mobiltelefon.

For meg er det et praktisk spørsmål som ikke har noe med aldersprinsipper å gjøre. Det er en avveining av nytte kontra kostnad (mulig ødeleggelse og tap medregnet i kostnaden). Der vil fasiten variere ganske uavhengig av alder.

Jeg synes mobil gjøres til en mye større, mer komplisert og skumlere sak enn det behøver å være. Det er bare en telefon.

mvh

Jeg er så enig med deg, og synes det er godt å se noen formulere så fint hva jeg tenker om saken.

Vår førsteklassing har ikke mobil, men den dagen vi foreldre trenger at han har det (dvs. den dagen han begynner å bevege seg vekk fra hjemmet på egen hånd), vil vi kjøpe en til ham.

[Sofline]

Du fant ikke noe bedre argument enn et nedlatende tåpelig?

Om jeg vet ungene garantert kommer til å miste eller ødelegge noe, gidder jeg ikke å kjøpe det, hva det måtte være. Barn får leker, spillkonsoller og klær som koster langt mer enn en billig mobil. Alt kan mistes. Men barn må få anledning til å gjøre feil, også når det gjelder eiendeler.

Det finnes billige og helt greie mobiler som man kan tåle å miste uten at det er en økonomisk katastrofe. Mine ser mobilen som noe verdiflult og passer føleglig bedre på den enn det meste andre. Blant annet tar de ikke med seg telefonen hvor som helst. Så langt har de klart det helt utmerket. Jeg kunne kjøpt mange mobiltelefoner for verdien av alt de har mistet og blitt frastjålet av klær, leker og utstyr.

Mobiltelefon er primært et kommunikasjonsverktøy akkurat som en vanlig telefon. Den kan skaffes til priser som gjør der fullt mulig å utstyre også yngre barn med det. Så jeg kan ikke se det store problemet med at de får det, om de kan ha nytte av det.

Er det noe med norsk pietisme som gjør mobiltelefoner så farlige og mystiske?

mvh

''Er det noe med norsk pietisme som gjør mobiltelefoner så farlige og mystiske?''

Problemet med mobiltelefoner er at man ikke kjenner til senvirkningene av dem.

[PieLill]

''Er det noe med norsk pietisme som gjør mobiltelefoner så farlige og mystiske?''

Problemet med mobiltelefoner er at man ikke kjenner til senvirkningene av dem.

Men man vet at det uansett blir en dose-effektsak.

Kontantkortet blir oppbrukt før de blir stråleskadet.

;-)

mvh

[Mandolaika]

''Jeg ønsker imidlertid at min sønn, som skal begynne i 3. klasse nå, først skal lære seg klokka ordentlig og lære og holder avtaler vi har inngått med ham, at han skal oppholde seg der hvor vi har avtalt med ham på forhånd at han kan dra o.s.v.''

Veldig godt poeng, synes jeg! :-)

Takk, det hender jeg glimter til innimellom. :-)