reagere?

[Gjest labolina]

Min datter begynte i går i 3. klasse, tilbakemeldingene vi har fått fra barnehage og skole er at hun er en jente med mange venner, at hun er inkluderende og snill. Vi merket imidlertid at hun endret seg på tampen av siste skoleår, ble amper, sint og var "sår", dette fordi hun føler seg utestengt av spesielt to jenter i klassen innimellom.

Alle tre begynner nå på samme fritidsaktivitet sammen, og på første samling ble venninne 1 veldig glad da min datter kom og de satte seg sammen, men da venninne 2 kom fikk min datter beskjed om at venninne 1 ville sitte sammen med venninne 2 og at min datter måtte flytte seg...må forøvrig nevne at foreldrene til venninne 1 overhørte dette og støttet hjalp til organisere at min datter måtte flytte seg ("du kan sitte der"). Det er kanskje en liten fillesak men synes det er så leit at skoleåret skal starte på samme vis. Vet ikke helt om dette er noe å "ta opp" med de andre foreldrene (som vi kjenner relativt godt, selv om vi ikke er omgangsvenner).

Foreldrene til venninne1 har også en mening om at "jenter er jo bare sånn". Et konkret tilfelle var da min datter og venninne1 stengte ut en nabogutt fra leken, og jeg forsøkte å gripe inn slik at alle skulle leke sammen, og mora bare sa at "slik er nå engang jenter"...

[Enina]

Syns absolutt du skal reagere på dette ja!! Jeg ville helt klart snakket med foreldrene til begge venninnene og sagt hvordan du og jenta di opplever dette.

Uff, det minner meg om ei venninne til dattera mi. Hun skal ALLTID ha en rundt seg og går over lik for å ha en venninne som er med henne. Når den ene venninna skal hjem, bryter hun rett inn i en lek mellom to andre og prøver å fiske ut den hun vil være med. Faren står til og med og lokker henne til å hente en venninne til seg. SKjønner de ingenting eller? Dette er oppegående folk, men dessverre som foreldre ser de bare så langt som til sin egen navle.. Heldigvis skal ikke jenta mi gå i klasse med denne jenta... Jeg blir rent opprørt jeg når foreldre ikke reagerer når barna oppfører seg så usmaklig!!

[Gjest også en mamma]

"Sånn er nå en gang foreldre".

Noen mener at barna skal dele uansett. Andre mener at barna må få bestemme selv. Noen griper inn mot åpenlys mobbing. Noen griper aldri inn. Noen overvåker og styrer barnas lek, samtale og samvær i detalj.

Og alle ser vi vårt eget barn best. Vi ser vårt barns behov, og ikke nødvendigvis alle de andre barnas behov like klart. Kanskje ser vi ikke en gang at andre barns behov kan være helt annerledes enn vårt barns behov - og til og med kanskje i strid med vårt barns behov.

Du kan påvirke ditt barn - men ikke styre henne. Du kan også påvirke andre, men din påvirkning på andre foreldre er minimal. Dvs: dette er en "kamp" du umulig kan vinne. Før du tar kampen må du spørre deg selv hva du vil oppnå, og hva du tror er realistisk. Kanskje gjør du til og med vondt verre for ditt barn - eller for ett av de andre barna.

Jeg skal fortelle med en historie om tre jenter, riktignok litt yngre enn de tre jentene du forteller om.

Jente nr. 1 er tilpasningsdyktig, kan leke med mange barn, eller bare med en. Hun kan veksle mellom ulike venninner.

Jente nr. 2 er en litt veslevoksen "sjefs"-type, som er vant med å omgås voksne, og vant med å få viljen sin. Hun har problemer med å forholde seg til mer enn ett annet barn av gangen, da blir hun forvirret og til dels aggressiv.

Jente nr. 3 er opptatt av å ha lojale bestevenninner. Hun fungerer best i relasjon med ett barn av gangen, men kan også leke med flere bare det ikke blir for mange. Hun er fantasifull og flink til å finne på ting, og leker gjerne alene.

Alle jentene er 5 år gamle.

Når alle jentene leker sammen blir det kaos.

Jente 1 og 2 fungerer svært godt sammen. De er like av lynne og liker de samme lekene. Foreldrene til jente 2 ønsker at hun skal skjermes litt fra ståket i barnehagen, og at hun skal få ha en-til-en-lek med jente 1. Foreldrene til jente 3 opplever at deres jente blir utestengt av de to andre, og ønsker at barnehagen skal ta tak i inkludering. Jente 1 og 3 kan leke godt sammen noen ganger, men de er nokså ulike av personligheter. Jente 2 og 3 leker ofte godt sammen hvis det bare er de to. Jente 3 har likevel tendenser til å terkke seg unna etter en stund, hun trenger tid for seg selv. Jente 1 leker godt i grupper, men ikke når de blir 3. Hun lar seg lett lede, og det oppstår konflikter.

Som foreldre til en av disse jentene har vi måttet innse at det finnes ikke en løsning her som vi alle kan være enig om og som tjener alle jentenes ulike behov.

Som foreldre må dere også innse det. Og kanskje oppfordre deres datter til å finne andre venner. Kanskje ta opp med skolen om de kan hjelpe til med å trekke henne mot andre barn som er bra for henne og virker positive på henne, fremfor barn som blir destruktive i forhold til henne. Det er ikke alltid at kjemi og personlighet stemmer, og det nytter ikke en gang å argumentere seg ut av det. Kanskje trenger den jenta du fortalte om (Venninne 2) å forholde seg til bare den ene.

Så dere bør ta tak i deres datters situasjon, og se hvordan hun kan få det bedre. Men å lage en treer-gruppe av jenter er ikke nødvendigvis fasiten.

[Gjest bik bok]

"Sånn er nå en gang foreldre".

Noen mener at barna skal dele uansett. Andre mener at barna må få bestemme selv. Noen griper inn mot åpenlys mobbing. Noen griper aldri inn. Noen overvåker og styrer barnas lek, samtale og samvær i detalj.

Og alle ser vi vårt eget barn best. Vi ser vårt barns behov, og ikke nødvendigvis alle de andre barnas behov like klart. Kanskje ser vi ikke en gang at andre barns behov kan være helt annerledes enn vårt barns behov - og til og med kanskje i strid med vårt barns behov.

Du kan påvirke ditt barn - men ikke styre henne. Du kan også påvirke andre, men din påvirkning på andre foreldre er minimal. Dvs: dette er en "kamp" du umulig kan vinne. Før du tar kampen må du spørre deg selv hva du vil oppnå, og hva du tror er realistisk. Kanskje gjør du til og med vondt verre for ditt barn - eller for ett av de andre barna.

Jeg skal fortelle med en historie om tre jenter, riktignok litt yngre enn de tre jentene du forteller om.

Jente nr. 1 er tilpasningsdyktig, kan leke med mange barn, eller bare med en. Hun kan veksle mellom ulike venninner.

Jente nr. 2 er en litt veslevoksen "sjefs"-type, som er vant med å omgås voksne, og vant med å få viljen sin. Hun har problemer med å forholde seg til mer enn ett annet barn av gangen, da blir hun forvirret og til dels aggressiv.

Jente nr. 3 er opptatt av å ha lojale bestevenninner. Hun fungerer best i relasjon med ett barn av gangen, men kan også leke med flere bare det ikke blir for mange. Hun er fantasifull og flink til å finne på ting, og leker gjerne alene.

Alle jentene er 5 år gamle.

Når alle jentene leker sammen blir det kaos.

Jente 1 og 2 fungerer svært godt sammen. De er like av lynne og liker de samme lekene. Foreldrene til jente 2 ønsker at hun skal skjermes litt fra ståket i barnehagen, og at hun skal få ha en-til-en-lek med jente 1. Foreldrene til jente 3 opplever at deres jente blir utestengt av de to andre, og ønsker at barnehagen skal ta tak i inkludering. Jente 1 og 3 kan leke godt sammen noen ganger, men de er nokså ulike av personligheter. Jente 2 og 3 leker ofte godt sammen hvis det bare er de to. Jente 3 har likevel tendenser til å terkke seg unna etter en stund, hun trenger tid for seg selv. Jente 1 leker godt i grupper, men ikke når de blir 3. Hun lar seg lett lede, og det oppstår konflikter.

Som foreldre til en av disse jentene har vi måttet innse at det finnes ikke en løsning her som vi alle kan være enig om og som tjener alle jentenes ulike behov.

Som foreldre må dere også innse det. Og kanskje oppfordre deres datter til å finne andre venner. Kanskje ta opp med skolen om de kan hjelpe til med å trekke henne mot andre barn som er bra for henne og virker positive på henne, fremfor barn som blir destruktive i forhold til henne. Det er ikke alltid at kjemi og personlighet stemmer, og det nytter ikke en gang å argumentere seg ut av det. Kanskje trenger den jenta du fortalte om (Venninne 2) å forholde seg til bare den ene.

Så dere bør ta tak i deres datters situasjon, og se hvordan hun kan få det bedre. Men å lage en treer-gruppe av jenter er ikke nødvendigvis fasiten.

Takk for ett skikkelig svar. Jeg har sagt til min jente på 8 år, at hun får heller søke til andre, når hun vet at enkelte aldri innkludere mere enn en person av gangen, og kan ha en være og talemåte som er svært sårende. Hun har tatt hintet, og faller ikke den samme fella dag ut og dag inn. Det er lite eller ingen ting jeg kan gjøre for å endre andre barn sin atferd.

[Gjest også en mamma]

Takk for ett skikkelig svar. Jeg har sagt til min jente på 8 år, at hun får heller søke til andre, når hun vet at enkelte aldri innkludere mere enn en person av gangen, og kan ha en være og talemåte som er svært sårende. Hun har tatt hintet, og faller ikke den samme fella dag ut og dag inn. Det er lite eller ingen ting jeg kan gjøre for å endre andre barn sin atferd.

Jeg har også tatt for meg mitt barn og styrt henne i retning av barn som hun fungerer bedre sammen med. Og sagt rett ut om enkelte andre barn at det er noen hun er bedre tjent med å holde seg unna. Det er ikke nødvendigvis noe galt med verken de andre barna eller de andre foreldrene, men ikke alle fungerer like godt sammen.

[KinderEie]

Dette er ganske vanlig, og virker ubarmhjertig, skjønner veldig godt reaksjonen din! Flott at du fortelle jenta di at det finnes flere hun kan være sammen med. Som det ble sagt av en annen her, så kan vi ikke styre andre, hverken foreldre eller barn. Men vi kan lære barna våre hvordan de kan takle slike situasjoner. Jeg tror også at barna vokser på å ordne opp selv, selv om vi har lyst å beskytte dem mest mulig. Men hadde jeg overhørt de foreldrene som du nevner hadde jeg reagert. Da hadde jeg sagt at "der sitter mitt barn"

[Mandolaika]

Jeg har også tatt for meg mitt barn og styrt henne i retning av barn som hun fungerer bedre sammen med. Og sagt rett ut om enkelte andre barn at det er noen hun er bedre tjent med å holde seg unna. Det er ikke nødvendigvis noe galt med verken de andre barna eller de andre foreldrene, men ikke alle fungerer like godt sammen.

Slik er det jo også med oss voksne. Hvis du f.eks. ikke fungerer sammen med noen så holder du deg gjerne litt unna. Man må ikke på død og liv være sammen hvis det bare blir bråk.

[PieLill]

Min første forederiske tanke:

Kan du ikke få en eller annen solid plugg av gutt til å slå venninne1 flat og så kan du fortelle disse foreldrene at gutter er jo bare sånn...

Joda, når barna er små kan de klype, lugge og slå. Slik er småbarn. Men vi vil ikke de skal forbli slik, derfor gjør vi noe med det. Når ungene blir større finner de ut at de kan lyve. Slik er også barn, men det liker vi heller ikke og gjør følgelig noe med det.

Den adferden du beskriver synes jeg grenser mot motbydelig og jeg bør nok avstå fra å si hva jeg mener om foreldre som støtter slikt. Om venninne1 ikke ville sitte med henne mer burde hun som et minstemål selv ha flyttet.

Om du ikke kan spille på lag med foreldrene, tror jeg det beste er å hjelpe jenta di til å finne mer reale venninner med vettuge foreldre. Å lære seg hvem som bare er trøbbel, er nyttig selv om det er smertefullt.

Klassemiljø er absolutt noe å ta opp med kontaktlærer.

mvh