Min lille store gutt

[Gjest Pås]

Jeg har aldri likt det diktet. Spesielt fordi det på skolen ble brukt for å fortelle hvor fint det var å være liten. Og fordi jeg alltid var den høyeste i klassen. Det var ingen som sa at det var fint å være høy. Men liten, det var fint, det! Til og med lagd dikt om det...

Enig med deg!!

hilsen mor til to barn som alltid har vært veldig høye, men som nå er "normalt" høye som bortimot utvokst!

mvh

[morsan]

Jeg har aldri likt det diktet. Spesielt fordi det på skolen ble brukt for å fortelle hvor fint det var å være liten. Og fordi jeg alltid var den høyeste i klassen. Det var ingen som sa at det var fint å være høy. Men liten, det var fint, det! Til og med lagd dikt om det...

He he, jeg må si jeg kjente meg igjen i det du skrev her! ;-)

Min bestevenninne og jeg var, som italienerne sier det, lik artikkelen "il" - en kort og en lang. Hun _elsket_ det diktet, mens jeg følte det mer som deg....;-)

[Speak]

Vi har motsatt "problem". Vår store lille gutt går nå siste året i barnehagen, og er et hode høyere enn alle andre på sin alder i bhg. Han var 56 cm da han ble født (2 uker før termin!), og selv om ingen i familien er veldig høye, så ligger han "godt an" til å bli av de lengre... Han er 5 år men bruker delvis 7-årsstr i klær, han bruker samme skostørrelse som storesøster som er 2 1/2 år eldre. Han er i tillegg veldig flink språklig og problemet vårt er at voksnes forventninger til vår sønn blir for store. De forventer at han skal klare mer selv, at han forstår mer osv., samtidig så er han jo bare en liten gutt...

Ja, jeg tror ofte dette nesten er et større problem. Det har jeg trøsta meg med da jeg har ei lita jente. Ho blir alltid tatt for å være "flink". (De fleste tror jo at ho er yngre enn ho er.)

[Gjest GA]

Jeg har aldri likt det diktet. Spesielt fordi det på skolen ble brukt for å fortelle hvor fint det var å være liten. Og fordi jeg alltid var den høyeste i klassen. Det var ingen som sa at det var fint å være høy. Men liten, det var fint, det! Til og med lagd dikt om det...

Men det er jo et dikt om at alle passer i seg sjøl, ikke bare de små eller bare de store? Du er vel ikke større enn deg selv du heller?

-jeg fant mye trøst i det diktet da jeg var (enda) mindre, det kan du vel la oss småvokste få beholde...?

Snart kan man jo ikke ta opp noen ting av redsel for at en eller annen føler seg tråkket på tærne.

[Linnea78]

Jeg har aldri likt det diktet. Spesielt fordi det på skolen ble brukt for å fortelle hvor fint det var å være liten. Og fordi jeg alltid var den høyeste i klassen. Det var ingen som sa at det var fint å være høy. Men liten, det var fint, det! Til og med lagd dikt om det...

Okay, så kan vel du få en spesialversjon: (siden du ble såret av den orginale!)

Elefanten.

Stor?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat passe.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du mindre enn deg selv kanskje?

Jeg vet det ikke er greit å være den lengste hele veien. Men det er ikke alltid greit å være den minst heller. Lei for det hvis noen ble såret over innlegget. Det var absolutt ikke meningen! Visste ikke at noen var så hårsåre her. (Men selvfølgelig er det værst å være stor, siden det ikke ble skrevet dikt om elefanten som var passe stor)!

[Gjest Fenrisulven]

Vi har motsatt "problem". Vår store lille gutt går nå siste året i barnehagen, og er et hode høyere enn alle andre på sin alder i bhg. Han var 56 cm da han ble født (2 uker før termin!), og selv om ingen i familien er veldig høye, så ligger han "godt an" til å bli av de lengre... Han er 5 år men bruker delvis 7-årsstr i klær, han bruker samme skostørrelse som storesøster som er 2 1/2 år eldre. Han er i tillegg veldig flink språklig og problemet vårt er at voksnes forventninger til vår sønn blir for store. De forventer at han skal klare mer selv, at han forstår mer osv., samtidig så er han jo bare en liten gutt...

Skriver under på denne, min bruker 122-128 i klær og 30 i sko.

Ble 5 i juli, men "alle" tror jo h*n går på skole.