utsatt skolestart er det uproblematisk?

[Gjest også en mamma]

Jeg har da ennå ikke vært borti et tilfelle hvor det har vært en ulempe å være eldst..? Barn som utsetter skolestart er jo stort sett født på slutten av året. Det gjelder også min sønn som har bursdag i romjula. Han blir jo ikke noe eldre enn de andre av den grunn, han er jo jamnaldring med barna født i januar og februar og dem er det flere av.. Han skulle egentlig startet på skolen nå i høst, 5,5 år gammel. Han leser , skriver og er vel av de som er lengst framme når det gjelder skolefag. Jeg er likevel veldig glad for at jeg valgte utsatt skolestart. Han er fortsatt bare 5,5 år og har det bedre i en hverdag preget av lek og kjente omgivelser i barnehagen... mener jeg. Vet at dette kan diskuterest og at mange vil være uenige med meg. Men poenget mitt er at jeg _aldri_ har opplevd det å være eldst som et problem i en klasse. Jeg ser bare fordelene med det. At min sønn fyller seks en uke før nestemann i barnehagen er det heller ingen der som funderer over...

PPT var aldri inne i b ildet da jeg søkte utsatt skolestart. Det ville ikke hatt noen mening heller. De ville ikke funnnet noen områder der han stod tilbake i forhold til de andre. Men som andre her sier så er det faktisk nok at vi som foreldre krver det. Om vi mener at det er det beste for barna å vente til de har fylt seks så veier det tungt!

Ett åpenbart problem vil det bli hvis de andre elevene erter fordi "du var ikke moden nok til å begynne på skolen så du måtte vente ett år". Akkurat DET har jeg vært borti et par tilfeller av, da jeg selv gikk på skolen. To barn som hadde utsatt skolestart ble ertet og betraktet som nesten tilbakestående siden de ikke hadde kunnet begynne på skolen til "rett tid".

Ungene er VELDIG bevisste på alder og når man begynner på skolen.

Og dessuten - jeg tror at mange foreldre utsetter skolestarten mest av hensyn til seg selv, og ikke av hensyn til barnet. Foreldrene syns skolestart er skummelt, og syns at barnet virker for lite, for umodent, og for uselvstendig. Men ved å utsette skolestarten bidrar man jo til å "holde igjen" barnet på et nivå som man selv føler seg komfortabel med.

[Gjest også en mamma]

Jeg er nettopp blitt "skole-mamma" selv og må si at jeg kjenner meg igjen i tankegangen til både deg og din venninne. Det å se på en liten 5-åring og tenke "ett år til skolestart" er skremmende og nesten uvirkelig. De fleste 5-åringer er langt i fra skolemodne.

Spesielt hvis barna sliter med f.eks. utrygghet, sosial tilpasning, konsentrasjon eller hva det måtte være. Da virker det helt vannvittig å tenke skolestart.

Min nybakte førsteklassing har fylt 6 år (født på sommeren), og jeg må si at det året fra han fylte 5 til han fylte 6 har vært som en revolusjon. Jeg vet jo ikke om det er alderen i seg selv, eller bare det å vite at det er siste år før skolestart, men ungene modnes. De aller fleste blir VELDIG klare til skolestart.

Det jeg prøver å si er at de utvikler seg utrolig mye på 1 år. Det er alt for tidlig nå å bestemme om fosterbarnet bør begynne på skolen neste år eller vente ett år. Jeg ville derfor ventet. Trekke inn PPT (hvis de ikke allerede er inne i bildet), og ha tett oppfølging av både PPT og barnehagen.

De er fagfolk, og de er vant til å se barn i alle aldre, og ikke minst vant til utviklingen. Det kan godt hende det vil være riktig for fosterbarnet til din venninne å utsette skolestart ett år. Men det kan også godt hende at hun plutselig gjør noen "sprang" i utviklingen, og er helt skolemoden allerede i april.

Som sagt - av egen erfaring ser jeg hvor enormt de utvikler seg etter fylte 5 år. De går i barnehagen og er med på "skolestarter-klubben" eller noe i den dur, og de bearbeides egentlig systematisk til skolestart.

For ett år siden var jeg alvorlig bekymret for skolestart. For min sønn slet med det sosiale i barnehagen, og var temmelig mye mamma-dalt og var utrygg og usikker i alle nye situasjoner.

Men sist uke begynte han på skolen, og allerede andre skoledag tok han skolebussen hjem alene. Han fikk hjelp av en større gutt og av bussjåføren, og greide å få med seg både skolesekk og seg selv. For ett år siden (ja bare for en måned siden) ville jeg aldri tiltrodd han en slik selvstendighet. Gjett om gutten var stolt da han kom av bussen. :-)

Dette ble ikke noe konkret råd. Bare egentlig å ta det med ro, ta tiden til hjelp, og få hjelp til å vurdere henne. Det er sikkert mange grunner til at jenta er i fosterhjem, og det kommer jo så mye an på hvordan hun har hatt det før, hvilken tilknytning hun har til moren / foreldrene, og så videre. Man skal ikke utelukke utsatt skolestart, men det er for tidlig å avgjøre det nå.