En utrolig historie

[fei1365380229]

http://www.abcnyheter.no/node/50900

[rosered]

Det er bare så helt utrolig at det kan gå an!

[trk1365380645]

Går det an å være så dum?! Trodde rektorer måtte ha høyere utdannelse og i tillegg trengte en smule sunn fornuft og sosial kompetanse?!

ARGH!

[Gjest mij]

Jeg bare dumpet inn i denne tråden via 100 nyeste, og har absolutt ingen erfaring med adopsjon, men jeg ble ganske lang i maska av å lese den historien der. Det skulle ikke være mulig å være så kort i hodet....

[Mrs. Wallace]

Å hjelpe meg, blir både sint og oppgitt. Det er dessverre ikke den eneste dumme skolegårdopplevelsen jeg kjenner til - med skolepersonell som avsendere av fullstendig idiotiske utsagn.

[Calileo]

He, ja. Det var vel en av de mest plumpe utsagn jeg har lest om. den rektoren burde få premie i idioti. Sam sagt burde en forvente noe større sosial forståelse i fra en rektor. Tenk å rive ned så mye bare med en setning. Jeg hadde gått til ledelsen i kommunen tror jeg. Hadde det vært en lærer hadde jeg jo gått til rektor, men det blir jo litt vanskelig her. Håper bare noen sender rektor linken til denne artikkelen, skjønt jeg tviler på om det hjelper mot så bastant sosial inkompetanse.

[sant å si]

Er dette en sann historie hentet fra norsk skolehverdag, da?

Virker mer som en petit enn som en nyhet for meg.

[fei1365380229]

Er dette en sann historie hentet fra norsk skolehverdag, da?

Virker mer som en petit enn som en nyhet for meg.

Den er jo hentet fra nyhetene på startsiden.no. Men jeg er enig med deg, den er nesten for utrolig til å være sann.

[bangkok]

Jeg bare dumpet inn i denne tråden via 100 nyeste, og har absolutt ingen erfaring med adopsjon, men jeg ble ganske lang i maska av å lese den historien der. Det skulle ikke være mulig å være så kort i hodet....

Jo så "kort i hodet" går det an å være, tro meg , men lov til å være så "kort" burde det ikke være for for en som daglig arbeider med barn. Synes skoleverket har altfor dårlig kunnskap om utenlandsadopterte barn. Jeg synes også mange av dem har lite interesse for å sette seg inn i spørsmål som gjelder våre barn og kjenner jeg er lei av at det er vi foreldre som alltid må stå for undervisning av våre lærere.

[Gjest mij]

Jo så "kort i hodet" går det an å være, tro meg , men lov til å være så "kort" burde det ikke være for for en som daglig arbeider med barn. Synes skoleverket har altfor dårlig kunnskap om utenlandsadopterte barn. Jeg synes også mange av dem har lite interesse for å sette seg inn i spørsmål som gjelder våre barn og kjenner jeg er lei av at det er vi foreldre som alltid må stå for undervisning av våre lærere.

Jeg har ingen forutsetning for å inngå i en debatt om dette, men tror på det du sier.

[Helmi]

"Nå vil jeg ønske spesielt velkommen den utenlandske eleven som begynner hos oss i år!"

Her butter historien. Barnet hadde vel aller sannsynligst et norsk navn? Hvordan skulle rektor da plukke dette barnet ut som "utlending" ut i fra navnelisten?

Hvis barnet hadde et utenlandsklingende navn, tror jeg ikke at rektor ville ønsket henne spesielt velkommen som "utlending" uansett. Mange har jo navn som ikke høres norske ut.

Det er også ganske sikkert at hvis rektor hadde visst om at det skulle komme en utenlandsk elev til skolen, så hadde han visst mer enn at barnet ser asiatisk ut. Han eller læreren til ungen hadde nok hatt kontakt med foeldrene før skolestart - nettopp pga. dette.

Dette høres ut som en særdeles oppdiktet historie.

[Gjest ikke akkurat nå]

Jo så "kort i hodet" går det an å være, tro meg , men lov til å være så "kort" burde det ikke være for for en som daglig arbeider med barn. Synes skoleverket har altfor dårlig kunnskap om utenlandsadopterte barn. Jeg synes også mange av dem har lite interesse for å sette seg inn i spørsmål som gjelder våre barn og kjenner jeg er lei av at det er vi foreldre som alltid må stå for undervisning av våre lærere.

''Jeg synes også mange av dem har lite interesse for å sette seg inn i spørsmål som gjelder våre barn og kjenner jeg er lei av at det er vi foreldre som alltid må stå for undervisning av våre lærere.''

Denne kjenner jeg så absolutt igjen! Det verste for meg er nok likevel at mange ikke er mottakelige for den 'undervisningen' vi gir. Jeg har selv opplevd dette fra Storebrors lærer, og hun er i tillegg venn av oss og fadder til gutten. Selv ikke skriftlige undersøkelser angående adoptivbarn er hun villig til å ta inn over seg.

[Gjest floria]

"Nå vil jeg ønske spesielt velkommen den utenlandske eleven som begynner hos oss i år!"

Her butter historien. Barnet hadde vel aller sannsynligst et norsk navn? Hvordan skulle rektor da plukke dette barnet ut som "utlending" ut i fra navnelisten?

Hvis barnet hadde et utenlandsklingende navn, tror jeg ikke at rektor ville ønsket henne spesielt velkommen som "utlending" uansett. Mange har jo navn som ikke høres norske ut.

Det er også ganske sikkert at hvis rektor hadde visst om at det skulle komme en utenlandsk elev til skolen, så hadde han visst mer enn at barnet ser asiatisk ut. Han eller læreren til ungen hadde nok hatt kontakt med foeldrene før skolestart - nettopp pga. dette.

Dette høres ut som en særdeles oppdiktet historie.

Sant nok. Det kan godt være dette er en oppdiktet historie for alt det jeg vet, men som adoptiv mamma har jeg,- og nok mange med meg opplevd komentarer på vegne av barna en ikke skulle tro oppegående mennesker kunne lire av seg.

Da vårt mørkhudede barn begynte på skolen presterte læreren å si på første skoledag at " det var så kosligt at de hadde fått en neger i klassen for det gav liksom klassen mer farge..." . Selv om vårt barn vet h¤n er mørkhudet :-) så var det ikke en neger h¤n så seg selv som denne dagen men som en spent " stor" førsteklassing.

[Gjest karens]

Sant nok. Det kan godt være dette er en oppdiktet historie for alt det jeg vet, men som adoptiv mamma har jeg,- og nok mange med meg opplevd komentarer på vegne av barna en ikke skulle tro oppegående mennesker kunne lire av seg.

Da vårt mørkhudede barn begynte på skolen presterte læreren å si på første skoledag at " det var så kosligt at de hadde fått en neger i klassen for det gav liksom klassen mer farge..." . Selv om vårt barn vet h¤n er mørkhudet :-) så var det ikke en neger h¤n så seg selv som denne dagen men som en spent " stor" førsteklassing.

Hjelpe og trøste!!

[Dorthe]

"Nå vil jeg ønske spesielt velkommen den utenlandske eleven som begynner hos oss i år!"

Her butter historien. Barnet hadde vel aller sannsynligst et norsk navn? Hvordan skulle rektor da plukke dette barnet ut som "utlending" ut i fra navnelisten?

Hvis barnet hadde et utenlandsklingende navn, tror jeg ikke at rektor ville ønsket henne spesielt velkommen som "utlending" uansett. Mange har jo navn som ikke høres norske ut.

Det er også ganske sikkert at hvis rektor hadde visst om at det skulle komme en utenlandsk elev til skolen, så hadde han visst mer enn at barnet ser asiatisk ut. Han eller læreren til ungen hadde nok hatt kontakt med foeldrene før skolestart - nettopp pga. dette.

Dette høres ut som en særdeles oppdiktet historie.

Og særlig når man vet at 1/3 av førsteklassingene i år ikke var etnisk norske, ellers så må det der ha vært inne i indre enfold.

[laban]

Historien er såpass utrolig og ulogisk at jeg tror - og håper - den er konstruert. Evt. at forfatteren har lett dypt i arkivet sitt og funnet noe fra fortiden.

Men det betyr ikke at det ikke lenger finnes voksne som kan trenge en påminnelse om at man kan tenke over hvordan man ordlegger seg, f.eks. overfor barn i den alderen. Spesielt besteforeldre kan ofte henge seg opp i at en klassevenninne ser ut til å være fra Kina og ikke fra det nye byggefeltet nederst i veien.

[sant å si]

Den er jo hentet fra nyhetene på startsiden.no. Men jeg er enig med deg, den er nesten for utrolig til å være sann.

En nyhet som ike har tids- eller stedsangivelse, er ingen nyhet. Det er en petit, et kåseri, et leserinnlegg eller hva som helst skrevet ut fra forfatterens fantasi og formidlingstrang. Det har ihvertfall ingen nyhetsverdi. Denne historien her minner meg mest om de småsnuttene (med tydelig kiosknovellepreg) som hun gamle damen (er det Christine hun heter?) skriver i ukebladet Hjemmet.

Når det er sagt: At det finnes mennesker uten gangsyn der ute, er vi vel alle klar over. At historien kan fungere som en illustrasjon på noe som (muligens) KUNNE ha skjedd, finner jeg mest sannsynlig. I så fall må det ligge kraftig tilbake i tid, slik jeg kjenner både lærerutdanningen og skolesystemet for øvrig.

Innlegget er følelsesladet og bærer preg av sterkt engasjement. ("Nå var hun ikke lenger jenta i det gule huset..") Jeg tror forfatteren av en eller annen grunn er sterkt engasjert i temaet adopterte og fordommer. Men her bommer han kraftig, av minst to grunner:

1. Er dette en beskrivelse av en reell hendelse, burde ikke rektor vært beskyttet gjennom anonymisering av tid, sted osv.

2. Er det ikke en reell situasjon, hadde teksten hatt adskillig større verdi dersom den omhandlet en litt mer realistisk problemstilling.

Slik den står her, har den klare likhetstrekk med den søtladne sangen "En spennende dag for Josefine". Den finner du her:

http://www.ellendahl.com/tekster/josefine.shtml

[simane]

MAKAN!!!!!!! Nå kjente jeg at jeg virkelig ble sint.

Vi har en nabo som er adpotert og er like gammel som min sønn. Jeg gleder meg til de to NORSKE guttene blir så store at de kan leke med hverandre.

[Gjest også en mamma]

Den er jo hentet fra nyhetene på startsiden.no. Men jeg er enig med deg, den er nesten for utrolig til å være sann.

Nei, det er ikke en nyhet. Det er bortimot et blogg-innlegg. Sannhetsgehalten kan være tvilsom. Historien kan være omskrevet og til og med oppdiktet.

[Gjest også en mamma]

Sant nok. Det kan godt være dette er en oppdiktet historie for alt det jeg vet, men som adoptiv mamma har jeg,- og nok mange med meg opplevd komentarer på vegne av barna en ikke skulle tro oppegående mennesker kunne lire av seg.

Da vårt mørkhudede barn begynte på skolen presterte læreren å si på første skoledag at " det var så kosligt at de hadde fått en neger i klassen for det gav liksom klassen mer farge..." . Selv om vårt barn vet h¤n er mørkhudet :-) så var det ikke en neger h¤n så seg selv som denne dagen men som en spent " stor" førsteklassing.

Hmm, jeg håper ikke jeg fornærmet moren til den nye gutten i klassen over gutten min. Hun blond og lys - gutten svært mørk. Jeg spurte om han var adoptert - men det var han ikke. Faren var derimot svært mørk, og gutten faren opp av dage. Men jeg hadde jo ikke sett faren, da.