Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men aldri forlate dem alene noe sted? Hva med soving? Sover de ikke alene på et rom? Eller ute i vogn? Får de ikke leke ute alene heller?

I praksis blir det fryktelig vanskelig å aldri slippe barna av syne, og ikke tror jeg det er spesielt bra for barna heller.

Men akkurat å gå fra en sovende 2-åring i bilen er jeg enig med deg i. Men om 2-åringen er våken - kan du ikke med bilen parkert utenfor der du bor løpe inn og hente mobiltelefonen som du glemte? Tar du 2-åringen med? Går du på do uten barna?

Alt med måte.

Med "forlate" mener jeg selvsagt i sammenhenger som denne tråden handler om, som f.eks i bil. Jeg har aldri latt mine sove alene i bilen mens jeg har vært på butikken o.l.

Selvsagt går jeg på do alene, men da vet jeg hvor barna er, de vet hvor jeg er og jeg hører det hvis noe skulle skje mens de er ute av syne. 2 åringen sover på eget rom, men jeg bruker alltid babycall slik at jeg hører henne om hun våkner. Hun sover aldri noe sted uten at jeg har den muligheten. Å basere seg på å sjekke innom henne i blant ville jeg aldri funnet på.

At jeg ikke forlater barna mine handler som jeg sa om å ikke etterlate dem på steder hvor de kan bli redde og ikke forstå hvor mamma er (uten at jeg hører det og kan komme raskt), samt i situasjoner hvor ulykker lett kan skje.

Foreløpig er de bare henholdsvis to år og to måneder gamle, men når de blir eldre skal de selvsagt få leke ute uten å ha mamma i hælene hele tiden. Men det blir nok en stund til ja :o)

''Men akkurat å gå fra en sovende 2-åring i bilen er jeg enig med deg i.''

Tja, kan vel tenkes situasjoner der selv dette burde være OK. Ihvertfall da jeg hadde stor baby hendte det at jeg lot ham fortsette å sove i bilsetet etter at vi hadde kommet hjem fra tur. Men bilen sto da i egen oppkjørsel, vinduet sto på gløtt, jeg var tilgjengelig få meter unna, og ikke minst: jeg la alltid babycalling inn i bilen. Ikke noe verre å 'forlate' ham sovende i bilen på denne måten enn om han hadde sovet i vogna si i den samme oppkjørselen.

Så lenge du vet at du hører han om han våkner er det jo selvsagt greit. Han satt vel også fastspent uten mulighet til å utrette stort.

Så lenge du vet at du hører han om han våkner er det jo selvsagt greit. Han satt vel også fastspent uten mulighet til å utrette stort.

Ja, han kom seg ikke løs;-)

Og jeg leste det du svarte ovenfor om å 'forlate', og jeg er enig i "å ikke etterlate dem på steder hvor de kan bli redde og ikke forstå hvor mamma er (uten at jeg hører det og kan komme raskt), samt i situasjoner hvor ulykker lett kan skje.". Forlate i den betydningen der har jeg aldri gjort.

Akkurat nå leste jeg om et tilfelle i Stockholm hvor politiet knuste en bilrute for å ta ut en liten unge som satt i en bil hvor det var 50-60 grader varmt. Barnet hadde sittet der i ca 40 minutter, antok politiet.

Foreldrene sa at de ikke forstod at det ville bli så varmt, og de skulle jo bare gjøre noen småærender.

Men selv om vi ser bort fra alt 'skummelt', som for varmt, for kaldt, biltyver, bilen kan rulle etc, så er jo 40 minutter ekstremt lang tid å gå fra et barn uten at man ser til det og vet at det har det bra. Barnet kan ha det så trygt som bare det, men hvis barnet våkner og gråter og er redd, er 40 minutter ekstremt lang tid!!

Ja, han kom seg ikke løs;-)

Og jeg leste det du svarte ovenfor om å 'forlate', og jeg er enig i "å ikke etterlate dem på steder hvor de kan bli redde og ikke forstå hvor mamma er (uten at jeg hører det og kan komme raskt), samt i situasjoner hvor ulykker lett kan skje.". Forlate i den betydningen der har jeg aldri gjort.

Akkurat nå leste jeg om et tilfelle i Stockholm hvor politiet knuste en bilrute for å ta ut en liten unge som satt i en bil hvor det var 50-60 grader varmt. Barnet hadde sittet der i ca 40 minutter, antok politiet.

Foreldrene sa at de ikke forstod at det ville bli så varmt, og de skulle jo bare gjøre noen småærender.

Men selv om vi ser bort fra alt 'skummelt', som for varmt, for kaldt, biltyver, bilen kan rulle etc, så er jo 40 minutter ekstremt lang tid å gå fra et barn uten at man ser til det og vet at det har det bra. Barnet kan ha det så trygt som bare det, men hvis barnet våkner og gråter og er redd, er 40 minutter ekstremt lang tid!!

Og for en uke eller to siden daua jo tre hunder i en bil utenfor Ikea på grunn av varmen...

Å sette igjen en 1-åring i bil så lenge er helt uhørt, disse foreldrene må mangle noe mellom ørene spør du meg.

Gjest også en mamma

''Men akkurat å gå fra en sovende 2-åring i bilen er jeg enig med deg i.''

Tja, kan vel tenkes situasjoner der selv dette burde være OK. Ihvertfall da jeg hadde stor baby hendte det at jeg lot ham fortsette å sove i bilsetet etter at vi hadde kommet hjem fra tur. Men bilen sto da i egen oppkjørsel, vinduet sto på gløtt, jeg var tilgjengelig få meter unna, og ikke minst: jeg la alltid babycalling inn i bilen. Ikke noe verre å 'forlate' ham sovende i bilen på denne måten enn om han hadde sovet i vogna si i den samme oppkjørselen.

Sovende baby, ja, sovende 2-åring - tja. Vil jeg si. En baby med babycall så lenge bilen / vogna står trygt syns jeg er uproblematisk, men en 2-åring som våkner i bilen utenfor butikken kan lett få panikk. (I hvertfall kunne nok mine det på den alderen.)

Annonse

Og for en uke eller to siden daua jo tre hunder i en bil utenfor Ikea på grunn av varmen...

Å sette igjen en 1-åring i bil så lenge er helt uhørt, disse foreldrene må mangle noe mellom ørene spør du meg.

Ja, det er helt ufattelig!!

Men altså selv om barnet IKKE hadde blitt overopphetet - å forlate noen utenfor en butikk i 40 minutter er ekstremt uansett.

Sovende baby, ja, sovende 2-åring - tja. Vil jeg si. En baby med babycall så lenge bilen / vogna står trygt syns jeg er uproblematisk, men en 2-åring som våkner i bilen utenfor butikken kan lett få panikk. (I hvertfall kunne nok mine det på den alderen.)

Ja enig - jeg forlot aldri min utenfor en butikk, nettopp fordi jeg da ikke hadde kontroll over om han våknet eller ikke, og det skal ikke lange tida til før barnet tror at mor er borte for alltid...;-)

Jeg husker da han akkurat hadde begynt i bhg som 14 mnd gammel. Gjensynsgleden da jeg hentet han var stor, og det var bare såvidt han godtok å bli plassert i bilsetet for å kjøre hjem (ca 5 km, så gange var ikke noe alternativ*S*). Men da vi kom hjem og jeg gikk ut av bilen bare for å gå rundt bilen og løfte han ut av setet sitt var nok til at han satte i å storhyle!! Han trodde vel at jeg skulle forlate ham igjen, stakkars liten! ;-)

Ja, han kom seg ikke løs;-)

Og jeg leste det du svarte ovenfor om å 'forlate', og jeg er enig i "å ikke etterlate dem på steder hvor de kan bli redde og ikke forstå hvor mamma er (uten at jeg hører det og kan komme raskt), samt i situasjoner hvor ulykker lett kan skje.". Forlate i den betydningen der har jeg aldri gjort.

Akkurat nå leste jeg om et tilfelle i Stockholm hvor politiet knuste en bilrute for å ta ut en liten unge som satt i en bil hvor det var 50-60 grader varmt. Barnet hadde sittet der i ca 40 minutter, antok politiet.

Foreldrene sa at de ikke forstod at det ville bli så varmt, og de skulle jo bare gjøre noen småærender.

Men selv om vi ser bort fra alt 'skummelt', som for varmt, for kaldt, biltyver, bilen kan rulle etc, så er jo 40 minutter ekstremt lang tid å gå fra et barn uten at man ser til det og vet at det har det bra. Barnet kan ha det så trygt som bare det, men hvis barnet våkner og gråter og er redd, er 40 minutter ekstremt lang tid!!

I beste fall er det ekstremt tankeløst å forlate et barn alene i bilen i 40 min. for å handle på kjøpesenter. Man kan da ikke gjøre sånt! Det du forteller om, var jo ikke langt ifra å være uaktsomt drap!

Uansett om bilen hadde stått i skyggen, så er 40 minutter veldig lenge å forlate et barn uten tilsyn og uten at barnet vet hvor foreldrene er. Hvis barnet våkner kan det være snakk om lang, lang tid med redselsgråt..

En hund kan selvsagt være alene i bilen mens man handler, men selv da må man passe på å parkere bilen i skyggen og med en liten åpning på vinduet så luft slipper inn. Jeg håper denne familien blir holdt under oppsikt av barnevernet framover. En sånn hendelse kan selvsagt være et engangstilfelle, men det kan også være en av mange hendelser..

I beste fall er det ekstremt tankeløst å forlate et barn alene i bilen i 40 min. for å handle på kjøpesenter. Man kan da ikke gjøre sånt! Det du forteller om, var jo ikke langt ifra å være uaktsomt drap!

Uansett om bilen hadde stått i skyggen, så er 40 minutter veldig lenge å forlate et barn uten tilsyn og uten at barnet vet hvor foreldrene er. Hvis barnet våkner kan det være snakk om lang, lang tid med redselsgråt..

En hund kan selvsagt være alene i bilen mens man handler, men selv da må man passe på å parkere bilen i skyggen og med en liten åpning på vinduet så luft slipper inn. Jeg håper denne familien blir holdt under oppsikt av barnevernet framover. En sånn hendelse kan selvsagt være et engangstilfelle, men det kan også være en av mange hendelser..

Ja, hunden er jo sikkert hjemme alene i huset også, så da kan den være alene i bil en stund, forutsatt at det ikke er for varmt eller for kaldt.

Og dette er jo egentlig sammenlignbart med barn også: Hvis du kan la barnet ditt være alene i huset en stund, kan det være alene i bil også. Poenget er om barnet kommer til å ombestemme seg etter 2 minutter.

Det hendte seg at gutten min da han var 5-6 år SA at han ville være igjen hjemme mens jeg stakk en snartur på butikken (20 min), men jeg tok ikke sjansen på at han ombestemte seg etter 2 minutter, så jeg tok han med;-)

Nå er han stor gutt (10 år), men som jeg skrev i et annet innlegg ville jeg ikke la han være igjen i bilen mens jeg var inne på Ikea, selv om han ble litt snurt over dette! ;-) Det skal godt gjøres å få unna en Ikea-tur på under 45 minutter, det var om kvelden, parkeringsplassen er stor og noen kjører stygt, hvis han ombestemte seg og forlot bilen ville bilen være ulåst, parkeringsplassen er alt for stor og uoversiktlig, osv.

Ja, hunden er jo sikkert hjemme alene i huset også, så da kan den være alene i bil en stund, forutsatt at det ikke er for varmt eller for kaldt.

Og dette er jo egentlig sammenlignbart med barn også: Hvis du kan la barnet ditt være alene i huset en stund, kan det være alene i bil også. Poenget er om barnet kommer til å ombestemme seg etter 2 minutter.

Det hendte seg at gutten min da han var 5-6 år SA at han ville være igjen hjemme mens jeg stakk en snartur på butikken (20 min), men jeg tok ikke sjansen på at han ombestemte seg etter 2 minutter, så jeg tok han med;-)

Nå er han stor gutt (10 år), men som jeg skrev i et annet innlegg ville jeg ikke la han være igjen i bilen mens jeg var inne på Ikea, selv om han ble litt snurt over dette! ;-) Det skal godt gjøres å få unna en Ikea-tur på under 45 minutter, det var om kvelden, parkeringsplassen er stor og noen kjører stygt, hvis han ombestemte seg og forlot bilen ville bilen være ulåst, parkeringsplassen er alt for stor og uoversiktlig, osv.

Av dette kan vi også lære at mannfolks IKEA-vegring er fullt utviklet allerede i 10-årsalderen.

Av dette kan vi også lære at mannfolks IKEA-vegring er fullt utviklet allerede i 10-årsalderen.

LOL!!!!

Og det er ikke første gangen min lille sønn har hjulpet meg til bedre forståelse på hvorfor faren hans er som han er! :-)

Ikke minst har jeg blitt villig til å frikjenne svigermor for nesten all skyld for at mannen er som han er! *he he*

Ja, han kom seg ikke løs;-)

Og jeg leste det du svarte ovenfor om å 'forlate', og jeg er enig i "å ikke etterlate dem på steder hvor de kan bli redde og ikke forstå hvor mamma er (uten at jeg hører det og kan komme raskt), samt i situasjoner hvor ulykker lett kan skje.". Forlate i den betydningen der har jeg aldri gjort.

Akkurat nå leste jeg om et tilfelle i Stockholm hvor politiet knuste en bilrute for å ta ut en liten unge som satt i en bil hvor det var 50-60 grader varmt. Barnet hadde sittet der i ca 40 minutter, antok politiet.

Foreldrene sa at de ikke forstod at det ville bli så varmt, og de skulle jo bare gjøre noen småærender.

Men selv om vi ser bort fra alt 'skummelt', som for varmt, for kaldt, biltyver, bilen kan rulle etc, så er jo 40 minutter ekstremt lang tid å gå fra et barn uten at man ser til det og vet at det har det bra. Barnet kan ha det så trygt som bare det, men hvis barnet våkner og gråter og er redd, er 40 minutter ekstremt lang tid!!

Jeg får helt vondt inni meg bare ved tanken!

*grøss*

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...