Hvordan hjelpe tenåringen vår til å få venner?

[Gjest mor og far her]

Jenta vår er 15 år og har vanskelig for å få gode venner. Hun er ofte alene, og sitter hjemme på data. Hun har selvfølgelig behov for å ha venner, og da tyr hun ofte til "dårlig" selskap når hun ikke finner de gode. Hva kan vi foreldre gjøre? Det har vært slik lenge. Nå har hun begynt på ny skole, og det ser ut til å fortsette i samme leia som før. Vet ikke hva slags signaler hun gir ut siden hun ikke er så populær blandt de andre. Hun er litt overvektig og har nok komplekser for det. Men hvordan hjelpe jenta, har vondt av at hun er så ensom. Hun vil jo ha venner. Hun sier at hun ønsker seg en liten jobb utenom skolen, men det er kanskje vanskelig for en 15 åring, hvis det ikke går på bekjentsskap. Hun har ingen spesielle interesser heller.

[Gjest plixi]

Kanskje hun burde ha en hobby. Hva med hund, så må hun gå tur hver dag, ha med hunden på dressurkuirs - og kanskje begynne med agility eller stille ut (junior handling). Det er godt selskap, fin mosjon og veldig sosialt og gøy. Vår 13-åring stiller nå den ene hunden vår på store, offisielle utstillinger - og oppnår bra resultater. Hun blir kjent med andre ungdommer som er interessert i hund og selvtilliten hennes øker for hver gang hun har oppnådd fine sløyfer.

[Gjest efoll]

Hund høres slett ikke så dumt ut. det er jo sånn at de som har hund eller barn med seg kommer i kontakt med folk.

Jeg kjenner meg litt igjen i jenta, jeg var litt sånn selv. Jeg gikk i tensingkor, og det ble min "redning", selv om jeg ikke var av de mest populære der heller. Jeg var også på fritidsklubb av og til, men da gikk jeg sammen med en venninne. Jeg var aldri helt alene, hadde stort sett en eller to venninner som var litt i samme "bås" som meg selv.

Det å finne noe hun ønsker å drive med utenom skolen må være en god ide.

Har hun veldig store problemer med de sosiale kodene hadde det kanskje vært lurt med en veiledning fra en psykolog som har peiling på ungdom?

[Gjest også en mor]

Jeg har sett flere unge som jobber i matvaren, de setter varer i hyllene. Det vil helt sikkert få henne til å føle seg mere verdifull med en jobb. Selvtillit er problemet har jeg inntrykk av. Selvbildet må styrkes. Kanskje hun kan være hjelpetrener for gøy? Hun har gått på en form for idrett?

[tiliti]

Jeg anbefaler 1 år på folkehøgskole før videregående.

[Mary Poppins]

Jeg anbefaler 1 år på folkehøgskole før videregående.

Man kan vel bare gå på folkehøyskole dersom man har gjort ferdig videregående? Eller har jeg misforstått?

[Gjest no nick today]

Man kan vel bare gå på folkehøyskole dersom man har gjort ferdig videregående? Eller har jeg misforstått?

trenger ikke ha gått videregående nei

[laban]

Man kan vel bare gå på folkehøyskole dersom man har gjort ferdig videregående? Eller har jeg misforstått?

Noen steder må man ha fullført videregående evt. være fylt 18. Men det finnes også folkehøyskoler som tar inn yngre på enkelte kurs.

[Gjest Susanna80]

Jeg hadde også vanskelig for å få venner, det var egentlig gjennom hele skoletiden. På ungdomsskolen hadde jeg heldigvis et par gode venner, og i 8. begynte en ny jente i klassen, så vi ble en liten vennegjeng på fire. Likevel følte jeg meg ensom og litt utenfor i klassen. Jeg var veldig sjenert og hadde vanskelig for å ta kontakt med folk. Da jeg begynte på videregående ble det verre, venninnene mine begynte på andre skoler, og det var noen fra klassen min som fortsatte der jeg begynte, men jeg ble veldig utenfor, jeg ble ikke kjent med folk, og jeg hadde en rolle som den stille og sjenerte. Derfor turte jeg ikke gjøre så mye ut av meg og det var vanskelig å bli kjent med folk. Jeg har aldri vært verken feit eller stygg, men har alltid følt meg som en outsider. Kanskje hadde jeg ikke kule nok klær?

Jeg begynte på ny skole året etter, og her fikk jeg en ny frisk start. Ingen kjente meg her, og jeg kunne være den jeg ville. Jeg var meg selv, men det var mer som at jeg turte å vise mitt egentlige jeg, og nå ble jeg kjent med folk :-)

Så ny skole kan hjelpe for mange.

Nå i ettertid har jeg blitt helt annerledes enn jeg den gang var. Hadde de jeg gikk i klasse med i 7. sett meg nå ville de fått hakeslepp. Nå er jeg mye mer utadvendt. jeg tør å snakke med folk... før var det mest enstavelsesord. Jeg var så redd for å bli avvist.. dårlig selvtillit osv.

Jeg tror det har litt med signala folk sender ut. Merker selv når jeg prater med sjenerte.

Det er liksom så vanskelig å komme innpå dem. De ser vekk, de svarer med enstavelsesord, så jeg forstår godt det kan være lett å gi opp å bli kjent med sånne om en ikke forstår.

Pga mine tidligere erfaringer har jeg lært meg å ikke gi opp, men komme under skallet på slike sjenerte slik at de har åpnet seg.

Du får si til datteren din at hun ikke må være redd for å åpne seg. Blikkontakt med dem hun prater med er viktig og et smil… At hun viser interesse når folk prater, men også at hun tør å prate om seg selv. Foreslå ting, for eksempel kino?

[kvitre]

Hva med å invitere noen hjem til dere? Ta kontakt med noen foreldre til noen potensielle venner og inviter og foreslå overfor hele familien på middag, grilling, kino, teater, bowling, badeland eller andre aktiviteter. Ellers kan du også foreslå at hun tar med noen hjem, ta en prat med foreldrene. Ta også kontakt med læreren om at dere er bekymret for dette, for det er viktig at skolen vet. Skolen kan gjøre mye, for eksempel sette igang gruppearbeid som lekse.

Ellers er sport ofte en kilde til vennskap. Har dere noe i nærheten? Og også andre lag og foreninger. Har tenåringen noen interesser?