Min lille store gutt

[Tonette]

Ja nå skal min sønn begynne på skolen. Han har akkurat badet og tatt på seg rene klær. De fine nye klærne ville han slett ikke ha på seg for de var litt for store. Så da fant vi et annet passende antrekk, og alle klærne er i str 98.

Han er desidert den minste i klassen, og nå håper jeg at de store ungene er greie med min lille gutt.

Jeg er litt bekymret for hvordan det skal gå, for han har allerede fått høre av unger på SFO at han er for liten til å begynne på skolen, og at han er baby.

[Speak]

Ikke lett å skille seg ut. Har selv ei jente som er lita. Men ho har akseptert at de fleste er et halvt hode høyere. Ho har stor selvtillit som veier opp for høyde og vekt tror jeg:-)

Håper det går bra med dere også:-)

[jubalong70]

Da får vi håpe at lærere og SFO-ansatte er oppmerksomme på dette og slår ned på det umiddelbart.

[Gjest også en mamma]

Da får vi håpe at lærere og SFO-ansatte er oppmerksomme på dette og slår ned på det umiddelbart.

Jeg syns at lærere og SFO-ansatte også skal ta hensyn til de andre barna som nettopp har begynt der. En 6-åring kan si ting som er "upassende", og selvsagt må man forsøke å rettlede, men å "slå ned på umiddelbart" vil jo være svært uheldig for det andre barnet. Det ligger jo sjelden ondskap bak barnas kommentarer. Skolestarten er utrolig viktig for alle barna - og det er viktig at den blir så god som mulig. Barn som blir "slått ned på" allerede første skoledag får neppe et spesielt godt forhold til skolen og læreren.

[Lotte :o)]

Jeg håper og tror at dette går bra. Lykke til som skolebarnsmamma!

[caprice]

Nå er dette litt utenfor tema, men min fireåring (jente) er nå 97cm, og har nettopp blitt sjekket for sjelettvekst for å greie ut om hun bør ha hormonbehandling pga liten vekst. Sønnen din er nødvendigvis minst 1,5 år eldre enn henne, og tyldeligvis på samme strls. Er dere også en småvokst familie, (er selv 157) eller burde sønnen din kanskje tatt samme type undersøkelse som min datter? Ellers håper jeg selvsagt at alt vil gå greit på skolen. Min eldste begynte på skolen i fjor - et hode lavere enn de andre (hun er jente) det gikk veldig greit.

[Gjest kortere]

Nå er dette litt utenfor tema, men min fireåring (jente) er nå 97cm, og har nettopp blitt sjekket for sjelettvekst for å greie ut om hun bør ha hormonbehandling pga liten vekst. Sønnen din er nødvendigvis minst 1,5 år eldre enn henne, og tyldeligvis på samme strls. Er dere også en småvokst familie, (er selv 157) eller burde sønnen din kanskje tatt samme type undersøkelse som min datter? Ellers håper jeg selvsagt at alt vil gå greit på skolen. Min eldste begynte på skolen i fjor - et hode lavere enn de andre (hun er jente) det gikk veldig greit.

Det var da utrolig lav terskel for utredning ..

Og i så lav alder?

[jubalong70]

Jeg syns at lærere og SFO-ansatte også skal ta hensyn til de andre barna som nettopp har begynt der. En 6-åring kan si ting som er "upassende", og selvsagt må man forsøke å rettlede, men å "slå ned på umiddelbart" vil jo være svært uheldig for det andre barnet. Det ligger jo sjelden ondskap bak barnas kommentarer. Skolestarten er utrolig viktig for alle barna - og det er viktig at den blir så god som mulig. Barn som blir "slått ned på" allerede første skoledag får neppe et spesielt godt forhold til skolen og læreren.

Det er forskjell på å slå ned på, og slå ned på.

Jeg mener selvsagt ikke at de voksne skal kaste seg over den som sier det, og si at slikt må man ikke si.

Jeg mener mer at de voksne bør ta opp det at alle er forskjellige. Noen er lange, noen er korte, noen har brunt hår, noen har lyst hår osv.

Og i en situasjon som innleggsforfatter nevner, ville jeg snakket om dette veldig tidlig.

[Gjest sfoarbeider]

Da får vi håpe at lærere og SFO-ansatte er oppmerksomme på dette og slår ned på det umiddelbart.

Det smarteste er å fortelle barna hvorfor, så små barn tenker ikke før de sier noe som kan såre og sjønner ikke altid at de har såret noen.

Jeg startet opp på jobb i dag selv og har måttet forklart en haug med "nysgjerrige" nye førsteklassinger om hvorfor den og den ungen ikke kan gjøre ditt og datt og hvorfor det er sånn og sånn.

Samtidig så må jeg snakke og forberede de barna som får kommentarer på at dette kommer til å skje pga uvitenhet og at vi må forklare dem litt de første dagene.

"Slå ned på" er noe vi gjør hvis barn kommer med sårende kommentarer lenge etter at de har fått forklaring.

[Gjest sfoarbeider]

Snakk med personalet og bli enig med dem om hva som kan sies til barna om din gutt.

Dette burde blitt gjort helt i startfasen sånn at man blir ferdig med det fortest mulig så det slipper å henge over gutten din over lengre tid.

Dere kan også forberede han på at han kommer til å få spørsmål i starten, hjelp han å finne på svar på evt spørsmål som kan komme.

Lykke til med skolegutt!!

[Gjest togli]

Eldstejenta mi har alltid vært lavest i klassen. Nå er hun ti år gammel og helt på gjennomsnittet (resten av jentene i klassen er høyere enn snittet). Det første (og litt det andre)-skoleåret, fikk hun noen ganger høre at det var så rart at hun som var så liten, hadde bursdag først

Hun tok seg nok litt nær av kommentarene i starten, men vi snakka endel om det og jeg lærte henne hva hun kunne svare dersom noen sa noe. Hun begynte f.eks. å si at hun var akkurat passe høy for å være henne og at det viktigste var å rekke ned til bakken osv. Hun sa også at det var bedre å være liten og kjapp, enn stor og treg Dessuten sa hun at det hadde da vært merkelig om _ingen_ var lavest i klassen og at det i denne klassen var hun som hadde den "jobben". Det stoppa munnen på de fleste;)

I min klasse på barneskolen, hadde vi en veldig liten gutt. Han var populær både blant jentene og guttene fordi han var så kjekk og grei:)

[jubalong70]

Det smarteste er å fortelle barna hvorfor, så små barn tenker ikke før de sier noe som kan såre og sjønner ikke altid at de har såret noen.

Jeg startet opp på jobb i dag selv og har måttet forklart en haug med "nysgjerrige" nye førsteklassinger om hvorfor den og den ungen ikke kan gjøre ditt og datt og hvorfor det er sånn og sånn.

Samtidig så må jeg snakke og forberede de barna som får kommentarer på at dette kommer til å skje pga uvitenhet og at vi må forklare dem litt de første dagene.

"Slå ned på" er noe vi gjør hvis barn kommer med sårende kommentarer lenge etter at de har fått forklaring.

Høres veldig fornuftig ut.

[Tonette]

Eldstejenta mi har alltid vært lavest i klassen. Nå er hun ti år gammel og helt på gjennomsnittet (resten av jentene i klassen er høyere enn snittet). Det første (og litt det andre)-skoleåret, fikk hun noen ganger høre at det var så rart at hun som var så liten, hadde bursdag først

Hun tok seg nok litt nær av kommentarene i starten, men vi snakka endel om det og jeg lærte henne hva hun kunne svare dersom noen sa noe. Hun begynte f.eks. å si at hun var akkurat passe høy for å være henne og at det viktigste var å rekke ned til bakken osv. Hun sa også at det var bedre å være liten og kjapp, enn stor og treg Dessuten sa hun at det hadde da vært merkelig om _ingen_ var lavest i klassen og at det i denne klassen var hun som hadde den "jobben". Det stoppa munnen på de fleste;)

I min klasse på barneskolen, hadde vi en veldig liten gutt. Han var populær både blant jentene og guttene fordi han var så kjekk og grei:)

Takk for svar!

Jeg likte den med at det ville være merkelig om ingen var minst i klassen, og at det var hennes "jobb" å være den minste.

Min gutt er snill og grei, og var godt likt av de andre i barnehagen. Men det er klart at det er en stor overgang å være førskolebarn i barnehagen og til å være den minste på skolen.

[Tonette]

Nå er dette litt utenfor tema, men min fireåring (jente) er nå 97cm, og har nettopp blitt sjekket for sjelettvekst for å greie ut om hun bør ha hormonbehandling pga liten vekst. Sønnen din er nødvendigvis minst 1,5 år eldre enn henne, og tyldeligvis på samme strls. Er dere også en småvokst familie, (er selv 157) eller burde sønnen din kanskje tatt samme type undersøkelse som min datter? Ellers håper jeg selvsagt at alt vil gå greit på skolen. Min eldste begynte på skolen i fjor - et hode lavere enn de andre (hun er jente) det gikk veldig greit.

Vi er ganske småvokste alle i vår nærmeste familie, så vi kan ikke forvente at han blir så veldig høy heller. Men lillesøsteren som er to år yngre har snart tatt han igjen.

Etter at han fylte to år, har han vokst fryktelig seint. Jeg antar at grunnen er at han levde på et minimum av mat. Han spiste ikke mer enn han trengte for å overleve, og det ble ikke mye å vokse på. Etter at han tok mandlene før jul i fjor, har han begynt å spise mye mer. Jeg håpet at det skulle hjelpe på voksingen. Han har vokst fortere enn han gjorde før, men allikevel vokser han senere enn de fleste på sin alder.

[AAA]

Nå er dette litt utenfor tema, men min fireåring (jente) er nå 97cm, og har nettopp blitt sjekket for sjelettvekst for å greie ut om hun bør ha hormonbehandling pga liten vekst. Sønnen din er nødvendigvis minst 1,5 år eldre enn henne, og tyldeligvis på samme strls. Er dere også en småvokst familie, (er selv 157) eller burde sønnen din kanskje tatt samme type undersøkelse som min datter? Ellers håper jeg selvsagt at alt vil gå greit på skolen. Min eldste begynte på skolen i fjor - et hode lavere enn de andre (hun er jente) det gikk veldig greit.

Syns de virkelig 97 cm for en 4 åring var så lite at hun må testes? Så rart da. Eldstemor hos oss er nå 5,5 år og 105 cm. Hun var ca 95 da hun fyllte 4 tenker jeg. Hun er definitivt minst i barnehagen av sin årgang, men nestemann er bare noen få cm høyere.

Ingen, verken lege eller helsesøster, har noensinne nevnt noe om at hun skal være for liten.

Nå er mine barn adoptert fra Kina da, og de er jo ofte ikke så veldig høye, men jeg syns du sa at du også var liten, så det forklarer jo hvorfor du ikke har så høye barn vel?

[Linnea78]

Vil anbefale at klassa lese Mauren av Inger Hagrup.

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Syns dette diktet egentlig sier så mye om størelse. Kan være fordi jeg er fra en ganske liten familie hvis jeg skal si det slik. Min søster har alltid vært den minste, og desverre nok vært plaga noe med det i grunnskolen. Det hjalp sikkert ikke på at hun var kjempeblyg og ekstremt redd for å gøre noe galt. Så få gutten din til å være komfortabel med seg selv, snakk om det å være minst. Og at den som er minst i størrelse faktisk kan være den største innvendig (snill, grei, hjelpsom osv) og at dette egentlig teller mye mere enn hvordan vi ser ut.

En annen fordel med å ikke være så høy er at man ikke faller så langt hvis en skulle ramle. ;-)

[linko]

Vi har motsatt "problem". Vår store lille gutt går nå siste året i barnehagen, og er et hode høyere enn alle andre på sin alder i bhg. Han var 56 cm da han ble født (2 uker før termin!), og selv om ingen i familien er veldig høye, så ligger han "godt an" til å bli av de lengre... Han er 5 år men bruker delvis 7-årsstr i klær, han bruker samme skostørrelse som storesøster som er 2 1/2 år eldre. Han er i tillegg veldig flink språklig og problemet vårt er at voksnes forventninger til vår sønn blir for store. De forventer at han skal klare mer selv, at han forstår mer osv., samtidig så er han jo bare en liten gutt...

[tobarnsmamma1365380422]

Skjønner deg godt, Tonette! Min lille jente møtte også til sin første skoledag i går. Den minste sekken som var å kjøpe, var for "stor" for henne og hun med sin meter på strømpelesten virket så bittebittelita ved siden av alle de andre. Definitivt den minste på hele trinnet (og de er mange!). Mamma måtte svelge en klump i halsen...

MEN dette går bra! De vokser jevnt og trutt og skulle det være noe som må "reguleres", da da finnes det hjelp i systemet vårt. Synes forresten at å begynne å snakke om hormonbehandling i så tidlig alder som har vært nevnt her, er en smule for tidlig. Noen ER små av vekst og det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å skape trygghet hos ungene at det er da jommen ikke x antall cm på strømpelesten som er avgjørende i livet!

Lillegutten din klarer seg sikkert, selv om du måtte finne klær i str. 98! Jenta mi kan bruke 104-str. nå, med oppbrett....

Bare som en liten oppmuntring fra en annen mamma som så barnet sitt vel avgårde i går.

[Gjest også en mamma]

Det smarteste er å fortelle barna hvorfor, så små barn tenker ikke før de sier noe som kan såre og sjønner ikke altid at de har såret noen.

Jeg startet opp på jobb i dag selv og har måttet forklart en haug med "nysgjerrige" nye førsteklassinger om hvorfor den og den ungen ikke kan gjøre ditt og datt og hvorfor det er sånn og sånn.

Samtidig så må jeg snakke og forberede de barna som får kommentarer på at dette kommer til å skje pga uvitenhet og at vi må forklare dem litt de første dagene.

"Slå ned på" er noe vi gjør hvis barn kommer med sårende kommentarer lenge etter at de har fått forklaring.

Jeg oppfattet også "slå ned på" som nokså krasst og helt unødvendig overfor 6-åringer når de handler eller snakker av uvitenhet og ikke av ondskap.

Hvis mitt barn blir slått ned på første skoledag så kan vi like godt bytte skole først som sist. Han er en sart sjel, selv om han mange ganger snakker høyt uten å vite eller tenke. Forventningene til første skoledag er så store hos alle barna, og alle fortjener at starten blir god. Også de som bedømmer andre barn ut i fra størrelse.

Forresten er det ikke rart om ungene gjør det. Det er jo vi voksne som lærer dem det. Ved å snakke om "hvor stor" de er, og "stor nok", "når du blir større", osv. Vi mener jo eldre, vi mener modenhet. Men vi sier størrelse. Hvordan kan vi da bli forundret over at barna vurderer størrelse som et kriterium i seg selv?

[Gjest også en mamma]

Vil anbefale at klassa lese Mauren av Inger Hagrup.

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Syns dette diktet egentlig sier så mye om størelse. Kan være fordi jeg er fra en ganske liten familie hvis jeg skal si det slik. Min søster har alltid vært den minste, og desverre nok vært plaga noe med det i grunnskolen. Det hjalp sikkert ikke på at hun var kjempeblyg og ekstremt redd for å gøre noe galt. Så få gutten din til å være komfortabel med seg selv, snakk om det å være minst. Og at den som er minst i størrelse faktisk kan være den største innvendig (snill, grei, hjelpsom osv) og at dette egentlig teller mye mere enn hvordan vi ser ut.

En annen fordel med å ikke være så høy er at man ikke faller så langt hvis en skulle ramle. ;-)

Jeg har aldri likt det diktet. Spesielt fordi det på skolen ble brukt for å fortelle hvor fint det var å være liten. Og fordi jeg alltid var den høyeste i klassen. Det var ingen som sa at det var fint å være høy. Men liten, det var fint, det! Til og med lagd dikt om det...